Den store norske havvindsvindelen

0

Av Pål Steigan.

Regjeringa har begynt auksjonen for hvem som skal få bygge Norges første «havvindpark», i det som kalles Søndre Nordsjø II, helt på grensen til dansk farvann. Dette skriver Nettavisen.

«Park» skal liksom gi assosiasjoner til noe godt og miljøvennlig.

Dette er enda en hvit elefant i regjeringa Støres menasjeri av fabeldyr som aldri vil tilføre Norge noe overskudd, verken økonomisk eller miljømessig. Men milliardærene kan le hele veien til banken.

Et miljøskadelig prosjekt som Norge ikke trenger

Bare bygginga av disse anleggene har et stort og foreløpig ukjent miljømessig fotavtrykk i form av bruk av stål og betong og diesel. (Utbygginga vil ikke bli drevet av sol- og vindenergi, hvis noen tror det.) Dessuten vil de ferdige anleggene skade fugl og fisk i området i et stort og ikke utredet omfang.

Og så vil det gi en ustabil kraft som Norge ikke trenger.

Norge har tilstrekkelig eneri til våre egne innbyggere og vår industri og vårt næringsliv. Men det er så lenge vi ikke gir bort strømmen til EU eller til Google og andre økonomiske mastodonter. Det er ikke Norges eller norske innbyggeres behov som driver dette vanviddet. Det er de multinasjonale selskapenes og EUs behov som er i høysetet.

Og dette skal finansieres med dine skattepenger.

Havvindspekulantene får minst 23 milliarder av dine penger å sløse bort

Hadde det enda løst noe problem for Norge eller gitt et langsiktig økonomisk og økologisk overskudd, så kunne man ha diskutert det. Men det gjør det ikke. Havvind vil aldri gi noe overskudd. Den vil alltid måtte subsidieres og den vil påføre naturen skader fra første dag, skader som blir verre etter hvert når turbinene brytes ned, feller skadelige stoffer eller blir ødelagt.

Dette er ikke i det norske folkets interesser. Det tvinges gjennom av en uhellig allianse av politikerkasten og kapitalsterke spekulanter. Og som alltid under dekke av «det grønne skiftet».

Forrige artikkelBurkina Faso, Mali og Niger antyder en ny vestafrikansk valuta
Neste artikkelUnder lupen – Klassekampens Libya-dekning
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).