oss 150 kroner!
De som har levd noen år, har fått erfare at går strømprisene ned – går nettleien som oftest opp – slik at prisen til kunden blir et slags status quo (eller høyere).
Arbeiderpartiet sier at lavere nettleie er «utrolig viktig». Det har olje- og energiminister Terje Aasland gjentatt til det kjedsommelige – og det er det vanskelig å være uenig. Folk flest merker prissjokket hver måned. Derfor har regjeringen brukt milliarder av skattekroner for å redusere strømregninga. I to år på rad har Støre-regjeringen kuttet elavgifter og gitt lettelser for sju milliarder kroner. Alt for å vise at de «gjør noe».
Så, seks dager inn i det nye året, skjer det stikk motsatte av alt regjeringen har lovet. RME – Reguleringsmyndigheten for Energi – tillater da Statnett å øke inntektene med 5,2 milliarder kroner.
Nok en gang er det de norske strømkundene som skal betale. Lettelsene som Terje Aasland stolt pekte på, fordufter. Folket blir stående igjen med en regning – denne gangen for kostnadene ved de utenlandskablene som nettopp politikere som Terje Aasland selv har vært forkjempere for å få på plass.
Hvorfor er norske politikere – uavhengig av politisk farge – satt «sjakk matt» når det gjelder å gripe inn i de eskalerende strømprisene?
For her ligger det egentlige problemet: Det er ikke lenger regjeringen eller Stortinget som bestemmer over norsk energipolitikk. Gjennom EUs tredje energimarkedspakke har vi avstått store deler av suvereniteten til Brussel via EUs energibyrå ACER og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Her er litt om hvorfor:
– Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er et forvaltningsorgan underlagt Olje- og energidepartementet, opprettet i medhold av energiloven.
– I energilovens § 2-3 – etter 2018 (olje- og energiminister Terje Søviknes/ Stortinget) – ble det bestemt at Reguleringsmyndigheten for energi skal være uavhengig i utøvelsen av sine oppgaver og kan ikke instrueres av departementet eller regjeringen i enkeltsaker.
Bakgrunnen er Norges innlemming av EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. I EUs elektrisitetsdirektiv (2009/72/EF) artikkel 35, heter det at de nasjonale reguleringsmyndigheter skal være:
– Juridisk og funksjonelt uavhengige.
– Kan ikke instrueres i konkrete reguleringsvedtak.
Stortinget gav fra seg muligheten til å bruke reservasjonsretten:
Her hadde Norge en mulighet til å benytte den såkalte «reservasjonsretten» – men Stortinget valgte å underlegge seg direktivet under ledelse av Erna Solberg-regjeringen (Høyre). RME er derfor uavhengig – fordi flertallet i Stortinget bestemte det – ikke fordi vi var tvunget til det.
Siden EUs tredje energimarkedspakke var en del av valgkampen i 2017, så viser valgresultatet at 79,4% av velgerne mente Norge skulle underlegge seg energidirektivet. Nå er dette direktivet blitt norsk lov – underlagt EU-retten. EUs lover har forrang ved motstrid (jfr. EØS-lovens § 2) – og loven er irreversibel så lenge Norge er medlem av EØS. Dermed er RME – et tilsyn som er «uavhengig av norske myndigheter».
Med andre ord: EU har fått fotfeste i styringen av vår energipolitikk, og vi merker det nå, direkte på strømregningen. (Se også Prop. 4 L 2017-2018 – hvor dette står mer utfyllende.)
Regjeringen kan snakke så mye den vil om «lavere nettleie» og «nasjonal kontroll». Men det hjelper lite når RME i praksis overstyrer norske politiske vedtak. Dette er den nye virkeligheten under EØS:
EU-regler trumfer folkevalgte løfter. Når energiministeren sier at Norge fortsatt har «råderett» over sin energipolitikk, blir det etter hvert vanskelig å tro ham. For hva slags råderett har en minister når et EU-styrt byrå bestemmer prisnivået for norske strømkunder?
Hvorfor skal norske strømkunder betale for EUs regninger?
Rødt-representant Sofie Marhaug har stilt energiministeren et betimelig spørsmål: Hvorfor skal vi betale regningen for kostnader skapt av utenlandskabler Statnett selv har bygget? Det spørsmålet bør stilles til hele Stortinget – og hele landet. For det er nok nå – og den norske befolkningen har ikke bedt om å måtte betale for EU.
Strømprisen er ikke bare et tall på en faktura. Den er et symbol på hvem som faktisk har makt i Norge.
Når et uavhengig EU-organ kan nulle ut regjeringens politikk, står ikke bare energisuvereniteten på spill – men hele meningen med å ha et folkestyre.
Nå må norske strømkunder i prinsippet betale for gevinsten med «Norges pris» gjennom økt nettleie – bestemt av RME.
