oss 150 kroner!
Framtida vil bestå av noen få store gårder heiet frem av en liten jordbrukselite.
Dette skriver Trude Hoff og Ragnar Ørdal, henholdsvis leder i Inderøy Bonde- og Småbrukarlag og medlem av Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en debattartikkel i Nationen.
De skriver videre:
Jordbruksavtalesystemet synes å ha blitt et instrument for å få flest mulig vekk fra jorda si. Hvordan er det mulig når så mange ønsker seg jordbruk i hele landet?
Det er ikke populært å fortelle virkeligheten, slik vi kjenner den. Distriktsjordbruket, familiejordbruket og de små og middels gårdene skal bort. Så enkelt er det. Fremtiden vil bestå av noen få store gårder heiet frem av en liten jordbrukselite.
Jakten på volum for enhver pris fremsnakkes uavhengig av bærekraft, etikk og moral. Lønnsom blir heller ikke disse gårdene, men forkjemperne for utviklinga synes ikke forstå det. De få gjenværende bøndene vil, i et monopollignende mathierarki, kues som moderne slaver med gjeldsløkka hengende rundt halsen.
I dag foregår en historiefortelling om den «aktive» bonden. En skummel retorikk som holder på å feste seg både i politikerkorridorene, og i Bondelagets tillitsmannsapparat. De som produserer mat, gjør vel det aktivt? Hvorfor dette behovet for å definere en type bonde? Er det en måte å snakke ned alle de små bøndene på? Vi skulle ønske at alle som eier dyrkbar jord fikk klapp på skulderen for å drive den.
Jo mindre jordbruksoppgjøret er, jo raskere kaldkveles de små og mellomstore bruka. En stor andel av overføringa til jordbruket går ikke til bøndene. De går til ulike organer, prosjekter og kontrollfunksjoner, som blant annet Norsk Landbruksrådgivning og KSL. Funksjoner og tjenester som får en kostnad for bøndene, og som fremskynder nedlegginga for dem med allerede lav lønnsomhet.
(Kvalitetssystem i landbruket – KSL – er bondens eget verktøy for internkontroll og kvalitetssikring. Gjennom KSL kan bonden enkelt sjekke at drifta er i tråd med norske lover, forskrifter og krav fra næringa. Følges KSL kan råvarene sendes videre med trygghet fra bonde, via varemottaker, industri, dagligvare og helt fram til forbrukeren. Fra Norges Bondelag.)
Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriver:
Utviklingen i norsk landbruk
De siste 20 årene har antall aktive gårdsbruk i Norge blitt redusert med 30 000 – fra 69 000 i 2000 til i underkant av 39 000 i dag. Fortsetter vi på samme kurs vil Norge i 2050 ha i underkant av 20 000 aktive gårdsbruk. Det vil gi dårligere matvareberedskap og gjøre norsk jordbruk mer avhengig av importerte innsatsfaktorer.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- Norge trenger flere bønder. Flere bønder gir bosetting og sysselsetting i distriktene, og et aktivt jordbruksmiljø med gode naboer og kollegaer.
- Inntekta må opp. Skal norske bønder produsere ren og trygg mat, må det være lønnsomhet i næringa. Inntekta må jamstilles mellom ulike bruksstørrelser, distrikter og produksjoner, og inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må tettes.
- Norsk sjølforsyningsgrad må styrkes til 50 %.
- Stortinget må ta ansvar for norsk matproduksjon og følge opp målene de har satt for jordbrukspolitikken.
