Energieventyret

Det var en gang et lite land, langt borte, som hadde mye ren vannkraft som ga lave strømpriser til alle som bodde der. Selv om det lille landet hadde lange kalde vintre, der det lå nær Nordpolen, hadde forfedrene i landet vært så framsynte at de benyttet friske brusende fossefall til å skape lys og varme i alle hus. Ja, det var til og med mer enn nok til kraftkrevende industri også.

Av Gullveig.

Men, en dag sprakk idyllen i dette velfungerende lille landet.

Du husker heksa i eventyret om Snehvit? Hun som kler seg om til en snill kone og tilbyr Snehvit et rødt, fristende eple. Slik ble også folket i det lille landet tilbudt et fristende eple. Denne gangen var ikke eplet rødt – men grønt, for heksa liker å variere virkemidlene sine, slik at triksene hennes ikke oppdages så lett. Hun er ikke ei slu heks for ingenting.

Dette grønne eplet ble presentert for folket, som et gode og et nødvendig bidrag for å redde Moder Jord. Slik gikk det til i det lille landet etter de hadde spist av det grønne eplet, så ble de plutselig overbevist om at det var en fin ting å pøse tonnevis med betong ned i urørt mose og lyng, der rein og små harepuser til nå hadde hatt hjemmet sitt. Alt ble til stein og grus. Snart kom det opp 2oo meter høye monster turbiner i betong. De hadde farlig rotorblader som kappet vinger av ørner og andre fugler i det lille landet. Der det tidligere var kvitrende fugler og urørt natur kom døden som en klam hånd. Insektene, spurvene, elgene og sommerfuglene gråt sine modige tårer, mens hjemmene deres ble ødelagt og barna deres ble frarøvet all framtid.For heksas grønne epler hadde forgiftet og forhekset altfor mange i det lille landet. Særlig de som bestemte mest.

De som før hadde forsvart dyrene og deres hjem naturen – var så forhekset at selv språket hadde blitt forgiftet. Dødelige monster-turbiner fikk vakre navn – som vind-parker og grønt skifte. De som bestemte sa det stikk motsatt av det som alle før visste var sant. Opp ble ned, og svart ble grønt

Mange løp heksas ærend, mens de ropte; flere vindparker, de kunne like gjerne sagt; flere draps-maskiner i urørt natur. Disse menneskene hadde fullstendig mistet vett og forstand. Heksa hadde lurt dem til å tro at de reddet noe hun kalte “klima”, mens hun lo sin ondskapsfulle latter.

Slik gikk det til i det lille landet at de forheksede menneskene, ofret harepusene, spurvene, ørnene og sommerfuglene, mens de bøyde seg i støvet for den nye guden, som heksa kalte klima. Selv skrattet heksa sin onde latter inne i den svarte kappen, mens hun med grådige hender talte sedlene hun har kassert inn på bløffen om klima og monster-turbinene.

Det er ingen nåde i heksas verden. Død og fordervelse er hennes domene. Men hun er ikke så dum at hun snakker høyt om det. Listighet er heksas varemerke. Man har da lært noe om menneskene i løpet av et langt hekse-liv. Selg inn dine onde ideer som et rødt eller grønt eple.

– Ja, jeg skal til og med få dem til å tro at de et gode mennesker, som gjør gode gjerninger etter at de har spist det grønne eplet, humret heksa for seg selv, mens hun øvde seg foran speilet; og gjentok de magiske ordene med sin sleske stemme:

“Du er et storsinnet menneske, som er med på å redde selveste planeten. Du vil høste heder og ære og få en luksuriøs stilling i FN eller i Brussel. “

Det klinger veldig godt i ørene, på de som elsker å se seg selv som “de gode”. Det vet selvfølgelig heksa.

– Man er da ikke dum heller, skoggerler hun ondskapsfullt, mens hun rører i froskegryta. Edderkoppene lar hun klatre i fred, for et riktig godt edderkopp-nett det kommer alltid til nytte, nynner hun for seg selv.

Så sier du – ja men hekser finnes ikke i virkeligheten. Det er bare eventyr og konspirasjonsteorier. For i dag er alle mennesker gode. Alle vil vel. Det finnes ingen grådige, kyniske mennesker. Ihvertall ikke i de viktige og gode organisasjoner der vi er med. Onde mennesker det fantes bare i gamle dager. Eller – vi kan strekke oss til å si – at det fins noen slemme dikatorer i dag. Men – ingen i vår midte, ikke blant de gode, på den siden vi hører til, for der er alle gode og vil det beste for menneskeheten.

Men selv i det lille, idylliske landet som strekker seg så langt det kan mot Nordpolen, har man i det siste sett noe man før aldri kunne forestille seg. Nemlig at det fins betrodde mennesker blant dem, som de har hatt tillit til, men som det viser seg, har lurt til seg gullmynter, reist med dyre private sølvfugler oppe i luften, og skaffet seg leiligheter til ti-talls millioner i mange land og byer. Alt dette på bekostning av de små folkene i landet, som står opp klokka 6 om morgenen og sliter og jobber til de nesten stuper.

Disse rike og betrodde blant de små menneskene i det lille landet, de som er flinke til å framstille seg selv som “de gode“ har sørget for at de selv lever i sus og dus, mens andre fryser i det kalde landet,  for strømmen har også blitt så dyr, etter at de spiste det grønne eplet.

Så kommer det endelig for dagen at disse “selverklærte gode “som forsyner seg grovt av fellesskapets midler, omgås heksas nettverk. Da begynner det å bli ganske mørkt i det lille landet. Og ikke bare på grunn av strømprisene.

Snart skjønner de små folkene i det uskyldige landet at heksa har spunnet sitt edderkoppnettverk over deres eget lille land, hvor de trodde det bodde bare gode mennesker. Ja, heksas nettverk strekker seg også inn i FN, hvor folk hittil har trodd at de aller snilleste sitter og deler ut velmente råd til alle verdens land.

FN er selveste hagen hvor de grønne eplene kommer fra. Snart skjønner folket i det lille uskyldige landet at alle de grønne eplene de har spist de siste årene er giftige. De forstår omsider at de har blitt lurt av heksa og hennes edderkoppnett til å sluke alle grønne epler rått.

Denne voldsomme spisingen av forgiftede grønne epler har ført til at de små folkene i det lille landet har sovet i hundre år, akkurat som Snøhvit. En slags våken drømmetilstand hvor de har vært forhekset til å tro at alt dette grønne var noe rent og fint, som skulle redde dem og hele planeten. Men plutselig våkner de opp en morgen og skjønner at de har blitt lurt.

Endelig tar sinnet dem. De forlanger at heksa og alt hennes pakk skal forlate det lille landet øyeblikkelig. Akkurat som prinsen som vekket opp Snehvit med et kyss, drar folket i det lille landet nå opp sverdene sine, og kutter ned tornekrattet til de internasjonale avtalene som har slavebundet det lille landet deres. De tar saksen i egne hender og kutter og klipper ned hele hekken som var i ferd med å kvele dem fullstenidg. – Vi må ha luft, vi må ha Co2, som er en plantenæring, roper de. Co2 er ikke farlig, slik heksa har innbilt dem. De skjønner at de har vært svinebundet i et Bakvendtland, der opp er ned, og ned er opp, og at de har blitt like tøysete og rare alle mann.

Alle skjønner nå at de “liksom-grønne” navnene de svelget på høykant sammen med eplene er en eplemos kokt sammen av heksas nettverk. Alt som skinte som gull og hørtes så fint ut, skjønner de nå at er spindelvev og død. Død over naturen, dyrene og deres egne små menneske- liv. Etter at de har gnidd seg i øynene og våknet opp, skjønner de at de svulstige ordene er heksas verk for å lure dem. Ord som; grønn omstilling, redde planeten, FNs-klimapanel- EØS-avtalens bærekraftmål, agenda2030, grønn-industri, co2 avgift- karbonfangst og elektrifisering av Melkeøya. Alt dette er heksas onde påfunn, for å stjele energien ders og livsgrunnlaget deres. For å jage dem bort fra naturen og landsbygda, og inn i overvåkede soner, som heksa med en rå latter kaller smart cities. Nå begynner de små folkene å vaske de sminkede ordene ut av språket.

Deretter lover folkene i det lille landet hverandre høytidelig og på hvitt papir at de vil ta vare på harepusene, sommerfuglene, myrene, fiskene, elgene, skogen, og mosen i det lille landet sitt. Ja, med de nye sverdene sine kutter de også raskt kablene som heksa flirende har laget for å tappe energien fra det lille landet til de store og mektige i andre land, da hun forhekset dem til å tro at det var en god ting å gjøre.

Plutselig har de i det lille landet fått tilbake sin egen energi. Nå står de støtt i sin egen kraft og vann-kraft, og de har på nytt nok lys og varme og overskudd til de gamle frosne menneskene i landet sitt. De som bygde alt som var ekte og naturlig, før den yngre generasjonen spiste av det grønne giftige eplet til heksa og nettverket hennes. Alle er glade og danser – og sender på dør de onde kreftene som vil tappe dem for energi. Også de av heksas parasitt-venner som kaller seg google, og tik tok.

De har slått seg til i det lille landet, for å stjele energien deres på høylys dag. Ut med dem. Ikke trenger de farlig kjernekraft heller, for de har mer enn nok ren vannkraft selv, når de bare blir kvitt parasittene. Heksa skyller de ned i sluket sammen med resten av edderkoppnettet hennes. Fysj, bort med alle disse sleipe profitørene, synger de. Nå er det slutt på å la seg lure av hekser forkledd som snille koner. Snipp, snapp snute så er det falske energi-eventyret avslørt.