oss 150 kroner!
Storbanken slo analytikernes forventninger i andre kvartal. Toppsjefene kan glede seg til enda en utbyttefest mens låntakerne har trøbbel med å betale øke boligkostnader.
E24 skriver:
- Kvartalsrapporten viser at DNBs resultat før skatt endte på 13,5 milliarder i år, mot 12,2 milliarder i andre kvartal i fjor. Analytikerne hadde på forhånd ventet et resultat før skatt på 12,1 milliarder kroner, ifølge estimater samlet inn av Bloomberg.
- Netto renteinntekter endte på 15,8 milliarder kroner fra 15,2 milliarder kroner i andre kvartal i fjor. Det var ventet netto renteinntekter på 15,7 milliarder kroner.
Resultatet på 10,8 milliarder kroner etter skatt er 13,8 prosent høyere enn i samme periode i fjor, skriver DNB i en pressemelding i forbindelse med fremleggingen av rapporten.
Flere analytikere er overrasket over resultatene fra DNB og kaller dem rekordsterke. Det er spesielt gebyrinntektene som overrasker.
Analytiker i Norne Securities, Zilvinas Jusaitis, skriver i sin analyse at gebyrinntektene er rekordhøye med en økning på 60 prosent fra samme kvartal i fjor.
Analytiker i SEB, Thomas Svendsen, spår at aksjen til DNB skal opp etter tallene som ble presentert torsdag morgen. Resultatet for andre kvartal 2024 endte 11 prosent over SEBs estimater.
DNB-sjefen tjente 15,8 millioner i fjor
Kjerstin Braathen og konsernledelsen tjente fleire titals millioner i 2023. Den nye norske modellen i full sving.
NRK skriver:
DNB-sjefen Kjersti Braathen hadde ei fast løn på 8,7 millionar i kroner, i tillegg til bonusar, aksjar og andre ytingar blei løna til slutt 15,8 millionar kroner i 2023.
Braathen fekk ein bonus på 2,95 millionar kroner.
Heile konsernleiinga hadde ei løn på til saman 87,9 millionar. I 2022 tente dei til saman 84,5 millionar kroner.
– Bonusen er avgjort av styret. Han bestemmer ikkje vi. Det er konsekvens av økonomisk resultat, men også fleire andre parameter som speler inn, seier Ida Lerner, finansdirektør i DNB.
Lerner sjølv tente 8,4 millionar i 2023, inkludert ein bonus på 2,4 millionar kroner.
«Bonusen er avgjort av styret». Det er mulig noen lar seg lure av slike utsagn, men DNB-ledelsen vet utmerket godt at styret alltid vil gi dem bonusøkninger hvis de sørger for å tyne lånekundene sine tilstrekkelig.
Men det var skattebetalerne som reddet DNB fra konkurs.
Etter det såkalte «frislippet» på 1980-tallet var de tre største bankene i Norge på randen av konkurs. Det var Kreditkassen, DNB og Fokus Bank. Det var stor fare for panikk og stengte banker.
Finanstilsynet skriver:
Staten måtte skyte inn store beløp i ny kapital for å unngå sammenbrudd i hele det finansielle systemet. Da krisen var over i 1993, var landets tre største banker heleid av staten.
Staten har nå redusert sin eierandel til 34% som kontrolleres av Nærings- og fiskeridepartementet. Formelt har altså staten kontroll. Næringsministeren kan gripe inn mot den groteske lønnsfesten.
Men hvis vi sjekker eiersitsen på Proff.no, så ser vi at Jpmorgan Chase Bank og State Street til sammen har 20,6%, og legger vi sammen Wall Streets eierandeler så er de på minst 35%.
Og vel så viktig er det at med så store eierandeler på utenlandske hender, vil banken opptre deretter.
DNB er i realiteten en utenlandskkontrollert storbank. Fordelen for direktørsjiktet er at de da blir lønnet etter utenlandske nivåer og har frigjort seg fullstendig fra et norsk lønnsnivå. Og staten har i realiteten gitt fra seg makta – på dette området også.
De som sitter med svarteper og får føle den smerten Kjerstin Braathen og hennes bande aldri er i nærheten av, er vanlige norske lønnsmottakere og trygdede.
