oss 150 kroner!
Mødre i Ceuta gråter i gatene, voldtekter tvinger kvinner til å flykte. Barneparker smurt inn i dritt. Ceuta er glemt i mediene, men marerittet fortsetter for lokalbefolkninga.
Vi har omtalt den organiserte invasjonen av den spanske eksklaven tidligere:
Vi har også stilt spørsmål om hvem som sto bak denne velorganiserte operasjonen:
Var invasjonen i Ceuta orkestrert av Mossad og CIA med Marokko som instrument?
Det er blitt stille om Ceuta de siste dagene. Vi får et inntrykk av at situasjonen er normalisert, men det er den så langt fra, hvis vi skal tro reportasjen nedenfor.
Vi bringer her en reportasje via ZeroHedge. Vi har tatt med et utvalg av videoene, resten finnes i originalen.
Spanske mødre i Ceuta gråter på direktesendt TV. Sykehusene er overfylte. Strender og parker som en gang var hus for familier, er nå friluftsleirer med søppel, avføring og provisoriske skur. Og den sivile garden har bekreftet minst 15 voldtekter siden massemigrantinvasjonen i slutten av juli – inkludert en 10 år gammel jente som angivelig ble overfalt av tre migrantbrødre.
Kvinner pakker sammen og forlater den spanske eksklaven. Lokale innbyggere beskriver en by som er forlatt av sin egen regjering mens statsminister Pedro Sánchez fortsatt er på ferie.
En mor brøt sammen på direktesendt TV denne uken, og beskrev den daglige terroren for tenåringsdatteren sin.
«Min 16 år gamle datter må dra overalt med faren sin eller med meg fordi migrantene fortærer henne. Jeg orker ikke mer. Jeg vil at de alle skal vekk», sa hun.
Hun la til: «Jeg er ikke rasist – barnebarnet mitt er av blandet rase, bestevennene mine er muslimer – men de kan ikke invadere oss. Det som er blitt værende her er det verste, det er mordere, voldtektsmenn, tyver».
Dette er realiteten to uker etter at anslagsvis 70.000+ migranter strømmet over fra Marokko til en by med omtrent 84.000 innbyggere. Mottakssentrene kollapset. Tusenvis – for det meste unge menn – ble igjen da mange andre kom tilbake. Strender ble standardbosetningen.
Lokalbefolkningen beskrev den raske forvandlingen av en gang så uberørte områder som Trampolín-stranden: «Vi kan ikke ta med barna våre til stranden, vi kan ikke dra. De er opptatt, de er fulle av skur, folk spiser der, kaster mat, det er fullt av klær, avføring, urin».
Barneparker over hele Ceuta har blitt dekket av menneskelig avfall av inntrengerne, selv om progressive stemmer fortsetter å hevde at alt er under kontroll og at «normaliteten» har returnert.
Infeksjonssykdommer, inkludert skabb og tuberkulose har økt kraftig. Ceuta universitetssykehus åpnet en beredskapsavdeling for katastrofer. En lege advarte om en «helsekatastrofe».
En lokal lege forsøkte å snakke med den spanske migrasjonsministeren Elma Saiz om sykdomsplagen som migrantene sprer, og som setter spanjolene i fare.
Saiz holdt en tale der han bokstavelig talt sa at «mangfold er vår største styrke».
Hun uttalte: «Jeg vil fremheve ansvaret, det samfunnsengasjementet og modenheten som innbyggerne viser. Ceuta er et sant eksempel på sameksistens. En by der ulike kulturer, tradisjoner og trosretninger sameksisterer. Og som over flere tiår har vist at det er en av dens største styrker».
En annen lege, nesten i tårer på TV, beskrev hvert sykehus som er overfylt, medisiner som går tom og ansatte som er redde for å bli angrepet. Hun sa at gatene, parkene og fotballbanene er fulle av migranter, og at hun er redd for å forlate huset sitt. Seksuelle overgrep øker. Den spanske regjeringen, sa hun, har forlatt sine egne borgere.
Garda Civil har nå bekreftet 15 voldtekter siden invasjonen. Den siste rapporterte saken involverte tre migrantbrødre som angivelig har forgrepet seg seksuelt på en 10 år gammel jente i Lisboa Street.
Tidligere rapporter omtalte flere mindreårige marokkanske jenter og minst én gutt som ble behandlet for seksuelle overgrep på sykehuset. Mange av disse mindreårige har sovet på gata.
To søstre, Yoli og María José, sa at de forlot byen med døtrene sine av frykt.
«Det vi går gjennom er veldig vanskelig, og det er veldig vanskelig å høre journalister rettferdiggjøre denne regjeringen, rettferdiggjøre alt. Vi orker ikke mer, vi føler oss ydmyket, tråkket under. Jeg har måttet ta døtrene mine ut av huset deres fordi regjeringen ikke gjør noe, fordi Pedro Sánchez er på ferie i La Mareta. Ingen bryr seg om oss», sa Yoli til nyhetsorganisasjonen Cuatro.
Andre kvinner beskrev at de trengte eskorte bare for å gå til inngangsdøren, eller at de våknet og fant en migrant i undertøy i sengen deres etter at han hadde klatret opp en balkong.
En innbygger rapporterte at en BBVA-bankfilial måtte stenge fordi sikkerhetsvaktene ikke lenger kunne garantere at kundene kunne ta ut penger etter at en vakt ble slått av en stor gruppe migranter mens han prøvde å stoppe ranet av en eldre kvinne.
En gravid kvinne beskrev familier som følte seg utrygge midt i migrantrelaterte kamper og etterlyste sterkere tiltak fra Spania.
Innbyggerne Pilar og Elena oppfordret myndighetspersoner til å besøke Ceuta og se situasjonen selv, og uttalte: «Vi bor her, vi kommer ikke bare for en helg», mens elitistiske venstreorienterte som satt i TV-studioer i Madrid hånet dem.
En annen lokal innbygger snakket med synlig fortvilelse i et gateintervju, og gestikulerte ettertrykkelig da hun beskrev den daglige frykten og tapet av et normalt liv for Ceuta-familier under den pågående okkupasjonen av offentlige rom.
Hun bemerker at hun føler at hun ikke kan forlate huset uten pepperspray fordi hun er redd for livet sitt, og legger til at den spanske politikeren «jævelen» har tillatt voldtektsmenn og dømte kriminelle å invadere og streife fritt.
Mødre fra Ceuta krever nå at skoleåret utsettes. «Jeg ville ikke latt datteren min komme alene på skolen», sa en av dem. En annen insisterte på at skolene selv «bør desinfiseres før noen barn får lov til å komme tilbake».
Alt dette kommer etter forrige helgs forsøk på en ny massekryssing. Hundrevis av migranter forsøkte å presse seg ut fra Castillejos. Spanske og marokkanske sikkerhetsstyrker slo dem tilbake med tåregass og en tung innsats. Oppfordringer om en ny bølge 15. august hadde sirkulert mye på nettet.
Tusenvis av de som ble igjen fra den første bølgen holder nå masseprotester på strendene og krever asyl og overføring til det europeiske fastlandet. Frivillige organisasjoner skal visstnok ha bidratt til å produsere skiltene. Det snakkes om en sultestreik.
Hvite liberale kvinner som melder seg frivillig for NGO-ene fortsetter å ønske de nyankomne velkommen og hjelpe dem på bakken i Ceuta, og støtter åpent okkupasjonen mens lokale mødre flykter.
Hva søker de asyl fra? Dette er ikke folk som flykter fra et land som er knust av krig eller naturkatastrofer. Marokko er en stabil stat som mottar millioner av turister hvert år. Det overveldende flertallet er økonomiske migranter som søker bedre muligheter, ikke flyktninger.
Opptak viser nyankomne som lander på sanden og umiddelbart roper «Allahu Akbar».
Leirer av papp og plast fortsetter å utvide seg langs kysten, komplett med fotballkamper og klesvasksnorer på det som en gang var den spanske stranden.
Migranter har også satt opp en improvisert moské på selve El Trampolín-stranden.
Gjennom hele krisen insisterte spanske regjeringstalspersoner og store deler av den tradisjonelle mediene på at nesten alle migrantene hadde returnert til Marokko, og at «rimelig normalitet» var gjenopprettet. Venstreorienterte stemmer gjentok replikken.
Realiteten på bakkenivå – bosetninger som ser permanente ut, daglige protester for asyl og innbyggere som er for redde til å la døtrene sine komme ut – viser noe annet.
Ceutas kvinner stemmer med føttene. Familier sender barn til fastlandet. Parker og strender som tilhørte lokalbefolkningen for to uker siden, gjør det ikke lenger.
Agendaen for åpne grenser som over natten forvandlet en spansk enklave til en tredjeverdensleir, forsvares av de samme stemmene som hevdet at problemet allerede hadde løst seg selv.
Så langt denne kilden. Så langt vi kan se er beskrivelsene riktige. Vi opprettholder vår antakelse om at denne krisa er orkestrert.
