oss 100 kroner!
Ising av vindturbiner fører til store tap av strømproduksjon. I Sverige har tapet i flere dager i vinter dreid seg om over 1000 MW, eller nesten halvparten av installert kapasitet.
Dette skriver Martin Berg som er skribent den 8. januar 2024 på Second Opinion, Sverige.
Second Opinion: Fakta & perspektiv på energifrågor
På Second Opinion vill vi samla alla som kan bidra med mer fakta och perspektiv på energifrågor. Med hjälp av de bästa experterna kommer vi att komplettera med mer fakta och perspektiv än vad som får plats i vanliga nyhetsmedier.
Han skriver også at det i den siste tidens svært kalde vær har ført til at mange vindparker i strømområde 1 og 2 har problemer med ising av rotorbladene. Dette har igjen gitt store produksjonstap. Mange ganger dreier det seg om totalt over 1000 MW som ikke kan leveres når avisingen treffer.
Dette kan du lese utav markedsmeldingene (UUM) om produksjon som kraftprodusentene sender til den nordiske strømmarkedsplassen Nord Pool.
Martin Berg skriver også videre:
Fredag 5. januar klokken 12 meldte for eksempel syv vindparker i strømområde SE2 og tre parker i strømområde SE1 om et produksjonstap på til sammen 1.110 MW av disse parkenes totale produksjonskapasitet på 2.316 MW.
Nesten halvparten av produksjonskapasiteten i disse vindparkene var derfor frosset.
Johan Sigvardsson, strømmarkedsanalytiker i Bixia, opplyser at ising og problemer knyttet til kulde er et vanlig fenomen som finner sted hvert år, men oftest i en begrenset periode.
I år har det vært kaldt, og denne produksjonssvikten vil helt klart få konsekvenser for både strømsystemet og prisene. En kan lure på om dette er noe vindkraftutbyggerne har tatt med i beregningene når de nå planlegger massiv utbygging i Norge.
Vi skreiv på steigan.no i går om dette:
Zephyr har gått ut med planer om flere industriområder med vindturbiner. Kraftselskapene Hafslund og Eidsiva innledet i fjor sommer et nytt samarbeid om å bygge vindkraft på land, og når de for ikke så lenge sia fikk med seg Akershus Energi på laget blir dette første gang de skal samarbeide om vind.
Rammebetingelsene for å bygge ut vindkraft i Norge har blitt endret, med innføring av grunnrenteskatt fra 1. januar og et nytt konsesjonssystem, og med dette mener Hafslund, Eidsiva og Akershus Energi at premissene for å realisere vindkraft er bedre nå.
Martin Berg skriver også at ising av rotorbladene er et relativt ukjent fenomen.
Dagens produksjonsstans i Forsmark har fått mye oppmerksomhet de siste dagene, men disse produksjonstapene er mye større. Det er ikke mange som vet om det.
Johan Sigvardsson forklarer videre hvordan bortfall av flere produksjonskilder samtidig raskt kan drive opp strømprisen. Dette var for eksempel tilfellet i desember 2022 da strømprisene nådde rekordnivåer.
– På den ene siden var Ringhals 3 og Oskarshamn 3 ute av drift, noe som tilsvarte et tap på 2.500 MW, og på den andre siden var Luleälven og Ångermanälven dekket av is, som fjernet ytterligere 2.000 MW. Samtidig hadde reduksjonen i vindkraft slått ut ytterligere 1500 MW. Det presset strømprisene ganske mye opp i kulda.
Pontus de Maré er driftsleder i Svenska kraftnät. Han kjenner ikke problemet i detalj, men konstaterer at alle produksjonstap har innvirkning.
– Jeg har ingen kunnskap eller statistikk for hvor stort dette problemet er. Men det er klart at det vil ha innvirkning på strømsystemet dersom det mangler produksjon som trengs når vi trenger det. Da må den effekten hentes andre steder, for eksempel via import.
– Men dette er ikke noe vi forholder oss til på noen spesiell måte. Alle typer produksjon har sine problemområder, for å si det sånn. Vi tilpasser oss omstendighetene, fortsetter Pontus de Maré. På Svenska kraftnäts nettsider kan du følge driftsavdelingens arbeid under overskriften «Informasjon fra Drift»..
15. desember meldte også vindparken Åmot-Lingbo i Hälsingland om problemer med ising. «Værforholdene gir ising på vindparken. Nåværende isnivå gir 100 % redusert tilgjengelighet. Varigheten av arrangementet er svært usikker. Tilgjengelig kapasitet og produksjonsnivå vil variere”.
Sammenstilling av rapporterte UMMer fra svensk vindkraft som omhandler ising 15. desember. Totalt 1351 MW var utilgjengelig.
Vi har sett hvordan sentrale norske politikere har gjennomført hodeløse satsinger for å tilpasse seg grønne krav som ikke passer for landet vårt. Vi har alle lest om konsekvensene El -bil kravene i offentilige tjenester og El-buss innkjøpene har fått for folk i vinter.
Det er godt noen reagerer på dette.
https://www.dagbladet.no/nyheter/nekter-a-folge-elbil-krav/80870526
I Oslo har Frp med Ingeborg Bjørnevik i spissen valgt å kalle inn Lan Marie Berg og Raymond Johansen på teppet. Årsaken til det er busskaoset vi har opplevd i Oslo så langt denne vinteren. VG skriver den 26.januar:
I 2015 ble Ruter advart mot for rask teknologiendring i kollektivtrafikken i en rapport.
Likevel valgte daværende byråd å handle i strid med den faglige anbefalingen, ifølge Frp.
Vi mener det er naturlig å invitere Raymond og Lan Marie. De må fortelle hvilke vurderinger som ble gjort. Nå blir de pliktig til å svare, sier Bjørnevik til VG.
Bjørnevik og Frp vil vite mer hvorfor ikke byrådet holdt seg til de faglige rådene de ble gitt i 2015.
Denne samtalen hadde det vært interessant om blei offentliggjort, det forundrer meg ikke om det blant våre sentrale politikere er slik at EUs klimamål rangerer høyere enn fornuften.
Vanvidd
Eivind Salen i Motvind Norge skriver om Fred Olsen Renewables på Facebook. Vi sakser et lite utdrag, men les helst hele innlegget her.
Fred Olsen Renewables opptrådte på Dagsnytt 18, der vindkraftutvikler Gaute Tjensvoll presterte å si at «jeg brenner for det grønne skiftet». Det skjer etter at Fred Olsen Renewables er stoppet i Vågå også, der de ville bygge Norges største vindkraftverk midt mellom de 5 nasjonalparkene som er der.
https://tv.nrk.no/se?v=NNFA56012624&t=1855s
De største turbinene satt opp i Norge så langt er på 5,7 MW effekt. De er satt opp på Lutelandet, Fjaler kommune, og det går ikke så bra med dem. Det er driftsproblemer. Det samme gjelder de for store turbinene i Nord Odal (4,8 MW), og Øyfjellet (5,5 MW). De står stille store deler av tiden, og reparasjonskostnadene blir høye.
På Dovre vil Fred Olsen Renewables ha 47 stykker 7,2 MW turbiner fra Vestas, med rotordiameter 172 meter. Det betyr at hvert rotorblad er 86 meter. Det er høyere enn Tyholttårnet i Trondheim, på høyde med Trefoldighetskirken i Arendal, litt lavere enn kontrolltårnet på Gardermoen. Tre stykker av dem, i toppen av tårn som garantert må være over 100 meter (ellers vil jo de digre rotorbladene sveive for nær bakken, forstår dere).
I tillegg skal det langt mot nord, og høyt til fjells, installeres 1,7 km2 solcellepanel. Solcellepanel er svært energikrevende å fremstille. Man må grave ut kvarts og andre silisiumholdige mineraler, man må brenne bort oksygenet for å få silisiumet isolert, og man må ytterligere gjennom en komplisert og energikrevende prosess for å få det høyrent nok til å kunne brukes til elektronikk. Solkraft blir dermed den energiformen, der storsamfunnet må investere mest energi inn, for å få en mengde energi tilbake. 78 % av verdens solcellepanel produseres i Kina, på kull. 0,6 % produseres i Europa.
Å plassere solcellepanel langt mot nord i norsk natur, er det som man nå kaller kontraproduktivt. Om strømprisen er skrudd kunstig høy, kunstig veldig høy, så er det kanskje mulig å tjene penger på det, kanskje. Men fra et bærekraftperspektiv er det vansinn, som man sier i Sverige.
Og alt dette vanvittige kombinasjonsanlegget, av vind og sol, i kraftoverskuddslandet Norge, det er ikke engang nok til å komfortabelt dekke kraftbehovet til strømsluket TikTok på Hamar og Løten. Det vil trenge rundt 1 TWh i året, med vindressursene og solforholdene i områdene de vil ta, skal det godt gjøres å komme stort over 0,9 TWh. Og datasenteret trenger kraft hele tiden, mens kaoskrafta til Fred Olsen vil produsere med vær og vind, helt ustabilt.
