Hjem Energi

Er statsbudsjettet «tannløst» eller målbevisst ille?

0

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen har kalt regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 «både tannløst og kraftløst». Det var da en svært tannløs måte å beskrive et budsjett der den såkalte «skatteletten» koker ned til 146 kroner måneden hvis du tjener 750.000 kroner. Mesteparten av denne «lettelsen» vil bli spist opp av økninga av Norgespris på strøm aleine.

Regjeringen foreslår ganske visst et kutt i inntektsskatten på 6,4 milliarder kroner – og sier at det er det største i et enkeltbudsjett på 20 år. Men avgiftene og momsen vil nulle ut det meste. Norgespris øker fra 40 til 45 øre per kWh før merverdiavgift.

Med 25 prosent mva blir det 56,25 øre. Så kommer elavgift, Enova-avgift og nettleie. Med en vanlig nettleie på 50 øre inkludert moms, lander du på rundt 1,16 kroner per kWh. 45 øre er ikke strømregningen. Det er bare reklamebildet regjeringen selger deg.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Statens inntekter øker voldsomt

Staten forventer 33,1 milliarder kroner i grunnrenteskatt fra vannkraft i 2026 (nesten dobbelt så mye som året før). Pluss utbytte fra Statkraft (ca. 10,6 milliarder) og elavgift → totalt rundt 48 milliarder i inntekter knyttet til kraft.

Når det settes av 16,4 milliarder til Norgespris + øvrig strømstøtte i 2027 går staten med en betydelig nettogevinst overfor innbyggerne. Og husk at kraftinntektene er våre.

Millionærene blir rikere

I Statkraft fikk konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal rundt 8,9 millioner kroner i total godtgjørelse i 2025 (fastlønn ca. 7,7 mill. + bonus under 1 mill. + naturalytelser). Fastlønnen ligger på ca. 6,6 millioner. Blant de 20 største offentlig eide kraftselskapene lå snittlønna for toppsjefene på ca. 3,8 millioner (2024-tall).

Disse lønningene er innenfor statens retningslinjer for heleide selskaper, noe som jo sier en hel del, og nivået ligger langt over det de fleste nordmenn tjener – og det føles spesielt grelt når vanlige husholdninger sliter med strømregninga.

Småpenger til nordmenn – 85 milliarder til Ukraina

I forslaget til statsbudsjett for 2027 ligger det inne 85 milliarder kroner til Ukraina via det såkalte Nansen-programmet. Dette skjer til tross for at det hele tida avsløres grovere og grover korrupsjon i kretsen rundt Zelenskij og der selv statsadvokaten har vært nødt til å gå på grunn av økonomisk kriminalitet.

Man skulle tro at regjeringas mptto ikke er «Alt for Norge!», man «Alt for Ukraina!»

Regjeringen foreslår samtidig å øke Norges forsvarsbudsjett med 11,9 milliarder kroner i 2027, en nominell økning på 6,6 prosent fra 2026.

Pøser milliarder inn i unyttig havvind

Det største enkeltprosjektet er fortsatt Utsira Nord (flytende havvind). Regjeringen står ved satsingen og har lagt fram nye vurderinger i forbindelse med budsjettet. Den planlagte statsstøtten er på inntil 35 milliarder kroner (målt i 2025-kroner). For Sørlige Nordsjø II er anslaget rundt 26 milliarder. Disse pengene kommer ikke fullt ut i 2027, men er en fremtidig forpliktelse som kan belaste budsjettene i årene 2028–2032/33.

Hvor mange milliarder vil de «slåss» om i Strotinget?

Rødt har det tydeligste milliardkravet: De vil ha milliarder til tannhelse allerede i 2027. Full reform er anslått til 8–12 milliarder når den er helt på plass, og de sier de vil overgå Danmarks 1,5 milliarder allerede neste år. De snakker om «raske kvantesprang» og «milliardkrav».

I tidligere budsjettforhandlinger (både ordinære og reviderte) har de rødgrønne støttepartiene vanligvis klart å forhandle fram noen milliarder i ekstra utgifter eller omprioriteringer – typisk i størrelsesorden 3–8 milliarder totalt, fordelt på flere poster.

Vi kan altså trygt regne med at dersom Rødt og SV får kranglet til seg 5-6 milliarder vil de framstille det som en stor seier.

Samlet henter staten inn anslagsvis rundt 48 milliarder fra kraftsektoren i 2026 når man legger sammen grunnrenteskatt, Statkraft-utbytte og elavgift.

I forhold til dette er Rødts drabelige kamp en kamp om knapper og glansbilder.

Det er klassisk politisk teater: Store prinsipielle kamper om relativt små summer, mens de store strømmene (kraftinntekter, oljepengebruk, Ukraina-støtte, forsvarsopptrapping) i stor grad går sin gang uten like mye drama.

Forrige artikkelTusentalls av jobber forsvinner – er det hensikten?
Neste artikkelNarrespillet om Posten
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).