oss 150 kroner!
Om ulike forståelsesnivåer og menneskelig vekst
Har noen rett til å drepe, mens den eneste rett andre har er å dø?
«Et menneske ser i verden hva det bærer i sitt hjerte».
— Goethe (oversatt av TG) (1).
Hvis menneskeverdet er uendelig, må vi kunne forstå det menneskelige også i meninger og handlinger vi opplever som forkastelige.
Vi skal da også kunne forstå det menneskelige i forestillingen om at noen har rett til å drepe, eller at den eneste rett andre har, er å dø.
Spørsmålet ble stilt om noen hadde meninger i den retningen i FNs sikkerhetsråd 20. november 2024:
«Kanskje har vi for noen feil nasjonalitet, feil tro eller feil hudfarge. Men vi er mennesker, og vi burde behandles som det. Er det noen som har rett til å drepe, og den eneste rett andre har er å dø?» (oversatt av TG) (2).
Det har ingen hensikt her å peke ut avsender eller adressat.
Formålet er å reflektere over det mer grunnleggende spørsmålet:
Hva er et menneske verdt?
For å undersøke dette tar vi noen skritt tilbake fra den konkrete situasjonen.
Ett skritt tilbake
Er det ikke i seg selv fint at spørsmålet om menneskets verdi reises i FNs sikkerhetsråd?
Kan vi forestille oss fred og sikkerhet i verden uten at dette spørsmålet utforskes nærmere?
Som reiser spørsmålet:
Hvorfor skulle fred og sikkerhet være avhengig av at sannheten om menneskets verdi utforskes?
Carl Rogers skrev:
«Erfaring er for meg den høyeste autoritet. Det er til erfaringen jeg må vende tilbake om og om igjen for å nærme meg sannheten slik den blir til i meg. Min erfaring er ikke autoritativ fordi den er ufeilbarlig, men fordi den alltid kan etterprøves på nytt». (oversatt av TG) (3).
To skritt tilbake
Vår forståelse av menneskets verdi formes av de menneskelige erfaringene vi har integrert.
Kan du forestille deg noe mer formende for ditt syn på menneskeverdet enn hvilke mennesker du har forsøkt å forstå?
Hvilke liv du har møtt.
Hvilke perspektiver du har tatt inn over deg.
Dette reiser et nytt spørsmål:
Hva bestemmer hvor mange menneskelige erfaringer vi faktisk integrerer?
Martin Buber skrev:
«Jeg blir til ved Du’et. Idet jeg blir Jeg, sier jeg Du. Alt virkelig liv er møte». (oversatt av TG) (4).
Tre skritt tilbake
Hvor mange menneskelige erfaringer vi integrerer, avhenger i stor grad av hva vi søker i møtet med andre.
Søker vi makt over andre, kan vi bruke våre meninger til å skape alt fra respekt til frykt.
Søker vi derimot innsikt i våre egne tanker, må vi utvikle en stadig dypere respekt for andres kunnen og gjøren.
Det krever ikke at vi er enige.
Det krever at vi er villige til å undersøke hva deres perspektiv kan lære oss.
Jo flere mennesker vi møter som befinner seg på andre stadier av forståelse enn oss selv, desto større mulighet får vi til å utvide vår egen.
Dette leder til et nytt spørsmål:
Er det nødvendig for vår utvikling at mennesker befinner seg på ulike nivåer i sin forståelse av menneskets verdi?
Fire skritt tilbake
Verdien av frihet forstås først når den begrenses.
Verdien av toleranse forstås først når den utfordres.
Verdien av menneskeverdet forstås først fullt ut når den benektes.
Martinus Thomsen skriver:
«… alle levende vesener må stå på det forståelsesnivåer de står på; for hvis de alle sammen var ens, ville det være ganske umulig å oppleve noen som helst form for tilværelse». (oversatt av TG) (5).
Martinus går her et skritt lenger enn spørsmålet om toleranse.
Dersom mennesker nødvendigvis befinner seg på ulike forståelsesnivåer, er forskjellene mellom oss ikke bare noe som må aksepteres.
De kan være en forutsetning for selve opplevelsen og utviklingen av livet.
Mennesker med ulik grad av innsikt i menneskets verdi er derfor ikke nødvendigvis et problem som må løses.
De kan være en nødvendig betingelse for vår vekst.
Kanskje Goethe hadde rett.
Et menneske ser i verden hva det bærer i sitt hjerte.
Og kanskje trenger vi nettopp mennesker som ser verden annerledes enn oss selv, for gradvis å oppdage hva vi ennå ikke bærer i vårt eget.
Referanser
- «A man sees in the world what he carries in his heart». – Goethe
- «Maybe for some we have the wrong nationality, the wrong faith, the wrong skin color. But we are humans and we should be treated as such». https://x.com/lys_laga/status/2062673612910604551?s=46&t=fg8tvLgoX9gg2blXwO8RlA
- Carl Rogers. On Becoming a Person (1961) – «Experience is, for me, the highest authority. The touchstone of validity is my own experience… It is to experience that I must return again and again… My experience is not authoritative because it is infallible. It is the basis of authority because it can always be checked in new primary ways».
- Martin Buber. I and Thou (på norsk «Jeg og du») (1923) – «I become through my relation to the Thou; as I become I, I say Thou. All real living is meeting».
- Martinus Thomsen. M0390 Fremtidens syn på det levende væsen. «… alle levende væsener må stå på det udviklingstrin, de står på; thi hvis de allesammen var ens, ville det være ganske umuligt at opleve nogen som helst form for tilværelse». https://www.martinus.dk/da/onlinebibliotek/dtt/index.php?mode=artikelopslag&art=390
