oss 150 kroner!
Norsk Bonde- og Småbrukarlag lanserte 7. mars en beredskapsplan som krever at matvareberedskap finansieres utenfor jordbruksavtalen, matvareberedskap er sivil beredskap på linje med forsvaret.
Stortinget har vedtatt 50 prosent sjølforsyning innen 2030, men de har ikke lagt noen plan for å nå dette målet. Vi veit at det fortsatt legges ned gårdsbruk daglig i landet vårt.
Regjeringa og Stortinget har hatt god tid til å gi Landbruksdepartementet oppdrag om å legge plan for økt sjølforsyning, de har også kunnet gi finansdepartementet oppdrag om å legge fra kostnader knytte til en slik plan. Men har de gjort noe? – Svaret er Nei.
Jeg skreiv dette i en artikkel her på steigan.no for noen dager sia: Det er regjeringa som har ansvar for matforsyninga i landet vårt, ikke bøndene.
Side regjeringa kom med dette målet har ingenting skjedd.
I 2023 la NBS fram en plan for dette.
https://www.smabrukarlaget.no/media/hwtpn54w/50-prosent-sjoelforsyning-innen-2026-ferdig-versjon.pdf
De la også fram en kostnadskalkyle for hvordan vi skulle nå et slikt mål.
Nå har NBS lagt fram en ny plan som forhåpentligvis skal få våre politikere til å handle.
NBS vil ha 13.000 flere bønder og 5000 flere gårdsbruk. De vil at det skal vedtas og finansieres et nasjonalt beredskapstilskudd. Norge må etablere beredskapslager for matkorn, og styrke jordvernet. Sentraliseringa må snu og det må etableres flere lokale foredlingsanlegg.
I denne planen skriver NBS:
Norsk matproduksjon spiller en avgjørende rolle i nasjonal beredskap. Desentralisert produksjon i hele landet reduserer klima- og naturrisiko i hver enkelt verdikjede. 190 milliarder kroner i landbruksinvesteringer kommer samfunnet til nytte daglig og inngår i kommuners totalberedskap. Bønder er ryggraden i totalberedskapen og bidrar med matproduksjon, men også med:
• ivaretakelse av trua naturtyper
• biologisk mangfold av arter og gener
• kulturlandskap
• beitemark i utmark
• kunnskap
• utstyr og maskiner;
• traktorer • gravemaskiner
• nødstrømsaggregat
• gjødselvogner, også til slukkearbeid
Bønder trenger forutsigbarhet i beredskapssituasjoner. Tillitt mellom bonde, system og samfunn går begge veier. Det er avgjørende for at bønder skal kunne bidra til langsiktig leveringssikkerhet og beredskapsarbeid. Det er behov for å avklare forventinger mellom produsenter, kommuner og stat før en krise oppstår. Når vi blir færre bønder mister vi stadig kunnskap og kapasitet. De siste 50 årene er antall aktive gårdsbruk redusert fra 150 000 til 36 000. Dette svekker vår beredskapsevne betydelig.
Denne planen tar for seg 7 viktige områder:
- Nasjonalt beredskapstilskudd
- Styrket jordvern
- Beredskapslager
- Desentraliserte foredlingsanlegg og lokale verdikjeder
- Økt sjølforsyningsgrad
- Klimatilpasning og robusthet
- Kompetanse og beredskapsplanlegging
Den avslutter også med 6 prioriterte investeringsområder
1. Beredskapstilskudd til drift (høyeste prioritet)
2. Beredskapslager (matkorn, grønnsaker, poteter, salt, kjøtt, såkorn, innsatsfaktorer)
3. Lokale foredlingsanlegg (ysterier, slakterier)
4. Gårdslagring og lagerfasiliteter
5. Klimatilpasningstiltak og god agronomi
6. Kompetansebygging og rekruttering
Du kan lese hele planen her:
