oss 150 kroner!
Berlins forsvarsutgifter vil øke med nesten en tredjedel ettersom Washington presser allierte til å ta på seg en større del av NATOs økonomiske og militære ansvar.
Av Nyhetsdesken i The Cradle.
Tysklands kabinett godkjente et utkast til føderalt budsjett 6. juli som øker Berlins militærbudsjett betydelig til 125 milliarder dollar, samtidig som kansler Friedrich Merz fremmer opprustningsarbeidet for å nå NATO-mål og svare på økende press for å styrke Europas militærmakt.
Forslaget øker forsvarsutgiftene med nesten en tredjedel, og øker militærbudsjettet til 125 milliarder dollar i 2027 fra 94 milliarder dollar året før, og militærutgiftene forventes å fortsette å stige til over 200 milliarder dollar innen 2030.
Budsjettutkastet bevilger totale føderale utgifter på over 633 milliarder dollar, hvorav en betydelig andel går til anskaffelse av nye våpen og modernisering av Tysklands væpnede styrker. Det øremerkes også 13,25 milliarder dollar i militær bistand til Ukraina i 2027, med en årlig støtte som forventes å synke til 9,7 milliarder dollar i de påfølgende årene.
For å finansiere økningen i utgifter planlegger Berlin omfattende nye låneopptak. Regjeringen forventer å ta opp 135,5 milliarder euro (rundt 155 milliarder dollar) i ny gjeld neste år, mens den bredere lånemyndigheten kan nå over 230 milliarder dollar for å finansiere militære oppgraderinger og lenge utsatte infrastrukturprosjekter etter år med finanspolitisk tilbakeholdenhet.
Budsjettutkastet går nå til parlamentet for endelig godkjenning, mens Tyskland presser på for å møte de nye militærbudsjettkravene som USA har presset på for sin «NATO 3.0»-visjon.
Denne utviklingen kommer samtidig som NATO-lederne forbereder seg på å møtes i Ankara til alliansens årlige toppmøte, hvor de forventes å fremme høyere militærutgifter, utvide våpenproduksjonen og opprettholde militær støtte til Ukraina.
Før møtet oppfordret NATOs generalsekretær Mark Rutte medlemslandene til å omsette økte forsvarsbudsjetter til konkrete militære kapasiteter, samtidig som han beskrev Turkiye som sentralt i alliansens fremtidige sikkerhetsstrategi.
Canada skal annonsere rundt 10 grunnleggere av en ny global forsvars-, sikkerhets- og motstandskraftbank, som har som mål å mobilisere opptil 133 milliarder dollar i «billig finansiering» til alliert forsvar under et rammeverk for «mellommakter».
Ottawa og europeiske allierte har utviklet initiativet samtidig som Washington presser NATO-landene mot større selvfinansiering og redusert avhengighet av USA, med Luxembourg planlagt som base og flere land, inkludert Sør-Korea og Tyskland, som enten vurderer å delta eller delta som observatører.
Tiltaket kommer midt i økende splittelser i alliansen ettersom USA intensiverer presset for «byrdeskifting» og europeiske stater begynner å utforske alternative sikkerhetsrammeverk utenfor Washingtons tradisjonelle sikkerhetsparaply.
Dramatisk økning av Tysklands gjeld
Den massive tyske opprustninga finansieres i all hovedsak gjennom en voldsom gjeldsøkning. Den tyske husholdningsøkonomien er feid til side.
Ny gjeld: Ca. €118,7–203,6 milliarder (avhengig av om man inkluderer spesialfond). Totalt planlegges det hundrevis av milliarder i ny gjeld frem mot 2030.
Det vil bli kutt som i sosiale utgifter, det er konkrete innsparinger for å tette et hull på ca. €34 mrd.
Pensjon og helse: Reduksjon i tilskudd til renteforsikring på €3 mrd og sykeforsikring på €1,8 mrd. Ytterligere kutt i rentetilskudd på opptil €3 mrd totalt er planlagt.
Wohngeld (bostøtte) og Elterngeld (foreldrepenger): Reform/kutt som skal gi €0,9 mrd i besparelser.
Utviklingshjelp (BMZ): Reduksjon på ca. 6%. Budsjettet for utvikling og humanitær hjelp er allerede kuttet betydelig de siste årene (nå laveste andel på 15 år).
Tysklands gjeldsgrad (offentlig gjeld som andel av BNP) forventes å øke fra dagens nivå rundt 62–66% til omtrent 68–75% innen 2030, avhengig av kilde og forutsetninger. Økningen er på ca. 5–12 prosentpoeng over perioden, drevet av den massive nye gjelden i 2027-budsjettet og framover.
Total ny gjeld 2027–2030: Regjeringa planlegger rundt €800–838 milliarder i ny låneopptak (inkl. kjernebudsjett + spesialfond for forsvar og infrastruktur). Dette er historisk høyt og hoveddriveren bak økninga i gjeldsgraden. Rentekostnadene forventes nesten å dobles til ca. €80,7 mrd i 2030.
Utgiftene alene på Tysklands gjeld klatrer fra dagens 40 milliarder euro til mer enn 80 milliarder euro i 2030. Dette er en dobling på bare tre år! Bare for rentene, ikke for tilbakebetaling. Slike økninger, bedre sagt eksplosjoner av rentebetalinger, historisk sett bare eksisterte i krigstid eller i tider med katastrofe.
Vi spurte Grok hvilke kilder som skal finansiere denne gjelda og fikk et opplysende svar:
Viktige aktører og institusjoner
- ECB og Eurosystemet: Har kjøpt store volumer gjennom QE (PSPP etc.) tidligere. Andelen har gått noe ned, men fortsatt sentral.
- Utenlandske sentralbanker og fond: Bl.a. fra Kina, Japan, Norge (Oljefondet), Midtøsten og Singapore.
- Store asset managers: BlackRock, Vanguard, State Street, PIMCO og andre globale fond.
- Forsikringsselskaper og pensjonsfond: Allianz (tysk), samt mange europeiske og internasjonale.
- Kommercielle banker: Mindre direkte eierskap enn før, men de handler mye i markedet.
- Andre: Investeringsselskaper, hedge funds og private investorer (også via fond).
Oljefondet og de vanlige mistenkte er med.
Krigspolitikken er naturligvis julekvelden for finanskapitalen, slik den alltid er. Og når BlackRock har forbundskansleren i Tyskland, kan de snart høste av den investeringa.
