Av Foreningen lov og helse.

12. juli 2024.

Vi har i det siste lagt ut en liten føljetong på tre artikler som tar for seg de såkalte “ekspertenes” uttalelser om overdødelighet og vaksinen; uttalelser som bare blir mer og mer absurde/løgnaktige/ville/parodiske (stryk det som ikke passer) omtrent for hver måned som går:

“Ekspertene” blir bare villere og villere – del 1 – Foreningen lov og helse

“Ekspertene” blir bare villere og villere – del 2 – Foreningen lov og helse

Når man trodde “ekspertene” ikke kunne bli villere – Foreningen lov og helse

På den sistnevnte fikk vi på vår nettside en god kommentar om fenomenet, som vi her legger ut i det følgende:

(Det er vi som har utformet overskriftene og ikke Kaj R. Nilsen)

Sannhetssøken, og hvorfor “ekspertene” gjør som de gjør

Av Kaj R. Nilsen.

Ekspertene kan bare tro, men aldri vite, vel å merke unntatt når det gjelder deres elskede “vaksiner” – Helsevesenets Hellige Ku™ (HHK) – for de “vet” jo selvfølgelig at de er “trygge og effektive”. Dette “vet” de så skråsikkert at de ikke engang trenger å “kaste bort” ett minutt for å undersøke saken. Men hvordan “vet” de dette? Kjenner de det på gikta, eller kanskje på lommeboka dvs. lønna? For det er som regel umulig å få noen til å forstå noe, dersom deres inntekt, status og anseelse avhenger av at de ikke forstår det.

Her er fire versjoner av den samme tanken, dog på engelsk:

1. Never argue with a man whose job depends on not being convinced.
2. It is difficult to get a man to understand something, when his salary depends upon his not understanding it.
3. It can be very hard to understand something, when misunderstanding it is essential to your paycheck.
4. It is rather pointless to argue with a man whose paycheck depends upon not knowing the right answer.

Så når Spurkland og Grødeland møter denne problemstillingen, så kunne man like gjerne ha spurt dem: Kan du tenke deg å kaste hele din karriere og all din prestisje ut av vinduet? Svaret gir seg selv: selvsagt kan de ikke det – ellers hadde de allerede gjort det. For det krever – kanskje spesielt i denne saken – en kompromissløs og prinsipiell holdning til problemstillingen, dvs. en holdning som de tydeligvis er milevis fra å inneha.

Og det er naturligvis tusen unnskyldninger å velge mellom: de har ikke råd til å miste sin status, de tør ikke, de vil ikke, de våger ikke, de har lån, de har venner og kolleger, de har et sosialt nettverk som de er helt avhengige av osv. osv., de er kort sagt svært uvillige til å ofre noe av betydning på sannhetens edle alter, for menneskenes og samfunnets beste. De prioriterer seg selv og sine, og lever tilsynelatende godt med det – enn så lenge.

For min egen del tenker jeg at jeg må vite hva som er sant, fullstendig uavhengig av konsekvensene. Jeg kan ikke la sekundære aspekter forstyrre min søken etter og forståelse av hva som er riktig og galt, hva som er reelt. Alternative er å lyve til meg selv, å skape en livsløgn som tilsynelatende varmer og som jeg kan kose meg med. Det vil kreve at jeg systematisk og konsekvent benekter og bortforklarer elementer som kan forstyrre min innbilte overbevisning, i troen på at jeg har makt til å definere virkeligheten jeg befinner meg i.

Men jeg kan ikke tenke meg at jeg har slik definisjonsmakt. Jeg betrakter en slik holdning som ren og skjær galskap, for da måtte jeg tro at jeg er en slags gud, en maktfaktor som står over alt annet i denne verden. Men en slik innstilling mener jeg er psykotisk og preget av sterke vrangforestillinger, og dermed en åpenbar blindvei.

Vilje til sannhetssøken er som en slags muskel, som må trenes opp for å fungere, samt hele tiden anvendes for ikke å visne hen. Det er ikke primært en hjernemuskel basert på logisk sans, selv om det også er viktig, men mer som en hjertemuskel – hva er det ditt hjerte sier deg? Det tenkes det ikke mye på i dagens moderne samfunn, er mitt inntrykk. Det er verken tid eller rom i dagens penge- og statusfokuserte rotterace for å lytte til de dypere ting, de som virkelig betyr noe. For man “tjener” jo ikke noe på det – angivelig.

Det er mange usynlige sykdommer i dagens samfunn, sykdommer i hjernen og sykdommer i hjertet, det er selvbedrag i lange baner og i uendelig mange varianter. Man kan “trygt og effektivt” si at dette er en skikkelig utfordring, men den er langt mer håndterbar dersom man selv inntar en kompromissløs holdning til sannheten, enn dersom man velger å ikke gjøre det ved å stikke hodet i sanden og late som om alt er “trygt og effektivt”.

---

Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.