oss 150 kroner!
Til Klassekampen forteller digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) at et konsesjonssystem for datasentre kan være EØS-stridig. Statsråden begrunner det med at et slikt tiltak vil innebære særregulering av industri.
Der kom den endelige, den skriftlige bekreftelsen på at Stortinget – herunder også det norske folkestyret – har abdisert.
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) innrømmer nå åpent overfor Klassekampen at regjeringen sitter handlingslammet i møte med de enorme datasentrene som spiser opp strømmen vår.
Hun slår fast at et særnorsk konsesjonssystem for å regulere datasentrenes strømforbruk «kan være EØS-stridig» fordi det bryter med markedsreglene.
Dette er nøyaktig det jeg har sagt hele veien, og som bl.a jussprofessor Finn Arnesen har dokumentert i sine tekster:
– Lojalitetsplikten til EUs indre marked er alltid førende, og handlingsrommet er en ren illusjon.
Han påpeker i sine tekster, at handlingsrommet på innsiden av avtalen er redusert til en mikroskopisk korridor (som kun tillater intern strømstøtte og tekniske justeringer).
Det tillater overhodet ingen inngrep i selve markedsmekanismene eller krafteksporten. Stortinget kan ikke vedta en særnorsk beskyttelseslov for folket uten at domstolene er forpliktet til å kaste den på gangen på grunn av forrangsprinsippet. Veien til nasjonal kontroll krever oppsigelse av avtalen; alt annet er politisk tåkeprat.
Her ser vi det jernharde edderkoppnettet i praksis:
EØS-retten krever fri etableringsrett og ikke-diskriminering.
Vi har ikke lov til å særregulere eller si nei til utenlandske datasentre fordi det «forstyrrer markedet».
ACER-regimet og markedsreglene påbyr Statnett å gi disse strømslukene plass i køen etter et blindt «først-til-mølla»-prinsipp, helt uten politisk skjønn.
Vanlig samfunnskritisk infrastruktur som lokale elbusser og vannverk må pent stille seg bak i samme kø. Disse anleggene sluker ikke bare kraften vår – de forsyner seg rått av drikkevannet og ferskvannet vårt også.
Et mellomstort datasenter bruker like mye vann som en liten by. De dytter dermed lokalsamfunnets vannkapasitet til bristepunktet.
Hvem er det som må betale for at vannverket må kjøpe rådyr strøm for å pumpe gratis ferskvann inn til den utenlandske storkapitalen?
Det er du og jeg det!
Protokoll 31 og Klimaavtalen fra 2019 låser oss til EUs krav om tvungen elektrifisering, der datasentre er fredet under merkelappen «grønn omstilling».
Under EUs overordnede taksonomi og klimarettsakter er den digitale transformasjonen (datasentre og KI) og den «grønne» omstillingen definert som uadskillelige tvillinger.
(Taksonomi betyr vitenskapen eller læren om klassifisering og systematisering av informasjon, objekter eller begreper. Ordet kommer fra de greske ordene taxis (orden/ordning) og nomos (lov/regel). Særlig kjent gjennom EUs taksonomi, som er et regelverk og klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som miljømessig bærekraftige. Red.)
Siden Norge juridisk har forpliktet seg til EUs klimaregnskap, krever jussen at vi må tilrettelegge for den infrastrukturen EU har bestemt at skal gjennomføre kuttene.
Å stanse datasentre blir dermed ikke bare et brudd på markedsretten, men motarbeider i praksis de klimavirkemidlene vi har underlagt oss via Protokoll 31.
Når en sittende statsråd må gå til avisen og si at vi ikke kan regulere industrien som tømmer kraftsystemet vårt fordi det strider mot jussen i Brussel, så er masken falt.
Grunnloven er satt konstitusjonelt sjakkmatt, Stortinget har abdisert, og uansett hvem du stemmer på, er det EØS-avtalens lojalitetsplikt som bestemmer.
Det finnes ingen trygg nødutgang på innsiden av denne avtalen – skal vi ta kontrollen tilbake, må avtalen sies opp.
