oss 150 kroner!
Eller rettere sagt hva vestlige beslutningstagere hadde lært av ‘revolusjonen’ hvis de hadde vært ansvarlige og seriøse med gode hensikter.
Det var nær ved å bli krig i Ukraina i 2004 også, under den såkalte Oransjerevolusjonen.
Også den ‘revolusjonen’ ble støttet av USA og EU. Også da, med Viktor Justsjenko, klarte de å skaffe et marionettregime som søkte medlemskap i NATO og EU. Også Justsjenko ble heltedyrket av norske medier, men han fikk kun 5,5% av stemmene ved neste presidentvalg, i 2010.
Justsjenko var bra for USA/NATO/EU, det var derfor de gjorde så mye for at han skulle bli president i Ukraina. Men han var dårlig for ukrainerne, som Zelensky og hans forgjenger Porosjenko, også de fremmet og hyllet av USA/NATO/EU og norske medier og myndigheter.
The Guardian 26. november 2004:
«Kampanjen er en amerikansk kreasjon, en sofistikert og briljant uttenkt øvelse i vestlig merkevarebygging og massemarkedsføring som i fire land på fire år har blitt brukt til å forsøke å redde riggede valg og velte ubehagelige regimer. Kampanjen, som er finansiert og organisert av den amerikanske regjeringen, med amerikanske konsulentfirmaer, meningsmålere, diplomater, de to store amerikanske partiene og amerikanske ikke-statlige organisasjoner, ble først brukt i Europa i Beograd i 2000 for å slå Slobodan Milosevic ved valgurnene».
Utdrag av NRK Dagsrevyens dekning av ‘Oransjerevolusjonen’:
“Regionale ledere truer med å bryte ut. Møte i Svereodonetsk i Øst-Ukraina der gruvearbeiderne sier at de har fått det bedre under Leonid Kutsjma mens Janukovitsj var statsminister. «Separatist-trusselen har sittet løst siden1991. At de regionale lederne snakker om separatisme er derfor ikke uventet» (Hans-Wilhelm Steinfeld på Dagsrevyen, 28. november).
«Dramaet i Ukraina øker i styrke (…) «De russisk-dominerte provinsen i øst truer med referendum kommende søndag om lokal selvstendighet og det som verre er: separatisme. Ukraina er delt mer enn noensinne» (Steinfeld på Dagsrevyen 29. november).
Gruvearbeidere i Donetsk demonstrerer mot de politiske prosessene i Kiev. Fylkestinget i Donetsk vedtok med 139 av 150 folkevalgte representanter at området må bli en autonom selvstyrt republikk i Ukraina. «Donetsk er en helt annen verden enn Kiev nå». Russlands utenriksminister Sergej Lavrov advarer mot fare for splittelse av Ukraina (Dagsrevyen 1. desember, Lavrov advarte altså mot splittelse).
Meglingen førte ikke frem. Opposisjonen varsler at demonstrasjoner kommer til å fortsette inntil nyvalg. Morten Jentoft rapporterer fra millionbyen Odessa, sør i Ukraina, der mer enn to av tre av velgerne hadde stemt på Janukovitsj. Også blant dem utrykkes det ønske om føderasjon og én sier at Ukraina delvis er en føderasjon allerede, siden Krim har status som autonom. Sårene i det ukrainske samfunnet er «nå så dype at det vil ta lang tid før de blir leget», sier Jentoft (Dagsrevyen 7. desember).
De østlige regionene ønsker autonomi hvis Jusjtsjenko vinner. «La oss håpe at borgerkriger har gått ut på dato» (Dagsrevyen 12. desember).
40 000 internasjonale valgobservatører er til stede på valgdagen og erklærer at valget gikk riktig for seg. De fleste tror at Ukraina blir delt hvis Justsjenko vinner (Dagsrevyen 26. desember).
Ukraina ble ikke delt da. Men det har skjedd nå, grunnet en ny vestlig-støttet og finansiert «revolusjon» i Ukraina, i 2014, som jeg viste i denne artikkelen.
Oransjerevolusjonen lærte oss at Ukraina er et skjørt byggverk, noe som riktignok var kjent fra før. Altså burde det ha vært soleklart hva som var faren med en ny ‘revolusjon’ av samme type. Likevel ble den støttet av USA/Vesten inkludert Norge.
Tilgi dem ikke, for de visste hva de gjorde.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Lars Birkelund.
