oss 150 kroner!
USA vurderer framtida til sin viktigste marinebase i Midtøsten etter iranske angrep
Den amerikanske marinen vurderer nå hva den skal gjøre med Naval Support Activity Bahrain (NSA Bahrain), hovedbasen for US Navys operasjoner i Midtøsten. Bakgrunnen er skadene basen skal ha blitt påført under krigen med Iran.
Dette går fram av en artikkel i The Epoch Times, publisert 10. september 2026, som bygger blant annet på et intervju med fungerende marineminister Hung Cao dagen før. Artikkelen er viktig fordi den bringer usminkede vurderinger fra nåværende og tidligere toppsjefer innen USAs militære apparat, og deres vurderinger er mildt sagt knusende.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herHung Caos beskrivelse av skadene er usedvanlig direkte:
“They blew the hell out of Bahrain.”
Uttalelsen er viktig fordi den ifølge artikkelen er en direkte offisiell amerikansk bekreftelse på at den sentrale amerikanske marineinstallasjonen i Bahrain faktisk er blitt rammet. Det hadde tidligere vært mulig å se skader gjennom åpne kilder og bilder, men amerikanske myndigheter hadde ikke formulert seg så tydelig om omfanget.
NSA Bahrain har i mange år vært selve navet for US Navys virksomhet i regionen. Basen er hovedkvarter for den amerikanske Fifth Fleet og har vært avgjørende for amerikanske operasjoner i Persiabukta, Rødehavet, Arabiahavet og de omkringliggende havområdene.
Ifølge artikkelen begynte Iran å angripe basen etter at USA og Israel innledet angrep mot Iran 28. februar 2026.
Det sentrale spørsmålet nå er derfor ikke bare reparasjon av bygninger og installasjoner. US Navy vurderer om det i det hele tatt er strategisk forsvarlig å fortsette å basere store deler av sin regionale militære infrastruktur på steder som ligger innenfor rekkevidde av iranske missiler og droner.
På spørsmål om marinen må reparere Bahrain-basen for å kunne opprettholde styrkene i området, svarer Cao:
“I have a task force that’s looking at that.”
Det innebærer at US Navy formelt vurderer alternativer for sin framtidige basestruktur i Midtøsten.
Amerikanerne har i praksis forlatt basen
Artikkelen gir også en interessant indikasjon på hvor alvorlig situasjonen er. Under et møte for marinepersonell 31. august spurte en kvinnelig marinesoldat som var blitt evakuert fra NSA Bahrain, om hun ville få tilbake personlige eiendeler som var blitt etterlatt på basen.
Chief of Naval Operations, admiral Daryl Caudle, svarte at marinen arbeider med en plan for å få eiendelene tilbake til personellet.
Men han gjorde samtidig klart at marinen ikke planlegger å vende tilbake til basen:
“anytime soon”
Det tyder på at dette ikke dreier seg om en kortvarig evakuering mens enkelte bygninger repareres. Bahrain kan i praksis ha mistet sin funksjon som normalt operativt hovedkvarter, i hvert fall på kort og mellomlang sikt.
Logistikksystemet er også rammet
Konsekvensene går dessuten langt utover selve basen.
US Navy hadde allerede måneden før opplyst til The Epoch Times at kamphandlingene hadde forstyrret de tradisjonelle amerikanske forsyningsknutepunktene i regionen.
Dette kom fram i forbindelse med situasjonen om bord på hangarskipet USS Abraham Lincoln. Mannskapet hadde vært under betydelig belastning etter flere måneder med kampoperasjoner i Midtøsten.
Marinen forsikret riktignok at mannskapet fortsatt hadde rent vann, sunn mat og fungerende klimaanlegg. Men opplysningen om at de tradisjonelle logistikkbasene var blitt forstyrret, peker mot et større strategisk problem:
USA har bygd sin militære maktprojeksjon i Midtøsten rundt et nettverk av relativt store, permanente baser. Dersom disse basene kan rammes gjentatte ganger av presisjonsmissiler og droner, blir hele den amerikanske operative modellen utfordret.
«Konstante målskiver»
Den tidligere marineinfanteristen og sikkerhetskonsulenten Jim Webb mener Caos uttalelser viser at USAs nåværende militære struktur i Midtøsten ikke lenger er bærekraftig dersom basene kontinuerlig kan angripes.
Han sier at situasjonen:
«er uholdbar uten å fortsette å være under angrep».
Webb går enda lenger når han vurderer muligheten for å forsvare Bahrain:
«Jeg tror ikke det er noen måte, du vet, på kort, mellomlang, eller potensielt til og med lang sikt, at vi kan forsvare et sted som NSA Bahrain tilstrekkelig, eller enn si resten av logistikkbasene der».
Det er en ganske vidtrekkende vurdering.
Han argumenterer altså ikke bare for at Bahrain er vanskelig å forsvare akkurat nå. Han mener at USA kanskje heller ikke på lang sikt vil kunne beskytte slike installasjoner tilfredsstillende.
Resultatet er at amerikanske soldater på disse basene blir:
«Konstante målskiver».
Petraeus: Basene «er ikke lenger levedyktige»
Enda mer oppsiktsvekkende er uttalelsene fra den pensjonerte generalen David Petraeus, tidligere sjef for US Central Command (CENTCOM).
I et intervju med The Cipher Brief måneden før sa Petraeus om de amerikanske militære utpostene i regionen:
“are no longer viable”.
Petraeus har selv ledet CENTCOM og kjenner derfor den amerikanske basestrukturen i Midtøsten fra innsiden.
Han peker på at den nåværende CENTCOM-sjefen, admiral Brad Cooper, i stor grad har ledet de siste kampoperasjonene på avstand, i stedet for fra CENTCOMs fremskutte hovedkvarter på Al Udeid Air Base i Qatar.
Dette er bemerkelsesverdig fordi Al Udeid gjennom mange år har vært et av USAs aller viktigste militære kommandosentre i regionen.
Petraeus forklarer hvorfor:
«Dette er et resultat av at iranerne har evner de ikke hadde før, når det gjelder antall droner og antall missiler med rekkevidden som kreves for å holde våre anlegg i fare og å slå dem og drepe soldatene våre og såre dem».
Her ligger kjernen i problemet.
Iran har ifølge Petraeus fått et tilstrekkelig stort antall droner og missiler med tilstrekkelig rekkevidde til at amerikanske baser ikke lenger kan betraktes som relativt sikre bakområder.
De er blitt en del av selve slagmarken.
Et fundamentalt skifte i den militære geografien
Artikkelen peker dermed på noe større enn skadene i Bahrain.
Den amerikanske basestrukturen i Midtøsten ble utviklet under forhold der USA hadde en enorm teknologisk og militær overlegenhet. Store flybaser, marinebaser, lagre, hovedkvarterer og logistikkknutepunkter kunne plasseres relativt nær potensielle motstandere.
Disse installasjonene gjorde det mulig å samle store mengder drivstoff, ammunisjon, fly, skip, personell og kommandosystemer på noen få steder.
Men nettopp denne konsentrasjonen blir en svakhet dersom motstanderen har mange nok presisjonsvåpen.
Petraeus’ formulering om at basene «are no longer viable» antyder derfor et mulig paradigmeskifte i USAs militære strategi i regionen.
Problemet gjelder heller ikke bare Bahrain. Han nevner indirekte hele infrastrukturen av amerikanske installasjoner, og artikkelen trekker spesielt fram Al Udeid i Qatar.
Dermed kan USA bli tvunget til å spre styrkene over flere og mindre installasjoner, flytte kommandoapparatet lenger unna Iran, øke bruken av mobile og maritime plattformer eller redusere den permanente militære tilstedeværelsen nær Persiabukta.
USA forsøker samtidig å slå ut Irans missilkapasitet
Artikkelen understreker at amerikanske styrker gjennom krigen har forsøkt å redusere denne trusselen.
USA har angrepet iranske:
- droner,
- missilutskytningsramper,
- våpenlagre,
- produksjonsanlegg.
Men til tross for disse operasjonene har Iran fortsatt vært i stand til å gjennomføre angrep.
Artikkelen opplyser eksempelvis at amerikanske styrker den siste uka skal ha angrepet ti tankskip knyttet til Iran, som gjengjeldelse for iranske missilangrep mot amerikanske krigsskip.
Det betyr at kampen om basene inngår i en større konflikt der begge sider forsøker å ramme motpartens militære og logistiske infrastruktur.
Det større poenget
Det mest interessante ved artikkelen er derfor egentlig ikke at en amerikansk base er blitt skadet. Det er hva amerikanske militære toppfolk selv sier at skadene betyr.
Tre uttalelser oppsummerer situasjonen:
Hung Cao:
“They blew the hell out of Bahrain.”
Jim Webb:
“constant targets.”
David Petraeus:
“are no longer viable.”
Til sammen peker disse uttalelsene mot at Iran-krigen kan ha demonstrert en strukturell svakhet ved USAs militære maktprojeksjon i Midtøsten.
USA har i flere tiår kunnet operere fra store permanente baser relativt nær sine motstandere. Irans kombinasjon av langtrekkende missiler og droner kan nå ha gjort denne modellen langt vanskeligere.
Bahrain blir dermed mer enn et spørsmål om en skadet marinebase. Det blir et eksempel på hvordan utviklingen innen relativt billige droner, ballistiske missiler og andre langtrekkende presisjonsvåpen kan endre forholdet mellom den makten som disponerer enorme utenlandske baser og den makten som kan holde disse basene under kontinuerlig ild.
Kommentar
Vi har valgt å gi et fyldig referat av denne artikkelen fordi den gir et usminket bilde av hva amerikanske toppmilitære mener om situasjonen for deres baser i regionen. De mer enn bekrefter det vi har referert fra kritiske medier.
