Datasentre vil sluke dobbelt så mye strøm som myndighetene tror

Slår alarm om 116 datasentersøknader: – Heilt «Joker Nord». Datasentera kjem til å sluke dobbelt så mykje straum som styresmaktene trur, viser ein ny rapport. Samstundes veks den folkelege motstanden. Dette skriver NRK. Siri Hermo kommenterer.

Når kommunedirektører og Statnett fortviler over «vill vest» og over 116 søknader i strømkøen, later NRK og resten av pressen som om dette er et lokalt luksusproblem eller en naturkraft vi bare må tåle.

Media nekter å nevne elefanten i rommet:

Årsaken til at Norge ikke kan stanse disse utenlandske strømslukerne, er låst fast i EØS-avtalens hensynsløse regelverk om likebehandling, fri etableringsrett og den lovpålagte tilknytningsplikten.

Den alltid førende lojalitetsplikten, EØS-avtalens Artikkel 31 (og EØS-lovens § 2) sikrer fri etableringsrett. Det betyr at norske myndigheter har strengt forbud mot å diskriminere eller nekte utenlandske selskaper å etablere seg på lik linje med norske bedrifter.

Etter Energilovens § 3-4, som er harmonisert og underlagt EUs energimarkedsdirektiver via EØS, har Statnett og de regionale nettselskapene en lovpålagt tilknytningsplikt.

Dersom en kommersiell aktør – enten det er TikTok, Google eller en utenlandsk kryptomillionær – oppfyller de tekniske kravene og ber om strøm, har norske myndigheter juridisk plikt til å bygge ut nettet og levere strømmen. Hvis Statnett sier nei til en moden søknad, bryter de loven.

Den uavhengige Reguleringsmyndigheten for energi (RME) håndhever denne plikten her til lands etter instrukser fra EUs energibyrå ACER, mens overvåkningsorganet ESA passer på at EØS-avtalen som helhet følges.

Ved brudd risikeres dramatiske sanksjoner og tvangsmulkter.

Når politikere og kommuner prøver å rope på nasjonale lisensordninger eller strenge restriksjoner for å prioritere tradisjonell norsk industri framfor datasentre, rykker regjeringen og embetsverket raskt ut og advarer om at dette er «EØS-stridig».

Systemet krever at det er «først til mølla» på kraften, uavhengig av om det tjener den norske offentligheten eller ikke.

Sviket mot norske strømkunder (Husmannskontrakten):

EØS-avtalen tvinger oss til å behandle strøm som en ren vare på et integrert marked.

Når 116 datasentre krever enorme mengder kraft, sprenges kapasiteten i nettet.

Resultatet?

Norske husholdninger og vanlige forbrukere må betale milliarder i økt nettleie for å finansiere den massive nettutbyggingen som disse gigantiske datasentrene krever.

Vi betaler altså gildet for at multinasjonale selskaper skal sluke kraftoverskuddet vårt, drive opp strømprisene og sende profitten skattefritt ut av landet.

Media gjør ikke jobben sin – De tåkelegger:

Når NRK og Sogn Avis skriver om investeringer på en milliard kroner og «vill vest», unnlater de bevisst å stille de kritiske spørsmålene:

– Hvorfor har ikke kommunene eller staten lov til å sette foten ned og verne om sin egen kraft?

– Hvorfor tvinges Statnett til å godta søknader selv om tålegrensen er nådd?

Svaret er at døra er låst innenfor EØS-rammeverket.

Akkurat som med ACER/RME og utenlandskablene, har norske politikere skrevet under på en avtale som fjerner den politiske styringsretten over arvesølvet vårt.

Folket må få vite sannheten:

Vi kan ikke regulere oss ut av denne datasenter-krisen så lenge vi er underlagt EØS-avtalens krav om fri flyt og markedslikebehandling.

Den eneste måten å stoppe denne voldtekten av det norske kraftsystemet på, er å si opp avtalen.

Media og politikerne snakker seg varme om «grønn industri», men de mørklegger det faktum at disse gigantiske datasentrene og batterianleggene ikke bare støvsuger nettet for strøm.

De sluker også enorme mengder av det mest verdifulle vi har:

Rent, kaldt ferskvann og kommunalt drikkevann.

Akkurat som med strømmen, er ferskvannet vårt i ferd med å bli ofret på globaliseringens alter, og det skjer under nøyaktig de samme juridiske EØS-mekanismene.

For at tusenvis av servere som driver med kunstig inteligens (KI), TikTok eller krypto ikke skal smelte ned, må de kjøles kontinuerlig.

Mange av de største anleggene bruker såkalt evaporativ kjøling. Det betyr i praksis at millioner av liter ferskvann fordampes rett ut i atmosfæren hver eneste dag.

Internasjonale rapporter viser at datasentre globalt sluker så mye vann at det truer drikkevannsforsyninger.

Produksjon av battericeller krever enorme mengder vann til kjemiske prosesser, vasking av katodematerialer og kjøling av produksjonsutstyret.Det er snakk om industrielle mengder som belaster lokale vannverk til bristepunktet.

Gjennom EØS-avtalens hoveddel om fri etableringsrett er vi låst til markedsprinsipper og likebehandling for næringsaktører.

Selv om den norske vannforskriften (som innlemmer EUs vanndirektiv) primært forvaltes av Klima- og miljødepartementet, betyr EØS-jussen at dersom en kommune har ledig kapasitet i vannettet, kan de ikke juridisk nekte et utenlandsk datasenter tilgang til vannet hvis de samtidig leverer vann til annen lokal industri eller innbyggere.

EØS-avtalens grunnleggende regler om fri etableringsrett gjør det ulovlig å prioritere lokalbefolkningens langsiktige drikkevannsbehov foran multinasjonale selskaper som vifter med milliardinvesteringer.

Når disse anleggene kobler seg på, må kommunene iverksette enorme og kostbare utvidelser av vann- og avløpsnettet for å takle de enorme volumene.

Hvem betaler?

Siden kommunene har strenge regler om selvkost, blir denne gigantiske regningen veltet rett over på vanlige folk gjennom skyhøye kommunale vann- og avløpsgebyrer.

Vi betaler altså først milliarder over nettleien for å bygge ut strømnettet til dem, og deretter betaler vi over kommunale avgifter for at de skal få bruke drikkevannet vårt til å kjøle ned serverne sine.

Det foregår en total plyndring av de norske fellesressursene.

– Først ga politikerne bort arvesølvet og den billige strømmen vår gjennom Energipakke 3, ACER/RME.

– Så koblet de EUs klimapolitikk på EØS, via Protokoll 31 i 2019 slik at energi og klima smelter sammen i pakke 4.

Når juss, energi, klima og vann smelter sammen under EØS-retten, forsvinner den siste rest av vår nasjonale styringsrett.

Nå ofrer de det rene ferskvannet og drikkevannet vårt til multinasjonale giganter også, der EUs digitale fremtid presses frem via pakke 5.

Media later som om dette er et spørsmål om ‘lokal næringsutvikling’, men sannheten er at norske myndigheter har fraskrevet seg retten til å si nei.

Innenfor EØS trumfer kapitalens frie etableringsrett og EUs markedskrav hensynet til norsk natur og norske innbyggere.

Først tok de strømmen vår med AMS-målerne og låste oss til de europeiske børsene via Energimarkedspakkene og ACER.

Når ferskvannet nå står for tur, rulles de nye, smarte vannmålerne ut for å oppfylle kravene i EUs nådeløse drikkevanns- og avløpsdirektiver.

Målet er krystallklart:

Full digital overvåking av hver eneste liter vann den norske befolkningen bruker, slik at markedskreftene og de utenlandske datasentrene kan prioriteres på bekostning av folket.

Det politiske spillet i Norge har nådd et bunnivå av uærlighet.

Høyre later som om de kan fikse prissmitten med ‘nettauksjoner’, og Rødt later som de kan stanse datasentrene med strengere nasjonale konsesjonsregler.

Jussen i EØS-avtalen viser at begge deler er en ren illusjon så lenge vi er underlagt fri flyt og markedslikebehandling.

Det virkelige nådestøtet mot det norske folkestyret er regjeringens ferske kraftstunt under parolen ‘Mer av alt – raskere’.

Med å opphøye EUs klimakrav til en ‘overstyrende allmenninteresse’, fjerner de Statsforvalterens innsigelsesrett og tvinger kommunene til å kapitulere.

Lokaldemokratiet er nå satt fullstendig sjakk matt for å bane vei for utenlandske strøm- og vannslukere.

Vi blir husmenn i eget land, overvåket i våre egne hjem.

Våre egne politikere fungerer som rene lensmenn for Brussel, og den bitre sannheten står igjen krystallklar:

Skal vi redde folkestyret, lokaldemokratiet og ressursene våre, må EØS-avtalen sies opp.

Siri Hermo