oss 150 kroner!
De siste avsløringene om CIA-programmet MKUltra burde få alarmklokkene til å ringe også i Norge og Europa. Ikke fordi vi skal løpe etter alle teorier som finnes på nettet, men fordi historien nå en gang har vist oss hva stater er i stand til når hemmelighold, etterretning, militærmakt og medisinsk autoritet får arbeide uten demokratisk kontroll.
Den 30. juni 2026 holdt Representantenes hus i USA en ny høring om MKUltra, med krav om mer åpenhet rundt CIAs eksperimenter med såkalt tankekontroll. I høringen ble det vist til at mange dokumenter ble ødelagt da programmet ble avsluttet, noe som fortsatt gjør det vanskelig å få hele sannheten frem. National Security Archive advarte samtidig mot at saken reduseres til løs spekulasjon. De peker på at det fortsatt finnes reelle hemmeligheter rundt ansvar, omfang, forbindelser og skjulte forhold.
MKUltra var ikke science fiction. Det var et virkelig CIA-program. Mennesker ble utsatt for LSD, hypnose, isolasjon, psykisk press og andre metoder for å undersøke om menneskesinnet kunne brytes, styres eller manipuleres. Mange av dem som ble brukt, visste ikke hva de var med på. Dette var ikke fri forskning. Det var overgrep forkledd som sikkerhetspolitikk.
Og da kommer spørsmålet Norge helst ikke vil stille: Var vi bare tilskuere?
Det finnes ingen offentlig dokumentasjon som beviser at Norge formelt var en del av MKUltra. Det må sies tydelig. Men det finnes dokumenterte norske forhold som gjør spørsmålet legitimt. NOU 2003:33 gransket påstander om uetisk medisinsk forskning med LSD, elektroder og radioaktiv stråling på mennesker i Norge i perioden 1945 til 1975. Utvalget behandlet blant annet LSD-bruk ved Modum Bad og Lier sykehus.
Ved Modum Bad ble flere hundre pasienter behandlet med psykedeliske stoffer i perioden 1961 til 1976, ifølge en senere fagartikkel om programmet. Artikkelen beskriver også hvordan programmet i ettertid ble omgitt av kontroverser, blant annet påstander om CIA-forbindelser og skadevirkninger. NOU-en slo ikke fast at CIA finansierte norske LSD-prosjekter, men den viser at slike påstander var alvorlige nok til å bli gransket.
Det burde være nok til å kreve full åpenhet.
For dette handler ikke bare om ett amerikansk program. Det handler om et helt vestlig sikkerhetsklima under den kalde krigen. NATO-land samarbeidet tett. Etterretningstjenester delte informasjon. Militærmedisin, psykiatri, farmasi og sikkerhetspolitikk befant seg ofte i samme mørke korridor. Å tro at Norge og Europa var helt uberørt av denne tankegangen, er naivt.
Europa var heller ikke et uskyldig laboratorium. LSD ble utviklet i Sveits. Psykiatriske miljøer i flere land eksperimenterte med nye metoder. Canada hadde dokumenterte CIA-tilknyttede forsøk ved Allan Memorial Institute, omtalt av National Security Archive som del av den bredere historien om CIAs adferdskontrollprogrammer. Når slike metoder kunne finne sted i et vestlig demokrati, hvorfor skal vi da automatisk anta at alt var rent og etisk forsvarlig i Europa?
Det farligste med MKUltra er ikke bare hva som skjedde den gang. Det farligste er mønsteret. Først kommer frykten. Så kommer fiendebildet. Deretter kommer hemmeligholdet. Til slutt kommer ekspertene som forklarer at dette er nødvendig for rikets sikkerhet. Da er veien kort fra beskyttelse av samfunnet til overgrep mot enkeltmennesket.
Norge må derfor stille krav om en ny, åpen gjennomgang av all historisk forskning knyttet til LSD, psykiatri, militærmedisin, krigsbarn, soldater og mulig utenlandsk etterretningskontakt. Arkiver må åpnes. Journaler må undersøkes. Internasjonale forbindelser må kartlegges. Ikke for å lage hysteri, men for å rydde opp.
For et demokrati som ikke tør å granske sin egen mørke historie, er ikke så sterkt som det later som.
I dag lever vi i en ny tid med kunstig intelligens, digital overvåking, psykologiske operasjoner, påvirkningskampanjer og militær informasjonskrig. Metodene er mer moderne, men spørsmålet er det samme: Hvem kontrollerer dem som vil kontrollere menneskers tanker?
MKUltra viser oss hva som skjer når staten får eksperimentere i mørket. Da blir pasienter, soldater, fanger og sårbare mennesker redusert til materiale. Menneskeverdet blir et redskap. Samvittigheten blir et hinder. Demokratiet blir en fasade.
Derfor angår MKUltra Norge. Derfor angår det Europa. Ikke fordi alt er bevist, men fordi nok er dokumentert til at vi ikke lenger kan se bort.
Når makten eksperimenterer med menneskesinnet, er det ikke bare ofrene som skades. Hele samfunnet forgiftes.
MKUltra: CIAs kontroversielle sinnskontroll-program – hva er avslørt og hva skjer nå?
Av redaksjonen i steigan.no.
Project MKUltra er et av de mørkeste kapitlene i CIA sin historie. Fra 1953 til tidlig på 1970-tallet drev den amerikanske etterretningstjenesten et hemmelig program for menneskelige eksperimenter med mål om å utvikle metoder for sinnskontroll, avhør og atferdsendring. Programmet ble avslørt på midten av 1970-tallet og har siden vært et symbol på myndighetsmisbruk under den kalde krigen.
Omfattende og uetiske eksperimenter
MKUltra involverte over 80 institusjoner – universiteter, sykehus, fengsler og farmasøytiske selskaper – og finansierte rundt 149 subprosjekter.
Metodene inkluderte:
- Administrering av høye doser LSD og andre stoffer (meskalin, MDMA, heroin m.m.) på intetanende personer.
- Elektrosjokk, hypnose, sensorisk deprivasjon, isolasjon og psykologisk tortur.
- Testing på sårbare grupper som psykiatriske pasienter, fanger, soldater og sivile – ofte uten samtykke.
Målet var å finne et «truth serum», skape forvirring hos fiender eller utvikle teknikker for hjernevasking. Inspirasjonen kom blant annet fra frykt for sovjetisk og kinesisk «brainwashing» under Koreakrigen. Et kjent offer var forskeren Frank Olson, som døde etter å ha fått LSD uten å vite det i 1953.
I 1973 beordret CIA-direktør Richard Helms og programleder Sidney Gottlieb ødeleggelse av de fleste dokumentene, noe som gjorde full innsikt vanskelig.
Avsløringa
Programmet kom for alvor frem i lyset i 1975 gjennom Church Committee i Senatet og Rockefeller Commission under president Gerald Ford. Nye dokumenter dukket opp i 1977 via FOIA-forespørsler – rundt 20 000 sider med finansopplysninger som hadde blitt feilarkivert. Senere deklassifiseringer, inkludert en stor samling på over 1 200 dokumenter i 2024–2025, har gitt ytterligere detaljer.
LES: The Cold War and Project MK-Ultra.
Siste nytt: Kongresshøring i juni 2026
Interessen er fortsatt høy. 30. juni 2026 arrangerte Task Force on the Declassification of Federal Secrets i Representantenes hus en høring ledet av rep. Anna Paulina Luna (R-Fla.). Tittelen var «Mind Control and Accountability: Uncovering the Truth of the CIA’s MKULTRA Project».
Les: U.S. Gov’t Ran Experiments on Prisoners of War in U.S. Custody, Declassified CIA Docs Confirm
Under høringa ble ødeleggelsen av filer kritisert sterkt, og det ble krevd mer transparens for å gjenopprette tillit til myndighetene. Vitner som journalist Stephen Kinzer og Tom O’Neill la frem historien om cover-up og programmets omfang. En tidligere CIA-offiser uttalte at han ikke tror forskninga stoppet helt da programmet offisielt ble avsluttet.
Les. Documents Reveal Just How Crazy The CIA’s MKULTRA Mind-Control Program Really Was
Luna har beskrevet aktivitetene som «horrifying» og krevd større ansvarlighet. Høringen understreker at mange spørsmål fortsatt står uløst på grunn av de tapte dokumentene.
MKUltra førte til strengere regler for menneskelige eksperimenter og presidentielle forbud mot testing uten informert samtykke.
Selv om de fleste offisielle filer er borte eller deklassifisert, fortsetter forskere, journalister og Kongressen å grave. Nyere dokumenter bekrefter blant annet tester på nordkoreanske krigsfanger, og debatten om full transparens er langt fra over.
Kilder: CIA FOIA-arkiv, Senate Intelligence Committee-rapporter, National Security Archive, samt kongresshøringa 30. juni 2026.
Pågår dette fortsatt? Naturligvis pågår det fortsatt, men metodene er blitt langt mer avanserte og sannsynligvis langt farligere.
