Ukrainas siste by i vestlige Donbass omringet – eliteregiment fanget

Det russiske forsvarsdepartementet kunngjorde mandag at gruppe senter har fullført omringningen av ukrainske styrker i Dobropolje, og at offensiven nå fortsetter videre mot landsbyen Aleksandrivka nord for byen.

Blant de fangede enhetene oppgir departementet den 4. og 15. nasjonalgardebrigaden samt det 425. separate stormregimentet «Skala» – et regiment som i praksis er infanteri, men med noe av kvaliteten til en spesialstyrkeavdeling, opprinnelig bygget opp under general Sirskijs ledelse og fortsatt regnet som en elitestyrke.

Departementet oppga videre at flere ukrainske utbruddsforsøk er slått tilbake, og at minst 50 ukrainske soldater er «nøytralisert» i løpet av det siste døgnet alene.

I motsetning til den plutselige og overraskende kunngjøringen av Svyatogorsks fall vest for Lyman for noen uker siden, bygger denne kunngjøringen på og bekrefter det russiske militærbloggere og analysekanaler har rapportert i lang tid.

Det er lite grunn til å tvile på at en betydelig ukrainsk styrke faktisk er omringet i Dobropolje. Byen vil trolig falle, med mindre ukrainerne kan gjennomføre et mirakel og bryte gjennom kjelen – noe som fremstår svært lite sannsynlig. (En kjele er et militærtaktisk begrep som beskriver en situasjon der den ene parten er nesten helt omringet, som i en kjele, som den andre parten kan lukke. Red.)

Dobropolje er den siste byen i vestlige Donbass; bortenfor den er det åpne jorder og små landsbyer i titalls kilometer i alle retninger. Kombinert med russisk kontroll over Zolotoy Kolodez og Kolodezi lenger øst, ville byens fall plassere Russland i en ideell posisjon til å utflankere hele Slavyansk-konurbasjonen fra vest.

(En konurbasjon (eller byregion/byklase) betyr at flere byer og tettsteder har vokst sammen til ett sammenhengende byområde. Selv om stedene opprinnelig var adskilte og fortsatt har sine egne kommunegrenser og lokalidentiteter, er de fysisk og funksjonelt bundet sammen gjennom utbygging og infrastruktur. Red.)

Det er ikke bare enda en kjele – det er nok et skritt mot den største kjelen i hele krigen så langt, en som til slutt kan omslutte Slavyansk og Kramatorsk og fange titusener av ukrainske soldater.

En ukrainsk kommandant sier det høyt – Zaporozhye by kan bli angrepet i vinter

En langt mer bekymringsfull opplysning kommer fra ukrainsk hold selv: Kommandanten for Ukrainas 1. separate stormregiment, med kallesignal «Perun» (etter den slaviske krigsguden), har uttalt at situasjonen i Zaporozhye-regionen forverres raskt.

Han refererer åpenbart til Orekhov, som russerne har omringet og som ukrainerne tilsynelatende ikke er i stand til å trekke seg tilbake fra – kampene der er intense, og russerne kontrollerer trolig størstedelen av byen, med gjenværende ukrainsk motstand konsentrert i den nordlige delen.

Ifølge kommandanten vil general Teplinskijs gruppe Dnepr, som har gjenerobret Stepnogorsk og delvis Plavni og Primorskoye ved Dnepr-elvens østbredd sør for Zaporozhye by, begynne å infiltrere nordover mot selve byen når Orekhov faller – gjennom sammenhengende bebyggelse hele veien opp til byens ytterkanter.

Han sier at det er en reell, høy sannsynlighet for at russiske infanterigrupper vil trenge inn i selve Zaporozhye by i løpet av vinteren, ved hjelp av infiltrasjonstaktikk i den tette, kystnære bybebyggelsen.

Skulle det skje, ville det styrke russisk moral betydelig og sjokkere Vesten – Zaporozhye er en by som i sovjettiden hadde over en million innbyggere, ti ganger større og økonomisk langt viktigere enn Konstantinovka.

En slik storm ville være umulig å skjule eller bortforklare, og ville i ett slag gjøre alle fortellinger om ukrainsk initiativ til støv.

Det massive angrepet: En smakebit på det som kommer

Natt til mandag gjennomførte Russland enda et stort kombinert drone- og missilangrep mot Ukraina – stort, men ikke det største hittil. Det bar preg av å være en forberedelse til et enda kraftigere angrep som er i vente, trolig primært rettet mot energisystemet.

Samtidig som angrepet pågikk, var store mengder russiske Gerbera-rekognoseringsdroner aktive over Kiev og sentral- og vest-Ukraina – områder som ikke var hovedmål denne natten. Det tyder på at deler av hensikten var å skaffe detaljert rekognosering til det virkelig store angrepet som kommer, samtidig som skaden fra selve angrepet ble påført.

Blant de bekreftede målene: Kremenchuk-raffineriet – Ukrainas største – ble hardt truffet, trolig med Banderol- og Dante-kryssermissiler; en fabrikk i samme by, offisielt en sukker- og tobakksfabrikk, men ifølge russerne også brukt til produksjon av utstyr til håndvåpen for det ukrainske militæret; nok en Firepoint-fabrikk i Kiev som produserer deler til Flamingo-missilet; et drivstoffdepot i Dnepropetrovsk-regionen; og stålverket i Kryvoy Rog – Zelenskyjs hjemby.

Flere kilder bekrefter nå at Ukrainas enorme jern-, stål- og metallurgiindustri i praksis har stanset helt – en industri som en gang var ryggraden i landets økonomi.

Sammenligningen som teller: Moskva overlevde, Ukraina lider

Det er verdt å sammenligne dette middels store russiske angrepet med det ukrainerne oppnådde i sitt hittil største angrep, søndagens angrep mot Moskva. Noe skade på Moskva-raffineriet, muligens satt helt ut av drift ifølge en anonym Reuters-kilde – men Russland vil reparere det raskt.

Et lager i Moskva-regionen ødelagt. Utover det seilte størstedelen av Russland gjennom søndagen tilnærmet uberørt. Kontrasten er slående: Selv et russisk angrep av middels styrke påfører Ukraina skade av en helt annen orden enn det ukrainernes hittil kraftigste angrep klarte å påføre Russland.

Trump, Zelenskyj og møtet i Dublin med Ratcliffe

Trump fortsetter å beskylde de ukrainske angrepene på russiske raffinerier for den globale dieselkrisen, og krever gjentatte ganger en gjensidig våpenhvile i energikrigen.

Peskov gjentok i dag Russlands svar: dersom Ukraina virkelig ønsker noen form for våpenhvile, vet de hva som kreves – det er allerede forklart gjentatte ganger, og det står i Anchorage-avtalene: Tilbaketrekning fra Donbass, og stadig tydeligere signaler tyder på at det nå også gjelder Zaporozhye og Kherson.

Zelenskyj sier på sin side at han gjerne godtar en energivåpenhvile – forutsatt at Russland først stanser alle angrep mot ukrainsk energi- og «sivil» infrastruktur, en kategorisering han selv ville definert.

I praksis ber han Russland om å avslutte hele luftkrigen, noe Russland aldri vil godta. Ifølge tall som sirkulerer, klarte Ukraina i går natt kun å skyte ned ett eneste russisk missil – et subsonisk Kalibr-kryssermissil avfyrt fra en russisk korvett i Svartehavet. Ukrainsk luftvern eksisterer i praksis ikke lenger.

Den mest interessante nyheten er likevel Zelenskyjs møte med CIA-direktør John Ratcliffe i Dublin, på vei til New York for FNs generalforsamling.

Det er verdt å merke seg hvem som egentlig driver droneoffensiven mot russiske raffinerier. Det er ikke Zelenskyj selv, men Ratcliffe og CIA, som leverer måldata og trolig også teknologi og Starlink-tilkobling til de ukrainske dronene – noe New York Times, Washington Post og nylig Financial Times alle har bekreftet.

Når Trump ber Zelenskyj stanse angrepene, ber han i realiteten en mann som ikke har full kontroll over egen offensiv. Det mest sannsynlige er at Ratcliffe i Dublin coachet Zelenskyj i hvordan han bør fremstille situasjonen for Trump i New York – for å sikre fortsatt amerikansk press mot Russland, med skylden for alt som går galt plassert hos Putin.

Frankrike: «Vertigo» i Élysée-palasset mens folket rammes av drivstoffmangel

(Vertigo betyr ekte svimmelhet eller en falsk følelse av at du eller omgivelsene sirkler eller beveger seg. Red.)

Mens vestlig presse har unngått temaet, brer en alvorlig drivstoffkrise seg nå i Frankrike.

Macron insisterer på at landet «står skulder ved skulder» med Ukraina, mens enkelte av hans egne tjenestemenn tar til orde for en nasjonal økonomisk mobilisering der prioriteten – bokstavelig talt uttalt – er å opprettholde militær forsyning til Ukraina fremfor å håndtere krisen for franske innbyggere.

En fransk tjenestemann som deltok i et krisebriefingmøte i Élysée-palasset om den samlede globale situasjonen – Midtøsten, Frankrike, Ukraina – beskrev å forlate møtet med en følelse av «vertigo», og sa han aldri hadde opplevd en tid da situasjonen var så alvorlig og farlig på én gang.

Macron ber nå Ursula von der Leyen og EU-kommisjonen om umiddelbart å komme opp med en plan for å senke energiprisene i Europa – uten selv å antyde hva den planen skal inneholde.

Det åpenbare svaret – å utsette beslutningen om å stanse all import av russisk energi fra januar, og gjenåpne den ene gjenværende, intakte Nord Stream-rørledningen – er ikke noe verken Macron eller von der Leyen synes å vurdere.

Konklusjon: Vertigo vil snart bli noe langt verre

Situasjonen den franske tjenestemannen beskrev som svimlende, er bare begynnelsen. Med Dobropolje offisielt omringet, en ukrainsk kommandant som selv advarer om at Zaporozhye by kan bli angrepet i vinter, og et russisk energiangrep av historiske dimensjoner fortsatt i vente, vil symptomene som venter dem som deltar i Macrons krisemøter, trolig bli størrelsesordener verre enn svimmelhet.

---

Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.