oss 150 kroner!
Jeg tror ikke på stjernetyding. Men når ulinga mot fullmånen er over kommer nedturen for fullt.
Klassekampen 23. februar 1989
Månen er i ne og kaster en svak glans over havna. Sjøen glinser som feit råolje, og løfter og senker seg med lange, rolige sukk. Neonlysene får den fuktig asfalten til å skinne. Radioen fyller hytta med dempa musikk. Emmylou Harris har hjulpet meg gjennom den siste timen.
-«The darkest hour is just before dawn…».
Jeg lar traileren gli fram mellom lagerskurene. Maskinen har jobba hardt i natt. Virkelig slitt med det tunge lasset over fjellet. Motoren får gå ei stund på lavt turtall for å roe seg ned, såpass skylder jeg den, før den skal få hvile noen timer.
Det er stille og kjølig. Jeg er det eneste mennesket som er våken – i hele verden.
Brått fanger elglysa på taket sprayboks-grafittien på veggen rett i mot:
-«Du skal aldri trives i et vellykka, borgerlig liv…».
Skrevet til meg, kamerat? Den eneste arbeideren i hele juleselskapet?
Og litt bortafor, en ny:
-«Du skal alltid lengte etter bakgatene, havnene, ghettoen…».
Jeg parkerer framfor fryseriet. Ensom på den svære parkeringsplassen. Jekker opp ei pils. Det kan være godt å la hjernen gå litt på tomgang også før jeg vrir om nøkkelen. La grumset komme opp til overflata ei lita stund.
Denne førstekonsulenten for eksempel, som skal være så jævla smart, bruker tida si til å organisere egoismen, og evnene sine til å lure folk, akkurat så elegant og akkurat så intelligent at det er vanskelig å få has på ham. Jeg trenger tid. Skrive og kjøre – samtidig. Kjøre og hvile – samtidig. Et evig dilemma. De som veit hvor skoen trykker mangler tid, mangler krefter, og fremfor alt, organisering. Og blir du heiltids for å forandre, så trykker ikke skoen på samme sted lenger…
-«Teargas defenders – they’ve come to take the city…».
En arbeider skal tenke, skrive og polemisere på fritida, som er for kort som den er. En intellektuell har det som arbeid, og får ofte betalt for å skrive debattinnlegg på jobben.
Tenk om plutselig mitt arbeid blei debattform? Tenk om de store spørsmåla skulle avgjøres ved nedkjøring av Austmannlia vinterstid med toaksla semi, eller hjemkjøring fra Italia med jordbær? Fy faen, da skulle det blitt debatt! Pålegging av kjettinger? Rått parti! Når vi kom til den delen av debatten der motoren skulle luftes, skulle jeg brukt det råtne debattrikset med å løsna litt på pakninga rundt glasset, før det var deres tur. Hvordan hadde de fiksa det tro, på natta, i snøstorm?
Vi lever bare dette livet.
Vi tenker – vi drikker – vi drømmer…
–Death squad Salvador
Afghanistan, meditation, old Chinese flu
Kick junk, what else can a poor worker do?
Jeg vrir om nøkkelen.
Grumset siger ned til bunnen og legge seg til ro.
To linjer fra kassettspilleren henger igjen i lufta…
-«anyway – who gives a damn?
I’m doing the best I can»!!!
Emmylou Harris – The darkest hour is just before dawn
The Clash – Ghetto defendant
