Den kvasikongelige Reza Pahlavi og hans tvilsomme bakgrunn

0
Reza Pahlavi og hans kone møtte Benjamin Netanyahu og hans kone i Israel i 2023. Foto fra Reza Pahlavis X-konto.

Norske medier kaller Reza Pahlavi for «eksilkronprins» og han vartes opp av stortingspresident Masud Gharahkhani som om han skulle være det. Men strengt tatt er han ikke mer kongelig enn Durek. Hele det iranske «kongehuset» ble nemlig konstruert av Rezas bestefar Reza Khan. Han var en lavere offiser i den persiske kosakkbrigaden og ble promotert av den britiske general Edmund «Tiny» Ironside under et britiskledet kupp i Iran i 1921.

I februar 1921 marsjerte han med sine tropper mot Teheran, tok kontroll uten stor motstand, avsatte regjeringa og installerte Sayyed Zia al-Din Tabatabaei som statsminister. Sjøl ble han militærdiktator, krigsminister, deretter statsminister (1923), og til slutt lot han seg utnevne til shah av et underdanig parlament i desember 1925.

Han likte å framstille seg som en etterkommer etter perserkongene, men han var bare en kvasikonge.

Han ble avsatt av britene og sovjeterne i 1941 fordi han nektet å bryte den nære forbindelsen med Nazi-Tyskland. Han abdiserte 16. september samme år til fordel for sønnen Mohammad Reza.

CIA og MI6 gjennomførte kupp mot den folkevalgte Mossadegh i 1953

Mohammad Mossadegh, en nasjonalistisk og sekulær leder, ble statsminister i 1951 etter at det iranske parlamentet (Majlis) hadde nasjonalisert oljeindustrien. Dette rammet det britiske selskapet Anglo-Iranian Oil Company (senere BP), som hadde kontrollert Irans olje siden begynnelsen av 1900-tallet med svært gunstige vilkår for britene (Iran fikk bare en liten andel av profitten). Nasjonaliseringen var enormt populær i Iran, men Storbritannia svarte med økonomisk boikott, frysing av iranske midler og blokade av oljeeksport – noe som førte til økonomisk krise.

Den 19. august 1953 ble den demokratisk valgte statsministeren» Mossadegh avsatt i et statskupp orkestrert av USA (CIA, under navnet Operation Ajax eller TP-AJAX) og Storbritannia (MI6, under navnet Operation Boot). Forut for kuppet hyret CIA inn pro-Shah-mobber for å skape kaos i gatene i Teheran. Det ble blodige gatekamper (ca. 300 døde), og Mossadegh ble arrestert. Hvis trikset virker gammelt, så er det fordi det er gammelt.

Kuppet innsatte Shah Mohammad Reza Pahlavi på tronen og etablerte et autoritært monarki støttet av Vesten.

«Kronprins» Rezas far var altså en vestlig marionett innsatt av CIA og MI6.

Mohammad Reza innførte et knallhardt pro-vestlig og sekulært diktatur i Iran.

Kongefesten i Persepolis

I oktober 1971 arrangerte Shahen en massiv, flere dager lang feiring for å markere 2500 år siden Cyrus den stores grunnleggelse av Achaemenid-imperiet (ca. 550 f.Kr.). Målet var å knytte Pahlavi-dynastiet til Irans pre-islamiske, «arisk» arv, vise frem landets moderne fremskritt og posisjonere Iran som en global stormakt. Hovedarrangementet foregikk ved ruinene av Persepolis nær Shiraz og hele feiringa var et gedigent påkostet PR-show for sjahen og hans regime. Den enorme luksusen provoserte folket og la grunnlaget for den misnøyen som eksploderte med Khomeini-revolusjonen i 1979.

Dette forente ulike opposisjonsgrupper: Islamister (som Khomeini), det venstreorienterte Tudeh-partiet, nasjonalister og bazaar-handlere og la grunnlaget for revolusjonen i 1979.

Stortingspresidenten er agitator for det «iranske kongehuset»

Til høyre: Sjah-familien avbildet i 1967, sjah Mohammad Reza, kronprins Reza Pahlavi, Keiserinne Farah Pahlavi Venstre bilde: Hennes Majestet Keiserinne Farah Pahlavi og stortingspresident Masud Gharahkhani Paris februar 2023 (foto: Instagram og X/Twitter til Gharahkhani)

Reza Pahlavi II (Cyrus Reza Pahlavi) (født 31. oktober 1960 i Teheran) var Irans kronprins fra sin fødsel i 1960 til revolusjonen i 1979. Han er sønn av Mohammed Reza Pahlavi, den siste sjahen av Iran, og keiserinne Farah Pahlavi. Etter farens død 27. juli 1980 har han vært overhode for huset Pahlavi og tronpretendent, og refereres av sine tilhengere til som Hans Keiserlige Majestet Reza Shah II. Hans farfar Reza Pahlavi grunnla Pahlavi-dynastiet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Reza_Pahlavi_II

Reza Pahlavi er et redskap for Israel

I april 2023 besøkte Reza Pahlavi Israel offisielt – det første slike besøket av en prominent iransk opposisjonsfigur. Han møtte statsminister Benjamin Netanyahu, president Isaac Herzog og etterretningsminister Gila Gamliel. Han deltok også i Holocaust-markeringen på Yad Vashem og ba ved Vestmuren for en framtidig fornyelse av vennskapet mellom «det gode iranske og israelske folk».

I september 2025 sendte Pahlavi en delegasjon av eksperter til Israel for å diskutere samarbeid innen vannteknologi, vitenskap og innovasjon – et område Israel er verdensledende på. Delegasjonen møtte både president Herzog og minister Gamliel.

Den klareste offentlige støtten kom fra israelske minister Gila Gamliel (vitenskaps-, innovasjons- og teknologiminister, medlem av Netanyahus sikkerhetskabinett):

«Israel støtter eksilprins Reza Pahlavi fordi vi ser at iranere tror på ham og støtter ham. Valget tilhører den iranske nasjonen, men vi i Israel støtter ham også».

Hun har også snakket om en framtidig «Cyrus-avtale» (oppkalt etter Kyros den store) som en utvidelse av Abraham-avtalene – en politisk, historisk og kulturell normalisering mellom Iran og Israel etter regimets fall.

Reza Pahlavi ved Klagemuren:

Citizen Lab fant ut at et online nettverk publiserte deepfake-videoer under Israels luftangrep på Evin-fengselet i Teheran. En etterforskning utført av TheMarker og Haaretz avslører de persiskspråklige nettkampanjene som er indirekte finansiert av Israel.

Denne artikkelen i Haaretz avslører dette: The Israeli Influence Operation Aiming to Install Reza Pahlavi as Shah of Iran.

Artikkelen, basert på en felles etterforskning av Haaretz, TheMarker og forskere fra University of Toronto’s Citizen Lab, avslører en storstilt digital påvirkningsoperasjon som Israel har støttet for å fremme Reza Pahlavi – sønn av Irans siste shah (som ble styrtet i 1979) – som en potensiell leder og for å gjeninnføre monarkiet i Iran.

Operasjonen startet for alvor etter Reza Pahlavis første offisielle besøk i Israel i 2023, der han ble tatt imot av blant andre daværende etterretningsminister (og nåværende vitenskapsminister) Gila Gamliel, som har presentert seg som hans hovedallierte i Israel. Hun har også arrangert møter med statsminister Benjamin Netanyahu.

Det ble rekruttert persisktalende personer til å drive en nettverk av falske kontoer («avatars») på sosiale medier (som X/Twitter og Instagram). Mange kontoer brukte AI-genererte profilbilder. Disse kontoene spredte pro-Pahlavi-innhold, delte hans taler og bilder, brukte hashtag som #KingRezaPahlavi, og promoterte ideen om å gjeninnføre monarkiet.

Kampanjen ble drevet fra Israel og finansiert av en privat aktør som mottar støtte fra israelske myndigheter (indirekte statlig støtte). Noen kontoer var knyttet til plattformen «@TelAviv_Tehran».

Kampanjen ble spesielt aktiv i forbindelse med Israels 12-dagers krig mot Iran i juni 2025. Det ble også avdekket bruk av deepfake-videoer og forhåndsprodusert innhold knyttet til israelske angrep på Evin-fengselet i Teheran – noe som tyder på forhåndskunnskap om operasjonene.

Målet var å styrke Pahlavis image som alternativ til det nåværende regimet, og å forsterke narrativet om regimeendring i Iran. Artikkelen stiller spørsmål ved hvor representativ Pahlavi egentlig er for det iranske folket, gitt farens autoritære historie og mangelen på bred støtte inne i Iran.

Dette er en avsløring av en skjult israelsk-støttet propagandaoperasjon for å løfte fram Reza Pahlavi som en potensiell monark og regimealternativ, ved bruk av falske profiler, AI og koordinert desinformasjon – særlig i en periode med direkte militær konflikt mellom Israel og Iran.


Les:

Forrige artikkelRapport: Storbritannia har stor eierandel i havn i Somaliland
Neste artikkel‘Slå alarm’: Lovgivere stemmer for å stevne journalist som navnga Delta Force-kommandør
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).