Arendalsuka: Skjuler at politikken er å hindre samfunnsdebatten

12. august 2026

arendalsuka 26 — Nå møtes rike folk som bruker andre folks penger for å feste med rike folk som bruker andre folks penger. KI-generert illustrasjon.

Vi har noen høytider i Norge. Men ingen kan måle seg med den politiske klassens dyrking av sin uimotsagte makt i varighet og omfang som med gjennom Arendalsuka. Uka er med «Hei, igjen, er det du, ja!». Der blir de enige alle de som bestemmer i Norge om at «Ja, vi er gode vi, vi skal bli enda mer enige og få enda mer gjennomført».

Dandert av de maktesløse som betaler i dyre dommer for å tro at de på Arendals torg endelig får gjennomslag for sin motpolitikk. Uka med politikk skjuler at det viktigste verktøyet for å få gjennomslag for politikken i hverdagen, er å sørge for at de som er uenige ikke slipper til. At de utelukkes fra debatten.

Hvem som helst kan kjøpe en standplass etter størrelsen på lommeboka si. Resultatet er likevel maktkonsolidering for de som styrer Norge. Først og fremst med styrking av illusjonene om demokrati og samfunnsinnflytelse. De grunnleggende diskusjonene om den politiske, økonomiske og militære politikken uteblir.

Uka med politikk skjuler det viktigste verktøyet for å få gjennomslag i hverdagen: å sørge for at de som er uenige ikke slipper til. De utelukkes fra debatten gjennom et omfattende antiautoritært juridisk system med lover og overvåkende statsorganer.

De viktige sakene er borte

De store politiske spørsmåla er ikke til diskusjon på Arendalsuka.

Norges aktive deltaking i krigen i Ukraina diskuteres mindre enn tidligere krigsdeltaking i Jugoslavia, Afghanistan og Libya.
Ikke om skjerping av konflikten med nabo Russland.
Ikke om sikring av oljeformuen som varig sikring av Norges infrastruktur uavhengig av et gjeldskrakk.
Ikke om å stanse nedbygginga av folketrygden.
Mange tiårs knebling for å hindre en debatt om innvandring og integreringspolitikken lykkes også i Arendal.
Å se boligpolitikken fra et annet synspunkt enn boligutbyggernes og medienes er utenkelig.
Ikke om å øke demokratiet med folkeavstemninger om de viktige sakene – og dermed ta makt fra politikerklassen og partikartellet.

Arendalsuka skjuler kampen mot samfunnsdialogen

Eliten, den økonomisk herskende klassen og deres ensidige medier, er opprørt over alle motforestillinger de nå møter. Medienes debattledere klarer ikke å stanse motforestillingene som via sosiale medier lurer seg unna debattredaktørenes portvaktfunksjon. Det er som tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland har sagt: «Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt».

I stedet for diskusjon: Nekting, straff, avskjed

Den påståtte hensikten — dialog og samtale — gjelder ikke med dem en er uenige med. Den gjennomgående europeiske strategien er å sikre seg tilslutning ved å fjerne muligheten for motforestillinger. Den store politiske samfunnsstrategien nå er å hindre dialog.

De som erklærer seg som venstreorienterte er mest ivrige på å hindre ytringer de ikke liker. Aldri har politikerklassens stat vært mer opptatt av å hindre motforestillinger. Diskusjoner avvises med stempling som konspirasjonsteoretiker, rasist, fascist, klimafornekter, putinist. Motforestillinger knebles med trusler om avskjed. Offentlige etater og biblioteker kan bare si: «Den taleren vil vi ikke ha».

Statens medium NRK har vedtatt en plattform for ensidig aktivisme om klimaspørsmål. Regjeringa har bedt Universitetet i Oslo gjennom C-Rex å utpeke, rundhåndelig, «statsfiender» til hjelp for PST.

*Fra Arendalsuka 2023. Dette var/er en rein løgn. UiS er i front for å hindre fritt ordskifte. Som å få fjerna ansatte som forsvarerer kvinner mot menn i kvinnegarderober. Foto: OBB/Politikus.*

På universitetene engasjerer rektorer og professorer seg i økende grad for å si opp kolleger som ikke uttrykker de vedtatte meningene. Det skjer inspirert av statlige etater opprettet for å motarbeide uønska ytringer, og av diskrimineringslover. Straffeloven har fått egen paragraf mot uønska ytringer, og Høyesterett nøler ikke med å sende folk i fengsel for ytringer.

Dette er eksempeler på et samfunn som er på veg bort fra ytringsfrihet. Et samfunn som ikke ser at det kopierer både nåværende og tidligere autoritære regimer verden over.

Innpakningen er å «la alle tanker blomstre i et mediemangfold». Målet for staten, mediene og politikerne er likevel: «Ingen motforestillinger». I strid med Grunnlovens § 100. Ufritt ord er på offensiven mens Fritt ord tier. Vraka Ap-politiker Hadia Tajik er blitt utnevnt til nytt styremedlem i Fritt ord med parolene kamp mot «antistatlige aktører eller antistatlige ekstremister» som «undergrave[r] legitimiteten til vårt demokrati».

Økende statlig styrt intoleranse

Filosof Einar Øverenget sa i Aftenposten 10.09.2018, at det på grunn av alle kravene om å nekte noen å ytre seg, at det «simpelthen [er] en økende anerkjennelse av intoleranse i samfunnsdebatten».

På de åtte åra som har gått, har det bare blitt verre. Arendalsuka endrer ikke på det. Den bidrar bidrar tvert imot til å legge til rette for å skjule at vi går mot tider for kraftig å innskrenke muligheten for å trekke alle med i debatten. De mektige er ute etter å ekskludere motforestillinger. Det blir ikke bedre vedtak av det. Det blir samfunn prega av uforsonlige konflikter som bare kan løses uten diskusjon, med…

Denne artikkelen ble publisert av Politikus.