oss 150 kroner!
Stem mot bevilgning til krig – stem FOR fred!
Som du veit sto jeg øverst på Stortingsvalglista for Rød Valgallianse tilbake på søttitallet. Vi to har deltatt sammen i mang en valgkamp, men ved siste valg tilhørte jeg de 26% som ikke stemte. Sammen med stadig flere har jeg ikke stemt ved de siste valgene. Den revolusjonære røde bevegelsen med mange utenomparlamentariske aksjoner vi deltok i er blitt stadig mer parlamentarisk og sosialdemokratisk. I 2019 meldte jeg meg inn som medlem i Rødt for å sjekke ståa, men opplevde en organisasjonskultur hvor opposisjon og ettertanke ikke var velkommen, og gikk stille ut igjen. Du har vært der hele tida, som en del av flertallskulturen.
Vi lever i ei tid med enorme endringer i verden. BRICS+ og Shanghai Cooperation Organisation representerer nå det nye tyngdepunkt i verden, både i geografisk utstrekning, folketall og økonomi. Den gamle hegemonen USA med sine vestlige støttespillere er i forfall.
EUs økonomiske lokomotiv Tyskland, som levde godt på billig russisk energi er i resesjon, noe som preger – og sprer seg til andre EU-land.
Lederne i Europas sterkeste land minner mer om tegneseriefigurer som har løpt utfor et stup og løper videre i løse lufta, enn som kloke ledere med en strategi og visjon.
Utenriksfeltet i norsk media preges med få unntak av en journalistikk som bygger mer på idéen om mikrofonstativ for makta enn som kilde til bredere kunnskap – for å låne et bilde fra Terje Tvedt.
Men i Norge – hvor det nasjonale selvbildet er full åpenhet, demokrati og full ytringsfrihet, er det blitt stadig vanskeligere å føre åpen saksbasert debatt.
- Folk med kritikk mot koronatiltakene – innvendinger som i ettertid har vist seg å ha mye for seg – blei latterliggjort og stempla som konspirasjonsteoretikere.
- Kritikere av vestens handlinger i Ukraina er putinister, mens kritikere av de enorme forsvarsbevilgningene blir sagt å legge landet åpent for den nye Hitler.
- Tidligere (og kommende?) utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreides stempling av Glenn Diesen på Debatten i NRK er et talende eksempel på ikke-debatt.
- Medlemmer av Den norske Helsingforskomité har forsøket å påvirke ansettelsen ved Universitetet av den samme Diesen, med begrunnelse av at han er en «talsmann for Kreml». Komitéen som for øvrig selv er solid finansiert fra utenlandske donorer: National Endowment for Democracy (NED), European Endowment for Democracy (EED) og Open Society Foundations (OSF). Historisk er også OAK Foundation nevnt.
Med et slikt debattklima stilner den meningsfulle samtalen, det blir for slitsomt å opponere, vi holder heller kjeft. Uten aktiv og åpen meningsutveksling får vi ikke hørt motargumenter, vi blir dummere og mindre informert. Mange fra Rødt har deltatt i dette koret og drevet aktiv plattformnekt.
«Mennesker skaper sine fremtider ved å argumentere, utfordre, stille spørsmål og ved å tørre å si det som ikke kan sies, og ved ikke å bøye knærne verken for gud eller mennesker». Salman Rushdie, In Good Faith, (London: Penguin Books, 1990).
Du husker 1972 og i 1994, da vi var aktivister på NEI-sida og den norske befolkninga var splitta i to nesten like store deler. Men diskusjonene gikk hele tida, overalt, folk tok hverandre og argumentene alvorlig. Vi trente oss på å debattere, ikke på å stenge ute motstanderne. Nå er det langt tausere.
Vi er i ferd med å avslutte en valgkamp hvor Norge og Vesten ruster opp som aldri før, PST forteller at alt som har med Kina å gjøre er skummelt, russere i Norge er skumle, militære har sendt et krigsskip til Sør-Kinahavet, Finnmark skal militariseres – men det eneste temaet som nesten er fraværende i valgkampen er krigspolitikk. Der er alle Stortingspartiene enig, også dere i Rødt, bortsett fra en viss overbudspolitikk i hvor store militærutgiftene bør være.
Samtlige stortingspartier støtter nå i praksis Stoltenbergs «analyse» av at våpen er veien til fred – i Ukraina.
FOR utfordrer mange av «sannhetene», også om den «uprovoserte – fullskala – og fullstendig overraskende» invasjonen av Ukraina. Forklaringer, vurderinger og analyser stemples ofte som konspirasjonsteorier.
Men Israel kan regjeringa derimot ikke boikotte eller sanksjonere, ikke en gang Israels deltakelse i Melodi Grand Prix, for da mister vi vår mulighet til dialog, og folkemordet på Gaza kan angivelig bare løses gjennom dialog med de ansvarlige Israelske myndighetene. At det er feil er vi heldigvis enige i du og jeg. Men USAs forhandling med Russlands president fordømmes fordi dialog gir Putin legitimitet. Krigen i Ukraina skal altså ikke løses ved diplomati og forhandling, kun ved krig. Noen europeiske ledere vurderer å sette inn soldater i Ukraina, noe som lett eskalerer til en 3. verdenskrig.
Jeg tror ikke veien til fred går gjennom mer krig og mer våpen, slik Stoltenberg hevder, men gjennom diplomati og forhandling. Du sier at nei til krigs bevilgninger er å gjenta det brukne geværs politikk fra 30-åra, men du bygger dine standpunkt på ei feil analyse. Russland i dag er ikke Tyskland i 1938. Tyskland var en aggressiv imperialistisk makt som ønsket «lebensraum» for sin kapital. Russland er i hovedsak en råvare-eksportør med store egne områder. Russland sier vi trenger en ny europeisk sikkerhetsstruktur etter at Warszawapakten blei oppløst. De vil ha et nøytralt Ukraina – noe som høyst sannsynlig ville forhindret krigen. Nøytralitet er ei ordning Finland lenge praktiserte, og som Sveits og Østerrike har levd godt med.
USA som provoserte fram krigen i Ukraina vil nå trekke seg ut. Dersom det er noe land som ønsker og har behov for krig i Europa må vi kanskje heller se mot Tyskland, hvor økonomien er i tilbakegang. Vi kan ikke se bort fra at drømmen om å okkupere Russland fremdeles lever i deler av tysk borgerskap. Dét er en mer sannsynlig arv fra 1940 enn at Russland ønsker å okkupere hele Vest-Europa, slik du antyder. Dette bør diskuteres saklig.
Jeg var som deg for et sterkt norsk nasjonalt forsvar på søttitallet, men det forsvaret Rødt bevilger til i dag er ikke nasjonalt, det er underlagt NATO og styrt av USA. Dessuten er Norge endra fra et sosialdemokratisk industrikapitalistisk land med vare- og råvareeksport, til en av verdens største kapitaleksportører, et stadig mer markedsstyrt imperialistisk Norge. Hva dette betyr for «et sterkt nasjonalt forsvar» har jeg sett lite diskusjon rundt, men fra 1990 har Norge deltatt i stadig flere kriger utenlands.
Norges tidligere nasjonale forsvar ville aldri sendt fregatter til Sør-Kina havet slik vi gjør i dag, og antagelig ikke angrepet Jugoslavia, Afghanistan i 2001, Libya i 2011, deltatt i Syria fra 2011, og hele veien fram til USAs geopolitiske sjakkspill i Ukraina.
Ja, jeg vil gjerne ha gratis tannbehandling, selv om jeg ikke har så mange egne tenner igjen og pensjonen min er lav, men hva hjelper det hvis vi ikke unngår krig?
Til forskjell fra tidligere år har vi fått et nytt parti til valget i 2025, Fred og Rettferdighet – et uferdig parti, mer en front mot krigs-bevilgninger og for fred, men de løfter fram mange av de diskusjonene og analysene rundt krig og fred vi desperat trenger før det er for seint – mens Rødt gjentar at Putin er den nye Hitler.
En udemokratisk valgordning utestenger NKP fra de aller fleste fylker. De har noen gode kandidater i Vest-Agder, men i 2025 vil jeg legge en stemme i kassa for det nye partiet FOR – som tydeligst reiser kampen mot krigsbevilgningene over hele landet.
Kameratslig hilsen Geir
https://bokelskere.no/bok/norske-tenkemaater-tekster-2016-2024/645425/
https://spartakus.no/2023/05/19/vi-ma-snakke-om-norsk-imperialisme/
https://infobrics.org/
https://eng.sectsco.org/
