oss 150 kroner!
Israel sier tvert nei.
Veikartet som USAs president Donald Trump og hans “Fredsråd” la fram fredag, har fått en vanskelig start, om det i det hele tatt kan kalles en start. Israel brukte ikke lang tid på å feie veikartet av bordet.
Dokumentet i femten punkter bygger, ifølge amerikanske representanter, i prinsippet på “null tillit”, melder BBC. Det at våpnene til Hamas og de andre palestinske motstandsgruppene i Gaza skal forbli under palestinsk kontroll i samråd med den internasjonale verifiseringskomiteen og den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF) mens Israels væpnede styrker (IDF) gradvis trekker seg ut av Gaza, er en “non-starter” for Israel.
Men uenighetene mellom Israel og Hamas om rekkefølgen for gruppens nedrustning og Israels tilbaketrekking fra Gaza, er bare toppen av isfjellet: Uenighetene bunner i sluttmålet for Gazas omstilling etter nesten tre år med Israels folkemorderiske krig, atten år med beleiring (fra 2005) og okkupasjon og kolonisering før det. Gaza ligger knust tilbake, og Israel utvider sin reokkupasjon ved å flytte “den gule linja” opp mot 70 prosent av Gazastripa.
Våpenhvilen har ikke vart i én dag siden den ble proklamert i oktober. Etter at Trump la fram veikartet fredag, har okkupasjonsstyrkene trappet opp. I helga ble minst 17 palestinere drept.
Siden våpenhvileavtalen er 1222 palestinere blitt drept på Gazastripa og 4053 såret (lørdag). Siden oktober 2023 har Israels folkemorderiske krig drept mer enn 73.000 palestinere og skadet over 174.000. Omtrent 90 prosent av Gazas sivile infrastruktur er blitt ødelagt.
Overdøver påståtte “framganger”
For å understreke sin uttalte motstand mot den nye planen, gikk Israel til flere angrep lørdag og utover helga. Minst 17 palestinere ble drept, deriblant hele familier, på ulike steder i løpet av bare ett døgn etter at Trumps “Fredsråd” lanserte sin “Gaza fase 2”-plan. Det er som om Israel, som nå befinner seg i valgkamp fram mot 27. oktober, går inn for å overdøve meldingene om at meklerne bak “Gaza-planen” hadde kommet til enighet om gjennomføringa av fase 2 av våpenhvilen – uten at fase 1 er avsluttet og uten at våpenhvilen har hatt effekt siden den ble annonsert 10./11. oktober i fjor.
Det enorme krateret midt i teltleiren i Deir al-Balah i Gaza levner ingen tvil om at dronen var utrustet med tung ammunisjon. Det er heller ingen tvil om at den var målrettet: et lager med medisiner til Al-Aqsa-martyrhospitalet, ifølge helsemyndighetene i Gaza.
En palestiner ble drept, og tv-bildene fra det korte innslaget på Dagsrevyen lørdag viser hvordan folk graver desperat i krateret. Angrepet kom til tross for den angivelige våpenhvilen og avtalen om overgangen fra fase 1 til fase 2 i Gaza-planen som bærer president Donald Trumps navn og som er nedfelt i FN-resolusjon 2803 fra 17. november.
Israels angrep var datostemplet. Det kom dagen etter at veikartet ble lansert. At det selvsagt bærer Trumps navn, indikerer i realiteten at det ikke har særlig bærekraft og bør skrives med tydelige anførselstegn: “Roadmap for Completing President Trump’s Comprehensive Gaza Peace Plan”.
Israel hadde fram til søndag brutt våpenhvilen 297 dager på rad, ifølge Palestine Chronicles opptelling. Det innebærer mange tusen brudd og en utvidelse av reokkupasjonen av Gaza, kalt “den gule linja”, fra 53 prosent i Gaza-planen til over 60 prosent og videre til 70 prosent på ordre fra statsminister Binyamin Netanyahu.
Sheik Kamal Abu Ma’ili og hans kone ble drept og fire andre såret i et israelsk angrep på deres hjem i al-Mashaila, et boligområde vest for Deir al-Balah, sentralt på Gazastripa. Saber Mohammad Khalil Rabee ble drept av artilleri fra israelske styrker i al-Mahatta som også var et boligområde øst i Deir al-Balah som har blitt leirområde for fordrevne, hjemløse palestinere.
Tre palestinere ble drept da et luftangrep traff en leilighet i as-Sousi Tower-bygningen i Gaza by da angrepene fortsatte gjennom hele natta. Den løslatte fangen Mohammad Abdul Ahmad Abu Ras ble drept da sivile ble angrepet på Omar al-Mukhtar-gata, bare én uke etter at han ble løslatt fra israelsk fangenskap. Andre sivile ble angrepet nær veikrysset Al-Ghazali. Her ble Hassan Ibrahim Qahman og Alaa Imad at-Taramisi drept, mens Kamal Alaa Aliwa og Zakaria Ahmad Zaidiya ble drept i nabolaget Tal al-Hawa (“Vindhøyden”).
Tal al-Hawa (“Vindhøyden”), er et mer velstående boligområde som ble anlagt på 90-tallet. Her lå hovedkvarteret til de palestinske sikkerhetsstyrkene (Al-amn al-wiqa’ī) fram til Hamas tok full kontroll med Gaza da PLOs sikkerhetssjef Mohammed Dahlan (1994-2002) og hans “Dayton Boys”, trent av den amerikanske generalløytnanten Keith W. Dayton, mislyktes i sitt forsøk på å kaste ut Hamas i juni 2007.
I sørenden av Gaza ble tre palestinere, deriblant et barn, drept da et israelsk angrep traff en leilighet tilhørende familien al-Hams i beduinerbyen al-Mawasi, som var en enklave, omringet av bosettinga Gush Katif, fram til de 21 koloniene ble fjernet i 2005.
Angrep mot lager for medisiner
Deir al-Balah (“Daddelpalmeklosteret”) ligger vel fjorten kilometer sør for Gaza by og hadde vel 75.000 innbyggere i 2017; det fortoner seg svært lenge siden. Ifølge vitner og medisinske kilder traff den israelske drona gårdsrommet til et hus ved teltleiren som ble brukt som lager til medisiner på Al-Aqsa martyrsjukehuset.
Den berømte daddelpalmelunden daterer seg tilbake til yngre bronsealder (ca. 3000 til 1200 fvt) og var på det tidspunktet utposten mot det nye kongedømmet Egypt (ca. 1570 til 1069 fvt) som inkluderer Ramses-periodene og rommer det 18. dynastiet som teller størrelser som Tutankhamon (ca. 1341 – ca. 1323 ), den kvinnelige faraoen Hatshepsut (ca. 1479–1458) og “kjetterfaraoen” Akhnaton (ca. 1353–1336), som var gift med Nefertiti. Under kong Ramses 2 (1303–1213) var Deir al-Balah den østligste av seks garnisonsfestninger i det østlige Middelhavsområdet. Klosteret ble grunnlagt av Hilarion (291–371), kjent som Thavata av Gaza, på midten av 300-tallet.
Stedet har historiske røtter som Israel er ute etter å utslette med tanke på en framtidig de facto annektering etter Nakba 2.0 (“Katastrofen”), en gradvis fordrivelse av de fleste av de 2,2-2,4 millioner palestinerne som er trengt sammen på betydelig mindre enn Gazastripas 365 km2.
Å angripe medisinlagre er intet “bomskudd”, men i høyeste grad målrettet og «en systematisk forbrytelse rettet mot det som er igjen av Gazas helsevesen», ifølge helsemyndighetene. To av sjukehusets fire medisinlagre ble fullstendig ødelagt, mens de to øvrige fikk omfattende skader. Nabobygget for polikliniske tjenester ble skadet i angrepet, melder QNN.
Ifølge helsedepartementet førte angrepet til ødeleggelser og skade på livsviktige medisiner og forbruksvarer beregnet på pasienter. Angrepet som kom på natta, skapte panikk blant pasienter, pårørende og helsepersonell inne på sykehusområdet.
I samme sveip ble sivile i bydelen Sheikh Radwan, vel tre kilometer nordvest fra sentrum i Gaza by, rammet av et annet droneangrep. To palestinere ble drept.
I Sheikh Radwan ligger Hamas-grunnleggerne Ahmed Yassin (drept av Israel i mars 2004) og Abdel Aziz al-Rantissi (drept av Israel i april 2004) og Said Siam (drept av Israel i januar 2009), innenriksminister i regjeringa til Hamas-lederen Ismael Haniyeh (drept av Israel i Teheran 31. juli 2024) etter valget til den palestinske lovgivende forsamlinga i januar 2006 og deretter innenriksminister på Gaza fra juni 2007, begravet.
Til tross for stormen av protester av internasjonale institusjoner og hjelpeorganisasjoner, og mer spredte protester fra vestlige regjeringer, opprettholder Israel blokaden av medisiner og medisinsk utstyr og restriksjonene som hindrer tusenvis av sårede og syke palestinere i å reise utenlands for behandling.
Helsemyndighetene gjentar etter lørdagens angrep sin stående oppfordring til det internasjonale samfunnet, FN og humanitære organisasjoner om å gripe inn umiddelbart for å stanse angrepene på Gazas helsevesen og sikre beskyttelse av medisinske anlegg og personell, melder Palestine Chronicle.
Veikart med 15 punkter
Før helga ble altså utkastet til det politiske, sikkerhetsmessige og administrative rammeverket for styringa av Gaza i fase 2 lekket. Utkastet inneholder femten komprimerte punkter knyttet til gjenoppbygging, politiarbeid, våpen og rolla til en internasjonal stabiliseringsstyrken (ISF) som skal lede til israelsk tilbaketrekning og politisk og sikkerhetsmessig implementering hvor styringa vil bli overført til en uavhengig palestinsk, teknokratisk nasjonalkomité, ifølge QNN.
Dokumentet er datert 30. juli 2026 og har tittelen «Veikart for å fullføre president Trumps omfattende fredsplan for Gaza». Bare den oppblåste tittelen burde være illevarslende.
Implementeringa skal skje gradvis under internasjonalt tilsyn, der hver fase er betinget av bekreftelse på at tidligere forpliktelser er oppfylt. Men prinsippene er utformet som veiledende. Det gjelder både overføringa av den sivile administrasjonen til den uavhengige palestinske nasjonalkomiteen, den gradvise tilbaketrekninga av Israels væpnede styrker (IDF) og prosessen med gjenoppbygginga som angivelig skal overvåkes i fellesskap av “Fredsrådet” og palestinske myndigheter.
Dokumentet introduserer også detaljerte mekanismer som styrer omstrukturering av politiet, forvaltning av fraksjonsvåpen, sivile fredsordninger, økonomisk administrasjon og internasjonalt tilsyn.
Dette er luftig papirarbeid, en papirtiger eller hva kineserne omtaler som en Amur-tiger av douhua (soyabønnepudding-tiger) når de ikke lar seg verken skremme eller imponere. Den nærliggende årsaken heter Israel som sørger for at Gaza-planen ikke kommer langt i overgangen til fase 2; men den grunnleggende årsaken er at “Gaza-planen” ikke er liv laga i utgangspunktet.
Se bloggen: Gaza-planen: Død som en dronte. Bygger konsentrasjonsleier ved Rafah, 25. juli
Her er de 15 punktene, slik Palestine Chronicle presenterer dem:
- 1) Politisk referanse
Avtalen skal bygge på president Trumps fredsplan for Gaza og FNs sikkerhetsråds resolusjon 2803 (2025), som utgjør rammeverket for å avslutte krigen, fullføre Israels tilbaketrekking, gjenoppbygge Gaza og gjenopprette palestinsk styre. - 2) Oppfyllelse av tidligere forpliktelser
Utestående forpliktelser fra tidligere avtaler, inkludert Sharm el-Sheikh-protokollen, skal først oppfylles. Innen fjorten dager skal partene fastsette en tidsplan og mekanismer for gjennomføringa av den andre fasen. - 3) Gradvis gjennomføring
Overgangen fra ett stadium til et annet skal være betinget av at en internasjonal overvåkingskomité bekrefter at alle tidligere forpliktelser er oppfylt. - 4) Overføring av sivil administrasjon og sikkerhetsansvar
Hamas og andre palestinske fraksjoner skal overføre alt ansvar for sivil administrasjon og sikkerhet til en uavhengig palestinsk, nasjonal komité, som skal styre Gaza i overgangsperioden uten innblanding fra fraksjoner. - 5) Offentlige institusjoner og ansatte
Offentlige institusjoner skal fortsette driften samtidig som de gjennomgår omfattende økonomiske og administrative revisjoner. Forslaget legger også opp til oppgjør av utestående økonomiske forpliktelser på om lag 400 millioner dollar over en treårsperiode. - 6) Én myndighet, én lov, ett våpen
Den nasjonale komiteen skal være den eneste myndigheten med ansvar for å styre Gaza i henhold til palestinsk lov. - 7) Politireform
Politipersonell skal gjennomgå en bakgrunnssjekk før de blir innlemmet i det nye systemet. Politivåpen skulle overføres til den nasjonale komiteen, mens tjenestepersonell som ikke besto kontrollprosessen, enten ville bli omplassert til sivile stillinger eller pensjonert. - 8) Tunge våpen og tunneler
Tunge våpen og ammunisjonslagre skal lagres og plasseres på sikre lagringssteder. Produksjonsanlegg og tunneler skal kartlegges etter at den nasjonale komiteen har overtatt ansvaret og en internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF) er blitt utplassert. Prosessen skulle samordnes med Israels trinnvise militære tilbaketrekking.
Dokumentet slår uttrykkelig fast at ingen palestinske våpen skal overføres til Israel eller til noen ikke-palestinsk aktør. - 9) Regulering av private våpen
Den nasjonale komiteen skal ha enerett til å registrere, utstede lisenser for, regulere og inndra tillatelser til private skytevåpen, i samråd med palestinske fraksjoner og stammeledere. - 10) Våpen tilhørende palestinske fraksjoner
Våpen som tilhørte væpnede palestinske fraksjoner, skal samles inn og lagres under den nasjonale komiteens kontroll, i henhold til en avtalt tidsplan. Medlemmer av disse fraksjonene skal ikke innlemmes i verken politiet eller framtidige sikkerhetstjenester. - 11) Sivil fredsavtale
Palestinske fraksjoner vil signere en sosial fredsavtale som forbyr intern vold, hevnangrep, væpnede oppvisninger og militærparader. - 12) Internasjonal stabiliseringsstyrke
En midlertidig multinasjonal styrke vil bli utplassert mellom israelske styrker og områder administrert av den nasjonale komiteen for å overvåke implementeringen av avtalen og legge til rette for humanitær tilgang. Styrken vil ikke utøve politimyndighet i det palestinske samfunnet. - 13) Israelsk tilbaketrekning
Israelske styrker vil trekke seg tilbake fra Gazastripa i faser i henhold til en avtalt tidsplan. Utkastet spesifiserer også at Gazas befolkning ikke må tvangsfordrives under implementeringa. - 14) Intern sikkerhet
Ansvaret for å opprettholde lov og orden i Gaza vil utelukkende ligge hos den palestinske nasjonalkomiteen. - 15) Gjenoppbygging
Gjenoppbyggingen av Gaza vil foregå under felles tilsyn av Fredsrådet og den nasjonale komiteen, i henhold til palestinsk lov, internasjonalt anerkjente standarder og avtalte finansieringsmekanismer.
Hamas og palestinsk motstand
Det har vært mange feilmeldinger og forvirrende utsagn i forbindelse med annonseringa av “Gaza 2.0”-planen med hensyn til Hamas og de andre palestinske fraksjonene som har deltatt i motstandskampen i Gaza. De har alle som en vært like tydelige: Israel må innlede en fullstendig tilbaketrekking fra Gaza og oppløse alle sine militser i området som har bånd til Den islamske staten (IS) og stanse sin støtte til kriminelle klanmilitser som ligger i strid med Hamas.
Hamas og de andre væpnede motstandsgrupper har offisielt blitt enige om en nedrustningsplan. Gruppene er enige om å lagre tyngre våpen, uten å gi dem fra seg, og å beholde lettere håndvåpen.
Dette har hele tida vært uaktuelt for Israel som insisterer på at det ikke blir snakk om å vike en tomme. I stedet fortsetter IDF å utvide sin re-okkupasjon ved å flytte “den gule linja”. Eller det Netanyahu betegner som “grensereguleringer”, enten det er i Gaza eller Libanon.
Veikartet dveler ved å selge inn at levekårene for Gaza-palestinerne skal bedres, men kamuflerer at det hele står og faller på “sikkerhetsspørsmålet”, hvor komponentene er
- Israels okkupasjon
- Hamas og de andre palestinske motstandsfraksjonene
- Den internasjonale sikkerhetsstyrken (ISF) som i dag knapt kan mønstre noen soldater.
- Den nye politistyrken
Desinformasjon
Veikartet er like tomt og retningsløst som Gaza-planen var da den ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Det er trolig også årsaken til at det har dukket misvisende og direkte feilmeldinger om hva de palestinske motstandsfraksjonene har blitt enige om med hensyn til sitt utspill om nedrustning.
Det meste bygger på falske forhåpninger om at Gaza-planen til Trump skal ta et skritt fram, slik at illusjonene skal leve videre for å kamuflere Israels vestlige alliertes manglende straffereaksjoner overfor Israel. Det utelukker ikke at mistolkningene er bevisste og dermed de feilaktige konklusjonene.
Disinformasjonen har dominert fra første dag av våpenhvilen i oktober. Det er derfor nødvendig å avkrefte og presisere påstandene som florerer – og som blir flittig spredt av amerikanske og israelske medier og den velfylte pro-israelske fronten – om at Hamas nærmest har kastet våpnene og gått med på å følge det nye veikartet ved å nedlegge sine våpen, i stedet for å sitere hva Hamas-militsen Izz ad-Din al-Qassem-brigadene faktisk har annonsert: At de er villige til å lagre våpnene sine og vil kunne overlevere dem til styrkene til en framtidig palestinsk stat.
Utspillet fra de palestinske fraksjonene skal synliggjøre at de ønsker overgangen fra fase 1 til fase 2 i Gaza-planen – og at det er Israel som sier lea (nei), i håp om at det vil:
- skape internasjonale reaksjoner,
- eventuelt føre til mer dissonans mellom Netanyahu og Trump når begge sliter med de politiske konsekvensene av den feilslåtte krigen mot Iran.
- bli en faktor i den israelske valgkampen selv om de politiske motsetningene har blitt visket ut etter at alle de israelske fangene er løslatt og likene utlevert. I stedet er det hva som skjer på Vestbredden, som har politiske interesser i det israelske valget – og forholdet til USA og det politiske stemningsskiftet som ikke går israelske velgere hus forbi.
Fase 2 på overtid
Oppstarten av fase 2 ble diskutert i mange måneder før den ble annonsert 15. januar. Det tok ytterligere sju måneder før veikartet ble lagt på bordet. Det forteller alt om den politiske situasjonen selv om Iran-krigen har tatt all oppmerksomhet siden USAs og Israels angrep 28. februar.
Store tall har flydd forbi. De fleste dreier seg om angivelige investeringer av milliarder av dollar som selvsagt ikke har blitt realisert etter at de ble matet inn i PowerPoint-presentasjonene til Trumps svigersønn, Jared Kashner, og andre i Trump-familien sammen med milliardærprinsene og emirslektningene i Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene. Det er ikke gull alt som glimrer, og hver presentasjon har vært en falmet kopi av den forrige dansen rundt Trumps KI-animerte gullkalv i Gaza.
Det er vanskelig å hevde at våpenhvilen og Gaza-planen befinner seg i “et vakuum mellom fase 1 og fase 2”, slik Palestine Chronicle-skribenten Robert Inlakesh hevder når IDF herjer rundt på Gaza både med militære angrep og langsom utsulting og fortæring av palestinerne med tanke på en framtidig, utmattende Nakba. Den vil bli framstilt som “frivillig” og som Vesten kommer til å betale for når den tida kommer fordi det vil være “den eneste realistiske løsninga”.
Det er slik utviklinga arter seg også på Vestbredden, som ikke er mulig å misforstå etter at Israel annonserte koloniseringa av E1-området mellom Øst-Jerusalem og “Blekksprut”-kolonien Ma’ale Adumim.
Se bloggen: Knesset vil ha annektering. Tilbyr “Vestbreddens emirater", 26. juli 2025.
Mer enn et halvår etter “den erklærte avslutninga av første fase, befinner vi oss fortsatt i en runddans av endeløse forhandlinger og erklæringer som så langt ikke har ført til noen resultater,” påpeker Inlakesh og lander på en konklusjon som stadig flere kommer fram til: “Israel hadde aldri til hensikt å gjennomføre en fase 2; de ønsket ganske enkelt en pause fra en evigvarende krig som ikke kunne vinnes – en krig som tærte på de væpnede styrkene og la press på samfunnet og regjeringen – samtidig som de fikk frigitt fangene sine.”
Vil strupe palestinsk motstand
Her må en ta tida til hjelp når en formulerer verbene i de politiske analysene. Når det gjelder hva som faktisk skjer på bakken i Gaza, er tida alltid presens (nåtid): Israel er ute etter å fullstendig jevne Gazas sivile infrastruktur med jorda og bruker alle midler, inkludert “å bygge opp en rekke samarbeidsgrupperinger med bånd til IS“ som “forsynes og betales av Israel for å utføre landets ærend i de områdene av Gaza – over 60 prosent – som Israel ulovlig okkuperer”, ifølge Inlakesh.
Under de rådende omstendighetene har Hamas, i likhet med Hizbollah i Libanon, lenge avstått fra å gå til direkte angrep på IDFs okkupasjonsstyrker til tross for tusenvis av brudd på “våpenhvilen” på begge fronter.
I Libanon lå Hizbollah på været og forsøkte å ansvarliggjøre regjeringa i Beirut og president Joseph Aoun; i Gaza konsentrerte Hamas seg om å opprettholde lov og orden i en hardt prøvet og traumatisert befolkning og forsvare seg mot de Israel-allierte klanene mens de opprettet kontakter med den teknokratiske nasjonale komiteen for administrasjonen av Gaza (NCAG).
Det siste utspillet fra Hamas, etter å ha oppløst sin egen Gaza-myndighet, må leses i denne sammenheng: Å sette framtidig avvæpning opp mot krav at de sivile lidelsene blir tatt hånd om.
Men det veikartet som Hamas og de andre fraksjonene har stilt seg bak, er nedrustning på sikt – ikke å nedlegge den palestinske motstandskampen. Forutsetningene er at Israel samarbeider, ikke bare om tilbaketrekking fra Gaza, men tar konkrete skritt mot en palestinsk statsdannelse.
Noe som ikke vil skje selv om de palestinske gruppene skulle levere våpen til det palestinske politiet på Gaza, slik det utfordrende tilbudet går ut på.
Faren er at Israel, med sin fortsatt internasjonale støtte i USA og Vesten, kan trenere og styre “det sikkerhetspolitiske spørsmålet” dit de vil fordi det å strupe palestinsk motstand, er det fremste målet for Vesten for å få øvrige brikker i Midtøsten til å faller på plass.
Det er også forklaringa på at regjeringene i Jordan, Libanon, Egypt, Syria og andre land i regionen har latt Gaza i stikken i sine forsøk på å innordne seg de nye konstellasjonene som har vokst fram som følge av krigene mot Iran, først Tolvdagerskrigen i juni i fjor og nå det pågående angrepet som foregår i flere etapper. De har opprettholdt sine diplomatiske og økonomiske bånd til Israel og nøyd seg med å være tilskuere.
Situasjonen gjør at Hamas og de andre motstandsfraksjonene på Gaza står overfor “tre reelle alternativer for å kjempe for folkets rettigheter”, ifølge Inlakesh: Å forhandle seg fram til en palestinsk stat og i det minste lindre lidelsene til befolkninga på Gaza, gi helt opp eller å iverksette en siste offensiv som gjenspeiler slagordet om «seier eller martyrdød».
Hamas og deres allierte forsøker å slå inn på det første alternativet med “å lindre befolkningas lidelser og oppnå en avtale som kan føre til statsdannelse,” vel vitende om “faren for en regional krig”, mener han.
Den islamske republikken i Teheran er inne på samme spor når den hevder at Gaza må være en del av en fredsavtale med USA på linje med Libanon.
Regjeringa i Beirut har i stedet inngått avtaler med Tel Aviv og sittet i direkte forhandlinger med Israel for første gang siden 1982 i stedet for å beordre den libanesiske hæren til å innta de områdene i Sør-Libanon som nå er okkupert av IDF ved å avvise til både FN-resolusjon 1701 fra 2006 og våpenhvileavtalen fra november 2024 som nettopp påpeker at hæren skal innta de områdene i sør som har blitt holdet av Hizbollah – og at Israel skal trekke seg ut av hele landet.
Det nye sunni-islamistiske styret i Damaskus har opprettet felles samarbeidsmekanismer for å gjennomføre økonomiske fellesprosjekter med Israel, mens IDF gradvis utvider sin okkupasjon av mer territorium i sør i tilknytning til de allerede annekterte Golanhøydene.
Og Israel blir stående i Gaza og har offentlig avskrevet at det blir opprettet en palestinsk stat, både i konkrete handlinger på bakken og gjennom flere vedtak i Knesset etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Netanyahu og hans regjering har dessuten avvist enhver form for reell palestinsk sjøl- eller medbestemmelse i Gaza.
Iran og punkt 8
Det er derfor fortsatt mye som i stor grad avhenger av utfallet av krigen mellom Iran og alliansen mellom USA og Israel uansett om det nå skurrer en del mellom Trump og Netanyahu fordi begge har problemer på hjemmebane.
Det skygger ikke for at de er fullstendig enige når det kommer til “full nedrustning” som Trump hevdet at Hamas hadde gått med på da han lanserte veikartet – som på sin side slår fast at våpnene skal være under palestinsk kontroll. Det er åpenbart at Trump ikke skjønner “sin egen tekst” – eller Israels totale avslag.
At han heller ikke lytter til hva Hamas, Islamsk jihad eller de andre fraksjonene sier, er mer etter dreieboka.
Hamas-representanten Ghazi Hamad som sitter i forhandlingsdelegasjonen, understreker overfor Al-Jazeera det som lenge har vært deres standpunkt: Ingen nedrustning og ingen ensidige “sikkerhetstiltak” før Israel har oppfylt sine forpliktelser i henhold til Gaza-planen om å trekke seg ut.
Amerikanske representanter for Trump-administrasjonen opplyser til BBC at gjennomføringa med å sikre overføringa av palestinske våpen under palestinsk kontroll (Avtalepunkt 8: Weapons Remain Under Palestinian Control), vil starte med de mindre palestinske gruppene før en går videre til Hamas’ militære infrastruktur og tyngre skyts, inkludert tunneler, våpenlagre og produksjonsanlegg.
I punkt 8 står det, ifølge en kopi som det libanesiske pan-arabiske nyhetsnettverket Al-Mayadeen har sett, at registrering og lagring av tunge våpen, militære produksjonsanlegg, våpenlagre og tunneler først blir påbegynt etter at alle gjenværende forpliktelser i henhold til Sharm el-Sheikh-protokollen er oppfylt og når den nasjonale komiteen (NCAG) har ankommet Gaza.
Det skal skje i faser over fjorten dager under oppsyn av den internasjonale verifiseringskomiteen med støtte fra den internasjonale stabiliseringsstyrken og med alle parters samtykke. Dokumentet spesifiserer at palestinske fraksjoner skal delta direkte i gjennomføringa av prosessen (punkt 7-10).
Det går ikke Israel med på, og de amerikanske representantene bekrefter overfor BBC at avtalen bygger på prinsippet om «null tillit»: Verken Israel eller Hamas vil gå videre til neste fase før den andre parten hadde oppfylt sine forpliktelser.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
