oss 150 kroner!
Påtalemyndigheten la til grunn at angrepet 25. juni i Oslo i 2022 var en terrorhandling og la ned påstand om 30 års forvaring, lovens strengeste straff, da rettssaken ble avsluttet 16. mai 2024. Aktor fikk medhold i tingretten og den 4. juli 2024 ble Zainar Matapour, en iransk kurder med norsk statsborgerskap, dømt for grov terror. I domspremissene ble det lagt til grunn at angrepet var rettet mot skeive.
Det heter i dommen i avsnittet 2.5.2 Om A hadde til hensikt å «skape alvorlig frykt i en befolkning»:
«Videre er det etter rettens syn ikke tvilsomt at angrepet var rettet mot skeive. Formålet var både å drepe så mange skeive som mulig og å skape alvorlig frykt hos skeive for øvrig».
Vi har tidligere antydet at dette neppe holder mål:
Da hadde vi ikke lest dommen. Det har vi nå og vi må konkludere med at rettens motivutredning ganske enkelt ikke henger på greip.
Rettens utredning av motivet
Nedenfor gjengir vi den vesentlige delen av det tingretten sier om motivet. A er Matapour, N3 er Arfan Bhatti:
«A skjøt og drepte to personer, B og C. Han avfyrte også en rekke andre skudd på kort hold mot menneskene på utestedene Per på Hjørnet og London Pub. Skuddene traff og skadet D, E, F, G, H, I, J, K og L. Retten er ikke i tvil om at det dreide seg om overlagte drap og drapsforsøk, og at inngangsvilkåret i strl. § 131 første ledd jf. strl. § 275 er oppfylt.
Videre er det etter rettens syn ikke tvilsomt at angrepet var rettet mot skeive. Formålet var både å drepe så mange skeive som mulig og å skape alvorlig frykt hos skeive for øvrig. Retten skal gi noen eksempler fra faktum som underbygger dette.
A sverget troskap til IS før angrepet. A hadde også IS-materiale på sin MacBook. Hans nære venn N3 hadde også gjenstander hjemme hos seg som klart indikerte at han sympatiserte med IS. Sakkyndig Thomas Hegghammer har forklart at skeive anses som legitime mål av IS.
Handlingene skjedde natt til lørdagen hvor den store Pride-paraden skulle gå i Oslo. Byen var full av feststemte Pride-deltakere og skytingen fant sted utenfor London Pub, som omtaler seg som Norges mest besøkte homsested. Det kan etter rettens syn utelukkes at dette var en tilfeldighet.
På to av telefonene til A ble det funnet bilder av politifolk som deltok i Pride-markering. Retten viser videre til meldingskorrespondansen i WhatsApp-gruppen fra juni 2022, hvor N3 sendte lenker om Pride, derunder programmet for Pride. Det er ingen tvil om at deltakerne i WhatsApp-gruppen hadde lite til overs for homofile, uten at retten ser det nødvendig å gjengi konkrete meldinger om det her.
Videre viser retten til at N3 endret forsidebildet og profilbildet på sin Facebook-profil til et brennende regnbueflagg og et regnbueflagg med forbudsskilt og teksten «Be Natural», begge bildene med koranvers. Retten viser til gjennomgangen i pkt. 2.4.3 ovenfor, og Sakkyndig Anne Likuskis oppsummering: Det ene koranverset brukes av militante islamister for å legitimere drap på homofile, mens det andre sitatet sier at Allah vil straffe de homofile. Denne typen propaganda brukes blant annet av IS.
Retten vil også vise til at N3 i meldingene med E-tjenestens agent som utga seg for å være en IS-emir, skrev at målet for angrepet var «cream of kuffar», oversatt til «kremen av vantro». Disse meldingene ble skrevet etter angrepet, hvor det var kjent at Pride var rammet. Retten siterer noen av meldingene N3 skrev rett etter hverandre i denne sammenhengen, hvor det ikke er tvilsomt at han refererer til A:
he got bad time and got caught
The plan was further march to another place from where he started
And ultimately shahadah [martyrdom]
I mean he was going to attack another place from where he started
The other place was cream of kuffar [vantro]
I lys av både IS’ og N3s holdning til homofile fremstår det siterte som en nokså åpenbar referanse til homofile/skeive og Pride. Det fremstår som sannsynlig, uten at det er avgjørende for retten, at A etter skytingen utenfor London Pub skulle bevege seg videre til Pride Park, som lå et steinkast unna. Retten minner i denne sammenheng om at ikke ethvert moment i bevisvurderingen behøver å være hevet over rimelig tvil, men at det er vissheten om bevisresultatet etter en samlet vurdering som er avgjørende.
Som nevnt ovenfor, mener retten i lys av både ordlyden og uttalelsene i forarbeidene at den skeive delen av befolkningen utgjør en gruppe som klart omfattes av uttrykket «en befolkning» i § 131 annet ledd bokstav b.
Det er ikke et vilkår etter § 131 at formålet faktisk ble oppnådd. Men i lys av de mange forklaringene retten har hørt fra både de som var til stede den 25. juni 2022 og tidligere og nåværende ledere av Oslo Pride, N19 og N20, er det åpenbart at handlingene har skapt alvorlig frykt hos svært mange skeive.
N19 forklarte at Pride og paraden handler om å tørre å være åpen. Bare en liten andel av det skeive miljøet ble rammet direkte den aktuelle natten, men alle skeive vet hvor de var da angrepet skjedde. Veldig mange har kjent på frykt etterpå. Hun forklarte videre at mange opplevde det som trygt å være skeiv i Norge og Oslo i 2022 før angrepet, men at denne tryggheten forsvant for mange etter angrepet.
N20 forklarte at færre skeive tør å vise kjærlighet i offentlige rom, og færre tør å komme ut av «skapet». Færre møter også opp på Skeiv Ungdoms arrangementer fordi de ikke tør å delta. Også N20 understreket at hans inntrykk er at det ikke spiller noen rolle for folk om de var på London pub under skytingen eller ikke, fordi alle opplever at de ble skutt på og at deres identitet var målet for angrepet».
Dette står i dommen mot Matapour. Hva henvises det til? «Det ene koranverset brukes av militante islamister for å legitimere drap på homofile, mens det andre sitatet sier at Allah vil straffe de homofile».
Det henvises til to tekster som Arfan Bhatti (en kjent islamist med tilknytning til Matapour-saken) la ut på Facebook 14. juni 2022, like før angrepet 25. juni. nrk.no
Det ene er en hadith (ikke et koranvers, men en fortelling om Profeten Muhammeds ord/handlinger) som militant islamister bruker til å legitimere drap på homofile. Den sier i hovedsak at man skal drepe «den som gjør som Lots folk» (henvisning til homoseksuelle handlinger) og den det gjøres mot. Bhatti brukte denne som profilbilde sammen med et brennende regnbueflagg.
Det andre er et koranvers (fra historien om profeten Lot/Lut og folket i Sodoma og Gomorra) som handler om at Allah vil straffe dem som driver med slike handlinger. Bhatti la også ut et bilde av et brennende regnbueflagg med forbudsskilt og dette sitatet.
Dette stammer ikke fra Matapour
Dommen viser til disse to konkrete postene fra Bhatti som illustrerer det ideologiske hatet mot homofile i militant islamistisk tankegang – én som oppfordrer til menneskelig handling (drap), og én som handler om guddommelig straff. Dette er klassiske tekster som brukes i slike kretser.
Men kom Matapour sjøl med noe liknende?
Nei. Matapour la ikke ut tilsvarende koranvers eller hadither offentlig (som Bhattis Facebook-poster med hadith om drap på «Lots folk» og koranvers om straff). Det finnes ingen kjente eksempler på at Matapour selv postet eller delte slike religiøse tekster om homofile.
I retten nektet Matapour for at homofile/Pride var målet – han hevdet det handlet om sinne mot politiet, barnevernet og andre ting. Retten påsto likevel at angrepet var rettet mot skeive med terrorhensikt.
Retten bygde på en en angivelig «helhet av indirekte bevis» for å konkludere med at angrepet var et ekstremt islamistisk terrorangrep rettet mot skeive:
- Tilknytning til Bhatti og miljøet rundt ham (som hadde direkte hatytringer og koran/hadith-poster).
- Deltakelse i WhatsApp-gruppa der Pride ble diskutert negativt.
- Bilder av Pride-politi på telefonen.
- Negative reaksjoner på pro-homo muslimsk innhold.
- Valg av mål (London Pub-området under Pride-perioden) + troskap til IS.
I en dom som ender med 30 års forvaring og en Nasjonal minnedag for Pride og skeive er dette tynn suppe.
Hva om Matapour snakket sant om motivet?
Han hadde ikke noe å tape på å si sannheten om motivet sitt, dømt ville han bli likevel.
At mannen begikk terror og tok sikte på massedrap, er hevet over enhver tvil. Men hvis man la hans egen forklaring til grunn kan man tenke seg et annet narrativ. Han var rasende på barnevernet og staten og ville hevne seg. Via Bhatti fikk han religiøs forankring og fordi det var så mange folk i byen under Pride dro han dit for å drepe flest mulig «kuffar» – vantro.
Det er et fullt mulig alternativt narrativ, og det kan godt ha støtte i det som er kjent. Matapour har sjøl framhevet sinne mot barnevernet/staten som en sentral drivkraft. Han har nektet for at homofile/Pride var det primære målet, og sagt at han ville «treffe folk» generelt.
Men retten ønsket Pride-bevegelsens 22. juli
Rettsvesenets behov for å plassere det i en klar «hatkategori» mot ei beskyttet gruppe kan ha veid tungt, spesielt med den politiske og symbolske konteksten rundt Pride.
Når ei sak får så stor symbolsk verdi – nasjonal minnedag, massiv medieoppmerksomhet, politisk mobilisering rundt skeives sikkerhet – blir det et sterkt insentiv for både påtalemyndighet og domstol å ramme inn handlingen som et klart hatangrep mot den spesifikke gruppa, snarere enn en mer blandet «personlig radikalisert hevn + jihadistisk ideologi + målvalg for maksimal skade».
Retten ville ha en dom mot anti-Pride terror og fikk det. Dette er en politisk dom og det er etablert et kostbart apparat rundt dette narrativet. Retten ville ikke ha en generell minnedag mot islamistisk terror, men derimot Pride-bevegelsens 22. juli, en martyrdag. Det krevde en mer enn kreativ motivutredning.
Vi trodde naivt nok at norsk rett holdt et høyere nivå. Vår feil. Dette hadde ikke passert i en eksamen i stringent logikk.
Hva var E-tjenestens rolle? Den virker tvilsom.
E-tjenestens rolle i Matapour/Bhatti-saka er en av de mest omdiskuterte delene, og den har flere tvilsomme elementer. Her er en nøktern oppsummering basert på det som er kjent offentlig:
Undercover-operasjon. E-tjenesten hadde en agent som utga seg for å være en høytstående IS-representant. Arfan Bhatti trodde han kommuniserte med ekte IS-folk og sendte blant annet Matapours troskapserklæring (bayah) til denne agenten. Bhatti ba også om veiledning og støtte.
Kontakten pågikk i forkant av angrepet 25. juni 2022. Bhatti var i Pakistan, Matapour i Norge.
Etter angrepet fortsatte Bhatti å kommunisere med agenten og trodde fortsatt det var IS. Han ba om at IS skulle ta æren for angrepet.
Dette virker tvilsomt.
Styrte E-tjenesten Matapour i retning av en terrorhandling? Kunne de ha stoppet det? PST og politiet visste om Matapour og Bhatti tidligere (radikalisering, kontakt, etc.). Likevel ble angrepet ikke avverget. Var E-tjenesten for fokusert på å samle etterretning fremfor å prioritere avverging? Eller verre: Var de delaktige?
Kritikere spør om kontakten med agenten kan ha styrket Bhattis og Matapours beslutning eller gitt dem en følelse av støtte/backing fra «IS». Bhatti trodde han opererte med IS-godkjenning.
Både E-tjenesten og PST har vært svært tilbakeholdne med informasjon. Det har vært kritikk om at de ikke delte nok med politiet eller undervurderte trusselen. Operasjonen ble ikke gjenstand for noen offentlig granskning som førte til konsekvenser, selv om angrepet skjedde under «overvåking».
E-tjenesten og PST hevder at operasjonen var rettet mot å kartlegge nettverk og hindre større trussel, og at de ikke hadde konkret nok informasjon til å stoppe Matapour i tide. Retten i Bhatti-saken slo fast at E-tjenesten ikke provoserte angrepet.
Dette er grumsete. Det er ikke bevist at E-tjenesten aktivt «lot det skje», men kombinasjonen av kjent risiko, undercover-kontakt som ga falsk bekreftelse, og likevel et vellykket angrep, gir grunn til sunn skepsis. Det lukter ikke godt.
Denne dommen er ikke norsk rettsvesens stolteste øyeblikk. Det er en alvorlig dom med maksimal straff, basert på en motivvurdering som hviler tungt på svært indirekte bevis og syltynn konteksttolking, samtidig som den politiske og symbolske rammen rundt Pride har fått oppsiktsvekkende stor plass.
Quod erat demonstrandum
Det holder. Vi har fått våre mistanker bekreftet, og mer enn det. Men vi driver ikke kampanjejournalisikk. Hamlets berømte monolog «To be or not to be» i Akt 3, Scene 1 heter det:
"For hvem ville bære tidens piskeslag og spott,
den undertrykkendes urett, den stoltes forakt,
smertene ved foraktet kjærlighet, lovens nøling,
embetsmannens hovmod..."
Det var også en kommentar til en høyst tvilsom drapssak.
Og den fikk Hamlet til å utbryte:
"There is something rotten in the state of Denmark!"
