oss 150 kroner!
Mennesker lever ikke isolerte liv, men deler med andre. Mange dyr deler også med hverandre, men det dreier seg nesten utelukkende om individer i nær familie. Mennesket er unikt ved at det deler både med kjente og ukjente. Denne delingen har akselerert siden steinalderen og inkluderer nå det meste av kloden. Deling omfatter både det å gi, hjelpe og bytte ved frivillig samhandling.
Deling
Deling inkluderer alltid minst to parter og kan inndeles i to kategorier. Den kan være ensidig som en gave eller hjelp der det ikke kreves gjenytelse tilbake. Oftest forventes det likevel gjenytelse i en eller annen form senere (Marcel Mauss). Den andre kategorien er gjensidig deling ved et bytte der begge parter oppnår en subjektiv fordel. I hvert fall er det partenes mening i det delingen skjer. Byttehandel eller kjøp og salg på markedet er klassiske eksempler på gjensidig deling. Ved gjensidig deling er det som regel klart definert hva som byttes. Ingen dyr utenfor menneskeheten driver gjensidig deling (Matt Ridley).
Deling i form av lån er sammenlignbar med en gave dersom lånet ikke krever en gjenytelse eller lånet kan sammenlignes med en byttehandel dersom utlåner og låner blir enige om en konkret gjenytelse fra låneren.
Det er grunnleggende ved deling at den skjer frivillig. Dersom tvang (fysisk vold, trussel om fysisk vold elle bedrageri) inngår i et bytte, dreier det seg ikke lenger om frivillighet og samarbeid, men om ran, utpressing, svindel, dominans, ekspropriasjon, beskatning med mer. Dette er ulike former for parasittisme hvor den ene parten oppnår en fordel på bekostning av den andre parten. Det største problemet med deling er at den er sårbar for parasittisme og det er trolig årsaken til at deling med ukjente er svært uvanlig utenfor menneskeheten. Å overvinne denne sårbarheten har vært en av menneskehetens største triumfer.
Tid, ting og informasjon
Deling mellom mennesker skjer innenfor tre klasser. For det første deler vi tid med hverandre. Tid representerer den ultimate knapphet og forgangen tid kan vi ikke vinne tilbake. Tid er derfor alltid verdifull. Vi deler tid med andre gjennom vennskap, samliv, samarbeid, lek, oppmerksomhet, nærhet, omsorg, fellesskap, underholdning, dugnad, hjelp med mer.
For det andre deler vi konkrete ting. Eksempler er mat, klær, nyttegjenstander, kunst og mye mer. Penger inngår i denne klassen og hadde sitt historiske opphav i ting som var lett å bytte bort. Gull viste seg til slutt å være den konkrete tingen som lettest lot seg bytte mot andre ting og ble derfor et universelt byttemiddel (Ludwig von Mises).
For det tredje deler vi informasjon. Det dreier seg om kunnskap, data, opplysninger, rykter, samtale, argumentasjon og mye mer. Felles for informasjonsdeling er at formidlingen skjer ved hjelp av språk enten muntlig eller skriftlig.
Hvorfor begynte våre forfedre å dele med ukjente?
Evolusjonsbiologer og antropologer peker på at denne adferden ikke oppstod av ren, naiv godhet, men fordi den var en rasjonell strategi for å holde seg i live og for reproduksjon. I de tøffe miljøene på den afrikanske savannen var en isolert familie dødsdømt.
Felling av et stort dyr ga langt mer kjøtt enn én enkelt familie klarte å spise før det råtnet. Ved å dele kjøttet frivillig med andre familier i gruppen, ble det skapt en forpliktelse. En familie som kom tomhendt hjem fra jakt overlevde fordi andre familier delte av sitt overskudd (Joseph Henrich). Dette kalles resiprok (gjensidig) altruisme.
Menneskebarn skiller seg fra andre avkom ved at de er ekstremt hjelpeløse. En menneskemor har ikke nok tid til å beskytte, bære og mate et barn alene samtidig som hun skal samle mat. Våre forfedre utviklet en adferd der nær familie, naboer og venner brukte av sin tid til å passe og mate barna. Antropologen Sarah Blaffer Hrdy argumenterer for at denne felles omsorgen for barn bidro til at våre forfedre utviklet dypere empati og evne til å lese andres mentale tilstander (Theory of Mind). De som lærte å samarbeide om barna, fikk flere avkom som overlevde.
Dyr akkumulerer ikke ny kunnskap over generasjoner, men våre forfedre oppdaget at når man delte informasjon (hvordan lage en bedre pilspiss, hvor det finnes vann, hvilke planter som er giftige) med folk utenfor familien og gruppen, ble informasjonen testet, forbedret og formidlet videre. Jo større nettverk av mennesker som delte informasjon, desto smartere, mer teknologisk avansert og kunnskapsrik ble gruppen (Robert Wright). Grupper som isolerte seg og nektet å dele informasjon med andre, stagnerte og ble utkonkurrert eller utryddet av de mer åpne, delende nettverkene.
Ovenstående er mulige mekanismer som bidro til av våre forfedre begynte å dele med kjente og ukjente. Andre mekanismer kan ha vært viktigere, men det er uansett sannsynlig at disposisjonen for deling ble forankret i våre gener.
Velstand
Det er deling med kjente og ukjente som er årsaken til velstandsutviklingen blant mennesker. Siden deling per definisjon impliserer frivillighet, så har begge parter en antatt fordel av delingen eller byttehandelen (ex ante). Ellers ville den ikke skjedd. Privat eiendomsrett er en konsekvens av deling og tillater mennesker å teste ut tidsbruk, ting og informasjon i samvirke med både kjente og ukjente. Dette resulterte i kollektiv kreativitet (Matt Ridley).
(Ex ante er et latinsk uttrykk som betyr «i forkant» eller «før hendelsen». Det brukes mest innen økonomi, jus og prosjektanalyse for å beskrive forventninger, estimater eller vurderinger som gjøres før et tiltak settes i gang eller utfallet er kjent. Cambridge Directionary.)
Deling av tid, ting og informasjon med kjente og ukjente er et positivsum spill (Robert Wright). Dette førte til gradvis bedre ressursutnytting allerede i steinalderen. Befolkningene økte i antall av denne grunn. Men på grunn av den malthusianske felle var livet for enkeltindividene i det lange løp et nullsumspill fram til den industrielle revolusjonen.
Penger og skriftspråk særlig etter oppfinnelsen av trykkpressen akselererte den kollektive kreativiteten dramatisk og på begynnelsen av 1800 tallet brøt mennesker for første gang ut av den malthusianske fellen. Det skjedde først i England (Gregory Clark). Deling at tid, ting og informasjon er nå så stor at de fleste enkeltindivider på kloden er betydelig rikere enn våre forfedre selv om antall mennesker har økt dramatisk.
Økonomen George Gilders sammenligning av kapitalisme med gaveøkonomi er interessant i denne sammenheng. Entreprenører tester ut nye ideer (varer og tjenester) på markedet, men kan per definisjon ikke vite på forhånd om ideene er profitable eller ikke. Entreprenørenes investering i tid og ressurser er derfor en gave til forbrukerne uten krav om motytelse. Dersom forbrukerne liker den nye varen eller tjenesten, kan handel begynne med fordel for begge parter. Andre entreprenører investerer tid og ressurser på å forbedre godene. Resultatet er at godene har en tendens til å bli billigere og med bedre kvalitet. Det betyr at forbrukerne får mer verdi igjen for mindre motytelse og dette kan sies å representere en gratis gave fra entreprenørene på det frie markedet (Jörg Guido Hülsmann).
Fellesskap
Mange vil mene at det grunnleggende for mennesker er fellesskap og følelse av identitet. Fellesskap handler om systemer hvor individene føyer seg etter gruppen ofte gjennom sosiale sanksjoner eller plikter og at dette er menneskehetens triumf. Jeg er enig i at fellesskap er viktig og historien viser at fellesskapets grenser stadig har utvidet seg og inkludert flere mennesker. Men utvidelsen av fellesskap dreier seg om inklusjon av stadig flere mennesker hvorav de fleste er ukjente og bygger på vår unike tendens til å dele med ukjente gjennom frivillighet. Deling går derfor forut for fellesskapsutvidelse og skaper tillitt. Fotball VM viser hvor kraftfullt fellesskap er og uten delingens triumf gjennom historien ville dette fellesskapet med ukjente vært umulig.
Konklusjon
Mennesker er unike ved å dele tid, ting og informasjon både med kjente og ukjente og det er trolig forankret i våre gener. Både omsorg, hjelp og byttehandel er antakelig ulike sider ved den samme arvelige disposisjonen vi har for frivillig deling (direkte og indirekte resiprok altruisme). Dette førte til en positivsum økonomi først på befolkningsnivå og fra 1800-tallet også på individnivå for folk flest. Deling er sårbar for parasittisme og menneskehetens videre historie vil bli bestemt av styrkeforholdet mellom deling og parasittisme, og den største parasitten er staten.
Thanks for reading naess.halvor@gmail.com’s Substack! Subscribe for free to receive new posts and support my work.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Halvor Næss.
Halvor Næss (født 1957) er en norsk nevrolog og skribent.
Næss er utdannet ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, og er spesialist i indremedisin og nevrologi. Han er ansatt som professor ved klinisk institutt 1 ved UiB, og som overlege ved Haukeland Universitetssykehus.
