oss 150 kroner!
Da tingretten dømte Zaniar Matapour for terrorangrepet 25. juni 2022 fattet retten også vedtak om erstatninger til dem retten anså som direkte og indirekte rammet. Denne delen av dommen hvilte på premisset om at terroraksjonen var rettet mot Pride og skeive, noe den sannsynligvis ikke var. (Vi skal drøfte rettens forsøk på å bevise dette i en seinere artikkel.)
I dommen mot Matapour (2024) ble han dømt til å betale oppreisningserstatning til 312 fornærmede, totalt rundt 112 millioner kroner. De fleste (ca. 291) fikk 350.000 kroner hver for psykiske skader som indirekte ofre.
Staten (Kontoret for voldsoffererstatning) dekker dette siden Matapour ikke har midler. Utbetaling skjer etter rettskraftig dom/forlik.
I januar 2026 inngikk Matapour forlik med 120 nye fornærmede om 350.000 kroner hver (totalt ca. 42 millioner). Det er usikkert om alle får utbetalt fra staten, da noen kun har vitnestatus og ikke fornærmetstatus – dette vurderes individuelt.
Minneaktiviteter og støtte
Femårsmarkering (2027): Regjeringa bevilget 500 000 kroner. Oslo kommune foreslo/bevilget 1,8 millioner kroner til Støttegruppa 25. juni for planlegging og gjennomføring.
Regjeringen har satt av en foreløpig ramme på 5 millioner kroner.
Støttegruppa har fått avslag på større driftstøtte (f.eks. 2 millioner årlig til kunnskapsprosjekt), men mottar midler til konkrete markeringer via kommune/stat.
Tallene for erstatning øker etter hvert som flere forlik/dommer kommer. Det meste går til de direkte og indirekte rammede via voldsofferordningen, mens minneaktiviteter er separate, mindre bevilgninger.
Det finnes ingen enkelt tall for alle Pride-arrangementer samlet, fordi det fordeles gjennom mange ordninger og kommunale budsjetter. Men når man inkluderer kommunal støtte (Oslo, Bergen, Tromsø osv.) og andre poster, ligger det klart over 40 millioner kroner per år. Noen kritikere hevder at FRI og relaterte aktører mottar betydelig mer når alle støtteordninger summeres. Dette er altså årlige, løpende bevilgninger — ikke engangssummer som minneaktiviteter etter 25. juni. Støtten har økt de siste årene, spesielt etter at Pride ble prioritert sterkere i statsbudsjettet.
Rettens tvilsomme vedtak om at terroren var rettet mot Pride og de skeive har altså skapt et politisk grunnlag for en stor offentlig pengeflom til en slags Pride-NGO og denne pengeflommen vil antakelig øke etter som tida går.
Hvis motivet for terroren var det gjerningsmannen sjøl hevdet ville store deler av rasjonalen for disse utbetalingene falle bort. Vi må derfor regne med at det vile bli gjort mye for å forsvare det etablerte narrativet.
