oss 100 kroner!
Publisert i Klassekampen 29.10.1985
Arbeiderklassen har verken makta i Norge, England eller Portugal, men det betyr ikke at vi er uten makt. Fliret kan være en stor maktfaktor.
Jeg har en engelsk kamerat som heter Murfey. Han kjører semi på Portugal, hele tida England – Portugal, og det har han gjort i en årrekke. På Badahoz-Caia, grensa mellom Spania og Portugal som vi bruker når vi skal til Lisboa, sitter en overtoller som heter Gud. Hva han egentlig heter er det ingen som veit, men oppnavnet forteller tydelig hva gutta mener om han, og det er lite han kan gjøre med det. I min argumentasjon med de engelske har jeg brukt det som et bevis for at Gud er en drittsekk. Nåvel. Murf fortalte denne historia en kveld vi satt i Le Souquet i Sør-Frankrike, i baren til Lily fra Lisboa, et av de faste stoppestedene for Portugalsjåfører. Vi var ferdig med middagen og satt og koste oss med resten av vinen.
«I came into Badahoz with 20 tons of photographic equipment ». Vakthavende toller fant alt i orden, bortsett fra det faktum at Murf hadde 20 tonn «pornographic equitment».
Murf forsøkte å forklare at det stod «fotografisk» og ikke «pornografisk». Til ingen nytte. For han ville ikke slippe 20 tonn pornografisk utstyr (hva nå enn det kunne være) inn i Portugal. Så Murfey blir vinka til side for lastekontroll, og man finner 20 tonn plastikkdunker med fremkallingsveske. Vel, det forandra jo ikke det faktum at det stod pornografisk i papirene, så tolleren trakk på skuldra og gikk. «So I was stuck in the shit and just had to wait for that fuckin’ God». Så er det bare å vente, vente på Gud. Han er den eneste man kan ha tillit til i slike situasjoner. Han og ingen andre. Hvis han også mener det står pornografisk er det skikkelig krise, for Guds ord er lov.
Langt om lenge ankommer Gud. Langsom, verdig skrider han inn i tollbua, legger fra seg kappa og tar den tida han trenger.
«Whats the problem son?», sier han til Murf. «Jeg har 20 tonn fotografisk utstyr,» sier Murf. «Og hva er problemet med det» sier Gud igjen. «Ikke noe problem,» svarer Murfey, «bortsett fra at en av tollerne dine mener det står pornografisk utstyr på papirene.» Gud studerer TIR carneet lenge, og slår til slutt fast: «Her står det fotografisk utstyr».
Dermed er alt i orden. Murf kan kjøre, flere timer forsinka rett nok, men Gud har talt, og Gud er allmektig.
I mange år vil det være slik at enkelte tollere, direktører eller redaktører for den saks skyld, vil være allmektige på sine felt, og vi vil ikke ha noe vi skulle ha sagt. Men langt unna deres makt, på kafeene og over walkie-talkien kan vi fortelle historier og flire oss skakke over idiotien deres, mens vi venter. Venter på den dagen maktforholdene endrer seg, slik at vi også – kanskje – får noe vi skulle ha sagt.
De hadde sine faste vannhull på ruta.
Kafeen som blir omtalt i Le Souquet i Sydfrankrike het Echta Ohna, baren til Lily fra Lisboa, eller bare «Lily’s Place».
Den brant ned på første halvdel av nittitallet og blei dessverre aldri bygd opp igjen.
