oss 150 kroner!
Storbritannia innrømmer maktesløshet til sjøs. Dujivka er i ferd med å bli omringet.
Zelenskyj ber om fred til sjøs – Russland svarer med forakt
Russland avviste fredag kategorisk det ukrainske forslaget om en gjensidig stans i angrep mot handelsskip i Svartehavet, formidlet gjennom Tyrkia. Utenriksdepartementets talsperson Maria Zacharova karakteriserte forslaget som et «halvhjertet tiltak» som kun ville gi Ukraina pusterom til å ruste opp. Zacharova opplyste dessuten at Russland aldri mottok noe formalisert tyrkisk forslag gjennom offisielle kanaler – noe Ankara direkte tilbakeviste.
Lavrov fulgte opp i et intervju med russisk statsTV og avviste kategorisk også enhver frysning av kampene langs eksisterende frontlinjer: «Det ville bety å la forfedres og oldeforeldres bragder – seieren over nazismen under andre verdenskrig – gå til spille. Dette alternativet er ikke aktuelt.» Han la til at Russland vil bruke «langt hardere metoder for å ødelegge alt som setter Vesten i stand til å drive Kievs krigsmaskin».
Lavrov rettet dessuten skarp kritikk mot Tyrkia og USA for å ha ignorert ukrainske angrep mot egne interesser. «Vi var ikke de som startet dette. Da ukrainske droner angrep et tyrkisk tørrlastskip, en tanker eller et sivilt fartøy – da de samme dronene gjentatte ganger angrep infrastrukturen til Kaspisk rørledningskonsortium og traff fartøyer direkte knyttet til amerikanske selskaper som Chevron og ExxonMobil – erklærte verken Tyrkia eller USA at ukrainske terrorhandlinger er uakseptable», sa Lavrov. Han avslørte at USAs visepresident JD Vance hadde formidlet et privat budskap til Zelenskyj om å stoppe angrepene mot Kaspisk rørledningskonsortium – og at Zelenskyj lovde å stanse angrepene, men aldri fulgte opp.
Det er en sjokkerende avsløring som på en gang bekrefter to ting: at USA og Ukraina er koordinert i sine offentlige narrativer, og at Zelenskyj rutinemessig ignorerer direkte private advarsler fra sin viktigste støttespiller. Russland er klar over begge deler. Det er sannsynligvis en del av årsaken til at Lavrov bruker begrepet «terroristregime» om Kievs nåværende styre.
Storbritannia innrømmer: Vi kan ikke beskytte skip
Daily Telegraph publiserte fredag et intervju med den pensjonerte admiralen Lord West, tidligere sjef for Royal Navy, der han erkjente at Storbritannia ikke har tilstrekkelig marinekraft til å beskytte britiske handelsskip mot russiske beslagleggelser. Lord Wests ordvalg var udiplomatisk direkte: «Vår marine er blitt redusert og redusert og redusert, og vi har ikke nok skip til å ivareta vår rolle med å beskytte global skipsfart. Det er ekstraordinært at påfølgende regjeringer har tillatt at marinen vår er blitt redusert på denne måten.»
Storbritannia har ifølge Daily Telegraph kun to patruljeskip deployert til Indo-Stillehavsregionen – der Russland har beordret sin Stillehavsflåte til å inspisere og holde tilbake vestlige handelsskip. Det er to skip mot en Stillehavsflåte som ble vist frem i full øvelse da Putin inspiserte dem fra dekket på krysseren Varyag bare to dager siden. Det er ikke ujevnt. Det er en kamp som ikke ville engang begynne.
Avisen rapporterer videre at britisk militær nå desperat forsøker å etablere kontakt med russisk generalstab i Moskva og St. Petersburg for å forstå hva Russland faktisk har til hensikt – og at Russland konsekvent avviser henvendelsene. Det er mulig at Russland allerede har gitt private advarsler til Storbritannia om at beslutningen om skipsbeslagleggelse var på vei, og at Wien-møtet og andre hemmelige diplomatiske forsøk de siste ukene delvis er en respons på russiske private signaler. Dersom det er tilfelle, er den britiske panikken godt fundert.
Dr. Jack Watling i The Guardian: Tallenes dystre tale
I et sjeldent anfall av redaksjonell ærlighet publiserte The Guardian fredag en analyse av Russlands luftoverlegenhet over Ukraina, skrevet av Dr. Jack Watling fra RUSI – Storbritannias ledende forsvarspolitiske tenketank. Watling erkjenner at ukrainsk luftforsvar nå er fullstendig ute av stand til å beskytte Kiev mot russiske ballistiske missiler: «Avskjæringer har gått fra mer enn 70 % til ingenting. Så natt etter natt angriper Russland Ukrainas infrastruktur ustraffet».
Watling opplyser at USA nå sitter igjen med rundt 200 eldre PAC-2 interceptorer (avskjæringsmissiler) – allment anerkjent som ineffektive mot ballistiske missiler – og rundt 600 PAC-3-interceptorer. Til sammenligning produserer Russland ifølge Ukrainas egne estimater 1.400 Iskander-missiler per år. Å avfyre to til tre Patriot-interceptorer per innkommende missil mot en produksjonsrate på 1.400 per år er en aritmetikk som ikke går opp. Og Watlings egne tall fra Midtøsten antyder at det i praksis kreves opp til 17 interceptorer for å nedkjempe ett iransk ballistisk missil. Dersom det er normen, er det ukrainske luftforsvaret ikke bare uttømt – det var aldri tilstrekkelig dimensjonert for dette scenariet overhodet.
«Ukraina vil ikke motta nok Patriot-missiler innen vinteren til å redde sin kritiske nasjonale infrastruktur, uansett om noen land gjør det politiske gebardet å frigi noen stykker fra sine egne lagre», konkluderer Watling. Han anbefaler at Kiev nå planlegger for en vinter med alvorlig forstyrret strøm og at man spredte og befester livsnødvendige systemer – vann, sanitær, strøm og oppvarming.
Det er bemerkelsesverdige ord fra en mann som skriver for The Guardian, ikke fra en kanal som Vesten har hengt merkelappen «russisk propaganda» på.
Dujivka og Aleksijivka: Innringning begynner
Frontbildet for 14. august er det mørkeste vi har sett. Den ukrainske militærbloggeren Muchnoj Jugand – ifølge sin redaksjon en aktiv soldat ved fronten – publiserte 11. august et innlegg som events in Ukraine har gjengitt og oversatt: «Jeg er redd for å skrive noe til dere i dag. Jeg beklager, men dette er helvete. Situasjonen er så vanskelig og spent at jeg ikke engang ønsker å prøve å finne de rette ordene eller late som alt er under kontroll. For mange problemer har hopet seg opp på én gang, og nå ser vi konsekvensene. Jeg vil ikke unødvendig alarmere folk, men jeg vil heller ikke skjule det åpenbare. Situasjonen er alvorlig. Svært alvorlig.»
Jugand er skeptisk til Zelenskyjs triumferende kunngjøring om ukrainsk fremgang i nord-Zaporizjzja – han konstaterer at landsbyene som angivelig er tatt er minimale tettsteder og at noen av dem ikke er tatt i det hele tatt, men «omstridt» – det vil si fortsatt under russisk kontroll. Hans beskrivelse av frontlinjene rundt Dujivka er konsistent med det russiske militærbloggere og uavhengige vestlige analytikere forteller: russiske styrker kontrollerer nå territoriet øst for Dujivka og Aleksijivka, og de nærmer seg fra vest via landsbyer som Toretsko, Petrivka og Novolipivka – slik at selve Dujivka og Aleksijivka snart er omringet fra tre sider.
Muchnij Jugand erkjenner, motvillig og mot den offisielle ukrainske linjen, at Kostiantynivka er tapt. Han beskriver situasjonen i Slavjansk termiske kraftstasjon som kritisk. Og han bekrefter kampene om Mykolajivka – landsbyen umiddelbart vest for Slavjansk, der russisk kontroll ville bety at Slavjansk i praksis er omringet.
Russlands BNP vokser – Ukrainas økonomi bryter ned
Midt i denne militære og diplomatiske nederlaget kom det tall fra Russland som forteller den grunnleggende historien om hva krigen faktisk gjør med de to landenes respektive evne til å bære den. Russlands økonomiministerium rapporterte at BNP vokste med 1,3 prosent i andre kvartal 2026 – og at industriell og produksjonsmessig vekst akselererer inn i tredje kvartal, til tross for en sentralbankrente som reelt er over 10 prosent. Russland blir større og rikere, ikke mindre og fattigere, mens krigen fortsetter.
Ukraina, derimot, er ifølge en rekke ukrainske næringslivsorganisasjoner – metallurgisk industri, jordbruk, transport – inne i en akutt krise der eksport av tre fjerdedeler av jordbruksvarene er stanset, kornet har ingen steder å bli lagret, bøndene mangler diesel til innhøstingen, og industriell produksjon kollapser. Vestlig krisefinansiering gjennom IMF og EU holder landet flytende – men til en gjeld som allerede overstiger 100 prosent av BNP og som vokser ukentlig.
Kina åpner Europas finanssystem ytterligere for renminbi
Samtidig skjer det bevegelser langt utenfor slagmarken som kan vise seg å være mer langsiktige enn utviklingen ved fronten. Kinas sentralbank, People’s Bank of China, har utpekt Deutsche Bank i Frankfurt som offisiell clearingbank for renminbi. Det gjør Deutsche Bank til den første ikke-kinesiske banken i Europa som får tillatelse til å cleare og gjøre opp transaksjoner direkte i den kinesiske valutaen.
Det er en langt mer betydningsfull utvikling enn den tekniske formuleringen antyder. De fleste kinesiske clearingbankene utenfor Kina har til nå vært lokale filialer av landets fire store statseide banker. Nå får en av Europas største banker en direkte bro inn i Kinas finansielle infrastruktur. For europeiske selskaper betyr det at handel, finansiering og betalinger med Kina lettere kan gjennomføres direkte i renminbi – uten samme avhengighet av dollarbaserte betalingsstrømmer.
Financial Times setter beslutningen inn i Beijings bredere strategi for å øke renminbiens internasjonale rolle. Kina forsøker ikke bare å selge mer til verden, men å få en stadig større del av verdens handel, kreditt og investeringer til å foregå i kinesisk valuta. At denne infrastrukturen nå bygges inn i selve Frankfurt – hjertet av Europas finanssystem – er derfor enda et lite, men konkret tegn på at den finansielle verdensordenen gradvis blir mindre ensidig dollarbasert.
Det som er blitt klart
Den britiske eksdiplomaten Ian Proud, som driver nettstedet The Peacemonger, gjengir en ukrainsk krigsflykting og akademiker som beskriver hva krigen faktisk er blitt for vanlige ukrainere:
«Krigen handler ikke lenger om territorium eller seier. Den er blitt en svært lønnsom virksomhet for en snever elite sentrert rundt Zelenskyj. Forsvarskontrakter, energiavtaler, vestlig bistand – pengene strømmer oppover mens likene hoper seg opp. Korrupsjon er ikke en bivirkning. Det er operativsystemet».
Det er en hard dom. Men den er ikke urimelig gitt det som kan observeres: et land der menn rives fra gatene og erklæres stridsdyktige uavhengig av helsetilstand, der familier mottar en telefonsamtale og finner et lik utenfor bygningen, der droneproduksjonsmiljardene strømmer oppover mens soldatene i skyttergravene drikker urin fordi de ikke kan roteres ut. Det er ikke dette Vesten ble fortalt at det støttet. Det er det det i virkeligheten gjør.
Lavrovs ord torsdag morgen er det mest presise sammendrag av den russiske posisjonen per 14. august 2026: «Vi vil bruke langt hardere metoder for å ødelegge alt som setter Vesten i stand til å drive Kievs krigsmaskin. Vi gjør det allerede – og de klager allerede».
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
