oss 150 kroner!
Kjære forsvarsminister. Den krigen du bruker uhorvelig mange milliarder til å ruste opp mot, er en type krig som aldri kommer. Vi ruster opp til feil krig. Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole har sagt det. Mange andre forsvarsstrateger sier det. Til skade for kommuneøkonomi, velferd og natur sløses milliardene bort på noe som aldri kommer til å skje.
Opprusting har vært i den offentlige debatten lenge, og har stort sett dreid seg om antall stridsvogner, kampfly, fregatter og artillerisystemer som må kjøpes. Slik blir det fortalt oss at den største trusselen mot Norge, er en klassisk invasjon, med panserkolonner som ruller inn over Finnmarksvidda. En slik invasjon ville utløse Natos samlede militære respons, med enorme kostnader også for Russland. Vi har hele tiden fått høre at Norges og Europas fremtid avgjøres av hvor mange beltevogner som kan krysse en landegrense.
Denne tankegangen tilhører en annen tid, forsvarsminister, en tid som bygger på doktriner fra første verdenskrig. For generaler og militærledelse lever dessverre fremdeles i skyttergravs-tiden. Muligens med god hjelp av den massive lobbyvirksomheten fra militærindustrien. Men som vi ser, vil heller ikke Ukrainakrigen vinnes i skyttergraver. Når enorme summer nå skal brukes på sikkerhet for landet, bør vi spørre oss om det disse milliardene går til er for å møte gårsdagens type kriger – eller morgendagens.
Russland kan sammen med andre statlige og ikke-statlige aktører ramme Norge. Men det skjer neppe gjennom en massiv invasjon av soldater og stridsvogner. For den virkelige slagmarken er allerede i dag flyttet til datanett, satellitter, mobiltelefoner, kunstig intelligens og den digitale infrastrukturen samfunnet vårt er fullstendig avhengig av. I nær fremtid kan et moderne samfunn lammes uten at ett eneste skudd avfyres.
Vi ser allerede i dag hvordan falske videoer, manipulerte lydopptak og troverdige deepfakes kan fremstille politikere, militære ledere eller næringslivsledere som om de sier eller gjør noe de aldri har gjort. Slike fabrikkerte hendelser kan spre panikk, påvirke valg, svekke tilliten til myndighetene eller skape splittelse i befolkningen. Hvor mange av oss, inkludert undertegnede, er ikke blitt lurt av falske nyheter på for eksempel Facebook? Hvor mange har ikke strevd med ulike kontoer som er blitt hacket?
Men dette er bare begynnelsen, forsvarsminister. For bare fem år siden var det nesten ingen som visste hva KI og Chat GPT var. Hvordan tror du virkeligheten i Norge, i verden ser ut om fem–ti år? Du vil ikke kjenne den igjen grunnet ny teknologi og en KI langt sterkere enn det vi har. Og dette er ikke science fiction!
«Et moderne samfunn kan lammes uten at ett eneste skudd avfyres»
Tenk på hva som kan skje eksempelvis om strømnettet slås ut gjennom et koordinert cyberangrep. Sykehus kan miste kritiske systemer. Banker kan bli utilgjengelige. Betalingsløsninger kan stoppe opp. Flyplasser, jernbane og havner kan rammes koordinert. Mobilnett og internett kan bryte sammen. Vannforsyning og renseanlegg kan manipuleres. GPS-signaler kan forstyrres slik at skip og fly mister navigasjon. Satellittkommunikasjon kan angripes. Industribedrifter kan få produksjonen stanset. Hele verdikjeder kan bryte sammen.
Utvikling av kunstig intelligens gir angripere helt nye muligheter. KI kan brukes til å automatisere hacking, finne svakheter i datasystemer, utvikle avanserte skadeprogrammer og gjennomføre målrettede angrep mot kritisk infrastruktur. Den kan også brukes til massiv desinformasjon. Sosiale medier kan oversvømmes av millioner av KI-genererte innlegg, kommentarer og falske kontoer vil systematisk forsøke å påvirke opinionen. Algoritmene gjør resten.
Et annet område er økonomisk sabotasje. Finansmarkedene kan manipuleres gjennom automatiserte angrep. Forsyningskjeder kan forstyrres. Viktige databaser kan slettes eller endres. Personregistre kan kompromitteres. Identitetstyveri kan skje i en skala vi knapt har sett tidligere. Et koordinert cyberangrep fra en fremmed makt mot flere sektorer samtidig kan få LANGT større konsekvenser enn tradisjonelle bombeangrep.
Selvsagt må Norge fortsatt ha et forsvar. Vi trenger et defensivt, fredsbevarende forsvar. Men dersom vi bruker mesteparten av ressursene på å ruste oss mot en krig som ligner den vi så på 1900-tallet, risikerer vi å stå dårlig forberedt når angrepene kommer gjennom fiberkabler, satellitter og datamaskiner.
Derfor er den opprustningen som nå er vedtatt av Stortinget – en uhyggelig sum på nærmere 2000 milliarder – en sløsing som du, og samtlige stortingsrepresentanter, om fem–ti år garantert vil angre bittert på. En større del av forsvarsbudsjettene bør isteden brukes på cybersikkerhet, kunstig intelligens, kryptografi, kvanteteknologi, satellittsikkerhet, elektronisk krigføring, robuste kommunikasjonssystemer og utdanning av eksperter som kan møte disse truslene.
Derfor trenger vi flere sikkerhetsanalytikere, programmerere, kryptografer og KI-spesialister – ikke flere stridsvogner og heimevernssoldater. Om det skulle komme en ny krig, vil den første ‘bomben’ være en algoritme. Da hjelper det lite å svare med en skvadron F-35A. For den neste store konflikten vil med stor sikkerhet avgjøres lenge før den første soldaten krysser en grense. Den kan avgjøres med tastetrykk, ved algoritmer og bruk av kunstig intelligens.
Generaler og forsvarsledelse har alltid hatt en tendens til å forbedre seg til en krig lik den forrige krigen. La oss ikke bli den generasjonen som brukte to tusen milliarder på å gjøre den samme feilen!
Denne artikkelen ble publisert i Klassekampen.
Den gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.
