Tak på statlig støtte kan stoppe flytende havvind i Norge

0

Regjeringen vil ikke bevilge mer penger enn 35 milliarder kroner i subsidier til Utsira Nord. – Så lenge man har støttetak, blir det neppe bygd flytende havvind i Norge, mener leder for prosjektfinansiering i Norge i SEB, Simon Jonklav.

Dette skriver Montelnews.

De skriver videre:

– Det taket er så skadelig fordi du ikke kan forutse når det blir nådd. Da vet ikke banken om du får finansiering i fem, 10 eller 15 år. Da øker risikoen, det øker kostnaden på lånet og senker lånegraden. Det får mange negative følgeeffekter, sier Jonklav til Montel.

Han viser til at det er mye kompleksitet og stor usikkerhet i flytende havvind. Å sette et tak på støtten understøtter dette.

En rekke aktører, blant dem konsortiet bestående av Equinor og Vårgrønn, har i høringen for Utsira Nord-støttemodellen gitt uttrykk for det samme.

– Får du ikke tilstrekkelig finansiering fra en bank, må du inn med mer egenkapital. Da øker også risikoen for utbygger, og det kan velte et prosjekt, advarer Jonklav.

Kostnadsestimatene for flytende havvind varierer samtidig betydelig.  Den langsiktige energikostnaden er av NVE beregnet til 154 øre/kWh i 2030, mens DNV ligger vesentlig høyere med ett anslag på 320 øre/kWh.

En auksjon i Storbritannia, som ble gjennomført uten støttetak, ga i september en pris på 272 øre/kWh.

– Dersom det vil koste like mye å bygge flytende havvind i Norge, så er det veldig vanskelig å se at pengene strekker til for å få en investeringsbeslutning, sier Jonklav.

Dette bekrefter det vi har skrevet på steigan.no mange ganger. Havvind er ikke noe som vil bli verken bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er tvert om et gigantisk sluk som vil ete opp tiitall på titalls milliarder av norske skattebetaleres penger for å sluse dem over til vindkraftspekulantene, som aldri vil bli mette:

Skrekktall for flytende havvind: – Kan koste 250 milliarder

Norges nye industrieventyr skal ifølge regjeringen være flytende havvind, en teknologi som fortsatt ikke er moden. Derfor har regjeringen bestemt seg for å subsidiere utbygging utenfor Utsira.

Ingen har så langt ønsket å gi noen anslag på hvor mye det vil koste, men bransjenettstedet Europower har nå fått tilgang til nye tall fra DNV, som skal publiseres i en rapport til høsten. Her anslår DNV hvor mye det vil koste å bygge flytende havvind i 2030. Dette skriver Nettavisen.

250 milliarder for full utbygging

Nettavisen fortsetter:

Ifølge Europower varierer anslagene på kostnadene kraftig, men det mest sannsynlige anslaget er at anlegget vil kreve en strømpris gjennom hele sin levetid på 1,50 kroner per kWh pluss moms. I verste fall kan det bli 2,11 kroner.

Området utenfor Utsira er ment å bli delt opp i tre vindparker, med en kapasitet på 500 MW hver. Europower har regnet seg fram til at hver av disse vil koste over 83 milliarder kroner.

«Regjeringen har lyst ut tre felt på Utsira Nord. Dersom alle tre feltene blir bygget ut, totalt 1500 MW, blir totalkostnaden på rundt 250 milliarder kroner», skriver Europower.

Norge skal gi milliard-støtte til ulønnsomme prosjekter – slik at enda flere ulønnsomme fabrikker kan bygges.

Det regjeringa gjør er å lage suppestasjoner for de rike der de med henvisning til «klimamålene» kan få overført titalls av milliarder kroner til totalt meningsløse og ulønnsomme prosjekter. Og fordi de er ulønnsomme, vil vi aldri kunne leve av dem. For regjeringa er ikke det noe problem. Det er bare å tømme ytterligere milliarder ut av statskassa i enda flere subsidier.

Disse 250 milliardene, som sikkert blir overskredet de også, kommer nemlig til å havne der de alltid havner. Mottakerne har navn og adresse. Det er de som allerede er vanvittig rike fra før og deres bakmenn. Det er energi- og kraftspekulantene, det er Kjell Inge Røkke og det er BlackRock og de vanlige mistenkte.

Og dette kan Støre & co gjøre til applaus fra «miljøpartiene» og Manifest Tankesmie fordi det angivelig er «grønt».

Hvor lenge vil det norske folket finne seg i denne galskapen?

Les: Vi holder oss med en svindyr politikerkaste

Forrige artikkelQuo vadis, Europa?