oss 150 kroner!
Den røde tråden i Tysklands historie fra samlinga i 1871 er at landets industri i mer enn 150 år har vært en av de viktigste drivkreftene i verdensøkonomien – til tross for to forferdelige verdenskriger.
Fra 1871 til andre verdenskrig var Tyskland verdens ledende integrerte kunnskaps- og industrisamfunn. Landets styrke lå ikke i én sektor, men i samspillet mellom universiteter, forskning, industri, finans, kunst og teknisk utdanning. Denne helheten gjorde Tyskland til den mest innovative stormakta i Europa og en av verdens mest innflytelsesrike økonomier.
Og sjøl om landets industri ble bombet sønder og sammen i andre verdenskrig gikk det ikke lang tid før industrien var gjenreist og Tyskland igjen var blant verdens ledende industrimakter.
Industrigigantene fortsatte å leve i beste velgående
Det som er svært fascinerende er at praktisk talt alle de viktigste tyske industrigigantene som ble grunnlagt på 1800-tallet (eller tidlig 1800-tall), overlevde begge verdenskrigene og eksisterer fortsatt i dag (ofte i endret form etter fusjoner, men med kontinuitet i virksomheten).
Disse selskapene startet typisk som små verksteder eller fabrikker under industrialiseringen og vokste til store konsern. Mange ble berørt av krigene (f.eks. gjennom IG Farben-konsernet for kjemiselskapene, som de allierte tok kontroll etter 1945 og gjenoppbygginga), men de fortsatte.
Kjente eksempler
- Siemens (opprinnelig Siemens & Halske): Grunnlagt 1847 i Berlin av Werner von Siemens og Johann Georg Halske. Startet med telegrafutstyr og ble en gigant innen elektroteknikk, automatisering og industri. Eksisterer fortsatt som Siemens AG.
- BASF (Badische Anilin- & Sodafabrik): Grunnlagt 1865 i Mannheim/Ludwigshafen av Friedrich Engelhorn. Startet med fargestoffer og ble verdens største kjemiselskap. Var en del av IG Farben, men ble reetablert etter krigen og eksisterer som BASF SE.
- Bayer: Grunnlagt 1863 i Barmen (nå Wuppertal) av Friedrich Bayer og Johann Friedrich Weskott som fargestoffprodusent. Ble kjent for Aspirin og vokste til kjemisk/farmasøytisk gigant. Var også del av IG Farben, eksisterer i dag som Bayer AG.
- Henkel: Grunnlagt 1876 i Aachen av Fritz Henkel. Startet med vaskemidler (f.eks. Persil) og ble stor innen forbrukerprodukter og lim/adhesiver. Eksisterer som Henkel AG & Co. KGaA.
- Robert Bosch GmbH (Bosch): Grunnlagt 1886 i Stuttgart av Robert Bosch som verksted for finmekanikk og elektroteknikk. Ble ledende innen bilkomponenter (f.eks. tenningssystemer) og er i dag et stort teknologikonsern.
- ThyssenKrupp (røtter i Krupp og Thyssen):
- Krupp: Grunnlagt 1811 i Essen av Friedrich Krupp (stålverk). Ble en stor våpen- og stålprodusent.
- Thyssen: Røtter på 1860-/1870-tallet, med viktige etableringer rundt 1871/1891 av August Thyssen (stål og kull). Fusjonerte i 1999 til ThyssenKrupp AG, som fortsatt er en stor stål- og industrigigant.
- Rheinmetall ble grunnlagt 13. april 1889. Det startet som en produsent av metallvarer og maskiner, spesielt ammunisjon og våpen for det tyske keiserriket.rheinmetall.com Etter første verdenskrig måtte det omstille til sivile produkter på grunn av Versailles-traktaten, men gjenopptok militær produksjon allerede i 1921. Under andre verdenskrig var det en stor våpenprodusent (bl.a. som Rheinmetall-Borsig AG fra 1936). Etter krigen ble rustningsproduksjon forbudt en periode, men nå er det igjen en pådriver for militærindustrien.
Mange av disse selskapene var involvert i krigsproduksjon under begge verdenskrigene, ble delvis demontert eller kontrollert etter 1945, og bygde seg opp igjen under det tyske «Wirtschaftswunder». De er i dag globale aktører. Lista er ikke uttømmende – det finnes flere, spesielt blant kjemiske, elektrotekniske og stål-/maskinbedrifter – men disse er blant de mest sentrale industrigigantene.
Det som preger tysk kapitalisme gjennom 150 år på tross av to verdenskriger er ikke brudd, men kontinuitet.
Annen verdenskrig var den tyske storkapitalens krig
Tysk og vestlig propaganda har lykkes forbilledlig med å skyve hele ansvaret for annen verdenskrig over på personen Adolf Hitler. Men i virkeligheten var han bare et redskap for tysk storfinans. Uten storkapitalen i ryggen hadde Hitler aldri klart å sette Tyskland på krigsfot å reise verdens største og mest avanserte armé for sin tid.
Dette kom da også klart til uttrykk på møtet 20. februar 1933 i Hermann Görings embetsbolig i Berlin, bare tre uker etter at Hitler var blitt rikskansler. Der var kremen av tysk monopolkapital representert. Formålet var konkret: å skaffe penger til valgkampen foran riksdagsvalget 5. mars. Hitler talte først, Göring ba deretter om økonomisk støtte, og bankmannen Hjalmar Schacht satte målet til 3 millioner Reichsmark.
Blant de firmaene og instansene som var til stede var Krupp, Reichsverband der Deutschen Industrie, Vereinigte Stahlwerke AG, Hoesch AG, Wintershall AG, I.G. Farben, Siemens, Bergbauverein, Braunkohlen- und Brikettindustrie AG og så videre. Deltakerlista var en hvem-er-hvem i tysk industri og finans.
Disse selskapene og resten av tysk kapital profitterte sterkt på krigen. Og de var entusiastiske deltakere. Ifølge Mercedes-Benz egne historiske sider og arkiv var nesten halvparten av mer enn 63.000 ansatte i produksjon og administrasjon i slutten av 1944 tvangsarbeidere, krigsfanger eller konsentrasjonsleirfanger. Det tilsvarer rundt 30.000+. Totalt var det opp mot 60.000 tvangsarbeidere som hadde arbeidet for selskapet.
Ifølge forskning knyttet til Wollheim Memorial (som dokumenterer IG Auschwitz/Monowitz) var totalt ca. 51.445 KZ- og Gestapo-fanger satt inn i tvangsarbeid fra 1942 ved minst 23 anlegg som tilhørte IG Farben og datterselskaper.
I februar 1943 hadde IG Farbens leirsystem kapasitet til over 100.000 personer, med blant annet ca. 70.500 utenlandske arbeidere (mange tvangsrekrutterte) og over 14.000 krigsfanger (i tillegg til tyske ansatte).
På tross av dette har disse selskapene vært bærebjelker i tysk økonomi til nå
Som en tryllekunstner som får deg til å feste blikket ett sted mens den virkelige manipulasjonen foregår et helt annet sted har ikke minst tysk og amerikansk propaganda fått oss til å feste blikket på Adolf Hitler slik at de virkelige profitørene har kunnet gå skuddfrie.
Men nå skjer det noe nytt, som slett ikke har med krigsforbrytelser å gjøre, og det skal vi komme tilbake til i neste video og neste artikkel.
