oss 150 kroner!
Falske anklager om angrep på Mekka
Saudi-Arabia leder febrilsk etter militær hjelp fra arabiske allierte og Vesten til krigen i Jemen der kampene trappes opp. Krigen tok en ny vending da Houthi-bevegelsens styrker rykket inn i havnebyen Mokka (Mocha) og inntok øya Perim (Mayyun) som deler skipsleia gjennom Bab al-Mandeb-stredet i to. Ansarallah som står bak Houthi-bevegelsen, sender ut et internasjonalt varsel om at den ikke har til hensikt å stanse skipstrafikken i Rødehavet utover å hindre saudiske fartøy i å frakte olje fra Yanbu og andre oljeterminaler på vestkysten.
Opptrappinga kan raskt endre situasjonen, og det globale markedet reagerer allerede med uro på grunn av forgreiningene til USAs krig mot Iran. Det er uvisst i hvilken retning president Donald Trump går. Først skal han ha avslått en forespørsel om militær bistand; deretter skal han ha tilbakekalt et angrep som var på lufta.
Tar kampene til fjellene
Houthi-bevegelsen innledet mandag skytset mot de strategiske fjellområdene langs kysten av Rødehavet. Det skjer vel to uker etter at regjeringsstyrkene til Houthi-bevegelsen inntok havnebyen Mokka og deretter inntok øya Perim som deler Bab al-Mandeb-stredet inn og ut av Rødehavet i to skipsleier. De inntok Dhubab og sikret dermed fastlandet innafor øyene i det travle sundet.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herSe bloggen “Har inntatt Rødehavets port. Saudi-Arabia stenger East-West-ledninga”, 17. september 2026
Kampene i Khaboub-fjellene tok til mandag mens mange av verdens ledere ankom New York for å delta i FNs høynivåuke, melder Al-Jazeera. Blant dem var Irans president Masoud Pezeshkian.
Saudi-Arabia svarte på det overraskende nederlaget på bakken i provinsene Taiz og Hodeidah med å bombe stillingene til Ansarallah i håp om at det ville lette posisjonene til sine allierte jemenittiske styrker. De er tilknyttet “den internasjonalt anerkjente regjeringa” til president Rashad al-Alimi som tok over etter Abdurrabbur Mansour Hadi i april 2022 og dermed tok over FN-stempelet.
Det har for lengst har gått ut på dato, og Jemens presidentråd (PLC, Majlis al-Qiyadah al-Riasi) har illustrerende nok hatt sete i Riyadh, kongedømmets hovedstad, men sitter nå i al-Maashiq-palasset i havnebyen Aden.
Men etter at separatistbevegelsen Southern Transitional Council (STC, Majlis al-Intiqali al-Janubi) tok over presidentrådet, og Saudi-Arabia trakk ut sine styrker fra Aden desember, ble president Alimi med dem ut.
Kampen om Sør-Jemen
Mandag kom det til nye slag på bakken. Houthi-styrkene vil innta fjellområdene i Taiz- og Lahj-provinsene for å sikre seg kontroll over mer av kysten ved Rødehavet i et sammenhengende belte. Det er strategiske høydedrag som har utsyn over Bab al-Mandeb-stredet og øya Perim i Rødehavet og vil gjøre det mulig for Ansarallah å avskjære kystområdene fra de gjenværende saudi-allierte kontrollerte delene av sør.
STC kontrollerer i dag store deler av det tidligere Sør-Jemen, den tidligere britiske kronkolonien som ble hovedstad i Sør-Jemen, først folkerepublikken (1967-70) og deretter den demokratisk republikken Sør-Jemen (1970-90).
Houthienes angrep i fjellene er for å sikre seg ryggdekning, melder Al-Jazeeras fra Taiz. «Kahboub er nå den viktigste kampplassen. Slik kan det forbli i dagene som kommer, gitt fjellområdets strategiske betydning og utsikten over øya Mayyun,» rapporterer nyhetskanalen med base i Doha i Qatar.
De saudi-støttede styrkene har angrepet Houthi-styrkenes forsyningslinjer nær Bab al-Mandeb-stredet og i Bayda-guvernementet. Generalmajor Abdulaziz al-Majidi, stabssjef for militærstyrkene i Taiz, hevder overfor det statlige nyhetsbyrået Saba at soldater og allierte stammekrigere hadde «frigjort en rekke områder» i utkanten av Taiz etter kamper mot Houthi-styrker. Dette har ikke latt seg verifisere av andre kilder.
Saudi-Arabia fortsetter å bombe mål i provinsene al-Jawf, Taiz, Saada og Marib. Et annet angrep i Mokka seint mandag kveld drepte seks sivile, deriblant to barn og en kvinne, ifølge houthi-kanalen Al-Masirah.
Trump avlyser angrep
Ansarallah advarer USA mot å blande seg inn direkte militær. Saudi-Arabias kronprins Muhammed bin Salman (MbS), kongedømmets de facto leder, ba USA om umiddelbar støtte etter at Houthi-bevegelsen gjennomførte et vellykket angrep mot flere pumpestasjoner som tvang oljeselskapet Saudi Aramco stenge ned den viktige, 1200 kilometer East/West-rørledninga. Den går fra oljefeltene i øst til Yanbu ved Rødehavet i vest for å bli skipet ut til det internasjonale markedet i stedet for å gå veien om Hormuzstredet.
Trump avslo forespørselen fra MbS. Nå melder New York Times at Trump søndag stanset et planlagt angrep mot houthi-mål i Jemen etter en ny forespørsel fra MbS torsdag. Trump skal først ha bedt Pentagon om å forberede flyangrepene, men slo kontra etter at Pentagon hadde godkjent målene og begynt å laste bomber på kampflyene.
Dette framstår som en reprise på hva som skjedde etter at Houthi-bevegelsen rammet Saudi Aramcos store oljeinstallasjoner i Abqaiq og Khurais på østkysten av Saudi-Arabia i september 2019. Amerikanske fly var allerede på vingene for å bombe mål i Iran da Trump kalte dem tilbake.
Trumps dilemma
Riyadh reagerte med å varsle at Saudi-Arabia ville vurdere sine sikkerhetsordninger. Tidligere i år undertegnet USA og Saudi-Arabia en militæravtale. Den ble annonsert i november og signert den såkalte 123-avtalen i juli.
Trumps første avslag om å bidra til Riyadhs krig i Jemen, rettet søkelyset mot avtalen.
Torsdag i forrige uke åpnet Kongressen for å selge 48 F-35 Lightning II-fly, med en prislapp på 24,3 milliarder dollar, til Saudi-Arabia. Blir det mer business for Trump? Så langt har han vært avvisende selv om houthiene lørdag hevdet å ha utført sitt første angrep mot Riyadh.
En gjengs oppfatning er at Trump er motvillig til å etterleve inngåtte militære forpliktelser i Golf-regionen på grunn av den allerede tunge belastninga på USAs krigsmaskin. USA har «brukt opp store mengder avansert ammunisjon», og mange «avskjæringsraketter må erstattes», konstaterer Jason Campbell, seniorforsker ved den tverrpolitiske, ikke-kommersielle tankesmia Middel East Institute i Washington som har røtter tilbake til 1946 og som i stor grad blir finansiert av Golfstatene, overfor Al-Jazeera.
Krigen mot Iran har dessuten splittet administrasjonen og Pentagon. Visepresident J.D. Vance legger stadig større avstand til krigen der han kan.
Ansarallah forbereder seg på at USA og andre land går inn på Saudi-Arabias side, varslet lederen Abdel-Malik al-Houthi i helga.
– Regionale forhold har holdt USA og Israel noe opptatt, noe som skaper problemer for det saudiarabiske regimet; de ønsker at disse landene skal delta i aggresjonen og blokaden mot det jemenittiske folk, sa Houthi.
Han advarte USA mot opptrapping og sa at «den som sympatiserer med undertrykkeren … må bære alle konsekvensene – moralsk, juridisk og menneskelig.»
Advarselen går også til Pakistan og Tyrkia, som 7. august inngikk en gjensidig forsvarsavtale, Mecca Joint Defence Agreement, med Saudi-Arabia. Den bygger videre på den strategisk gjensidige forsvarsavtalen (SMDA) som ble inngått i september i fjor.
Humanitær katastrofe
Kampene har krevd minst 674 mennesker livet og har sendt 158.000 på flukt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Siden 6. august er 674 mennesker drept, og 164 bare i perioden 13.–18. september.
Rundt 23.550 familier har flyktet fra hjemmene sine i åtte guvernementer, deriblant Aden, Hodeidah og Taiz.
Mer enn 18 millioner mennesker, omtrent halvparten av befolkninga, står allerede overfor akutt matmangel. Nå kommer titusenvis av folk til «overbelastede» leire «uten noen verdens ting», opplyser Carl Skau, fungerende direktør for Verdens matvareprogram (WFP).
Jemen importerer 90 prosent av maten. Havner og flyplasser er derfor svært sårbare.
Dette har vært del av Saudi-Arabias fortsatte blokade av Jemen også etter våpenhvilen. Jemen har nå svart med “blokade for blokade” og “eskalering for eskalering”.
FNs spesialutsending for Jemen, svensken Hans Grundberg, er i kontakt med alle parter for å hindre en ny katastrofe.
Ansarallah og Bab al-Mandeb
At Ansarallah har tatt kontroll med Bab al-Mandeb har naturligvis vakt alarmerende reaksjoner internasjonalt. Bare utsiktene for at Rødehavets port kan bli stengt, får den globale økonomien til å skjelve – selv om Ansarallah gjør det ettertrykkelig klart at det er bare er den saudi-arabiske skipstrafikken i Rødehavet som nå blir stanset. Men det er for mange ukjente faktorer som vaker i farvannene, til at bølgene legger seg idet kriger ser ut til å bli trappet opp, og med eventuelt flere aktører.
Bab al-Mandab er ikke mer enn om lag tretti kilometer bredt. Rundt tolv prosent av den globale maritime trafikken og vel ti prosent av olje og gass som blir fraktet til havs, går gjennom sundet. Ansarallahs posisjon får internasjonale rederier til å vurdere sikkerheten gjennom den trange passasjen som forbinder Adenbukta og Det indiske hav med Rødehavet og Suezkanalen.
Sikkerhetsvurderinga gir store utslag på forsikringspremien, og mange har allerede omdirigert sine skip rundt Afrika via Kapp det gode håp. Det er en rute som legger til 6500-7000 kilometer på frakten mellom Asia og Europa – og anslagsvis ti til fjorten dager. Dermed går også utgiftene til drivstoff ytterligere i været.
Dette gir merkbare utslag på transportkostnadene langs de globale forsyningskjedene og vil drive opp prisene på forbruksvarer, energi og råvarer. Den internasjonale inflasjonen går opp.
Direkte strategiske trusler
Alarmen har for lengst gått i sikkerhetsapparatet og økonomiske kretser i Israel. Før “våpenhvilen” i Gaza klarte Ansarallah å lamme havna i Eilat innerst i Akababukta der Israel møter Sinaihalvøya i Egypt og Jordan med rakett- og droneangrep. Nå advarer israelske sikkerhetsanalytikere om at den nye situasjonen ved Rødehavet kan føre til ytterligere skade på landets økonomi.
Sikkerhetsmyndighetene ber om flere militære og etterretningsmessige ressurser for å beskytte landets sørlige region og de maritime forsyningslinjene mot krysserraketter, droner og båter som er utrustet med eksplosiver som blir rettet mot Israel og kommersielle fartøyer, ifølge den israelske nyhetstjenesten i24 som kringkaster fra Jaffa Port ved Tel Aviv.
Saudi-Arabia og Israel deler kystlinje i Rødehavet og Akababukta, og begge føler presset. For Saudi-Arabia dreier det seg ikke bare om oljehandelen i forbindelse med
USAs og Israels krig mot Iran. Den langsiktige virkninga kan ramme de storstilte utviklingsplanene på vestkysten som kronprins MbS har lagt fram i sin Vision 2030, inkludert framtidsbyen Neom.
Egypt merker redusert trafikk gjennom Suezkanalen som sluser inn hard valuta til statskassa. En opptrapping i Rødehavet vil få Kairo til å blø, og de internasjonale konsekvensene kan bli store.
Forventet opptrapping
I mange kommentarer blir Saudi-Arabia stilt overfor alternativet om å trappe opp krigen i Jemen, på egen hånd om Riyadh ikke får med seg arabiske allierte og USA og andre vestlige allierte, eller å komme til et forlik med Ansarallah som kan legge grunnlaget for en endelig fredsavtale på den arabiske halvøya og en politisk løsning i Jemen som ikke blir styrt fra Riyadh.
Israel, i valgkampmodus, ymter om større sikkerhets- og etterretningskoordinering mellom Israel, Golfstatene og Egypt.
Ingen av alternativene kan underslå at det fins et “svart” kort i kabalen: Iran.
USA og Storbritannia gikk begge til militære angrep i Jemen da Ansarallah stoppet store deler av trafikken i Rødehavet under Israels folkemorderiske krig i Gaza. Kina som har store interesser av å holde Rødehavet og Hormuzstredet åpne, har avstått fra militær intervensjon selv om landet har en base i Djibouti på den andre siden av Bab al-Mandeb. Beijing foretrekker diplomati gjennom Teheran.
Statsminister Andrew Burnham opplyste mandag at Storbritannia har gått med på å gi begrenset militær støtte til Saudi-Arabia for å hjelpe landet med å avverge angrep fra Houthi-opprørerne i Jemen. Det dreier seg om at Royal Air Force Voyager-fly skal utføre tanking av saudiarabiske fly som er i lufta for å forsvare Saudi-Arabia mot rakett. Og droneangrep, ikke fly som bomber mål i Jemen.
– Etter råd fra forsvarsministeren og utenriksministeren godkjente jeg i går kveld forespørselen om lufttanking i en defensiv sammenheng, sa han ved ankomsten til New York mandag. Avtalen er tidsbegrenset og vil bli løpende vurdert.
Burnham la ikke uventet ansvaret for oppblussinga av krigen på Ansarallah. Han «handler for å ivareta interessene til både Storbritannia og regionen for øvrig; Saudi-Arabia har jo blitt utsatt for angrep og står overfor risikoen for ytterligere forstyrrelser, og vi må sørge for at disse ferdselsårene holdes åpne».
Går tom for raketter
Saudi-Arabia er i ferd med å gå tom for avskjæringsraketter og har bedt regionale og vestlige allierte om hjelp, skriver Associated Press. Saudi-Arabia har bedt Frankrike, Pakistan, Egypt og Storbritannia om støtte til luftvern.
London er en av Saudi-Arabias største våpenleverandører, blant annet av det britiske luftvernsystemet Sky Sabre som er utplassert i Saudi-Arabia under USAs og Israels krig mot Iran.
USA “følger situasjonen nøye”, opplyser talsmann for USAs sentralkommando (CENTCOM), Tim Hawkins, til Al-Jazeera. Samtidig har amerikanske tjenestepersoner hatt samtaler med representanten for Houthi-bevegelsen på USAs ambassade i Muscat i Oman, opplyser tre anonymiserte kilder til Reuters.
Beskjeden var at Ansarallah ikke har til hensikt å angripe amerikanske fartøy, og at de sto fast ved våpenhvilen med USA som gjelder frem til 2027, ifølge kildene Reuters siterer.
USAs spesialutsending til Jemen, Neil Hop, har konfirmert Washingtons “sterke støtte” til Jemens presidentråd overfor utenriksminister Afrah az-Zouba «mot den Iran-støttede Houthi-aggresjonen».
Som svar på saudiske bombeangrep i Taiz, Marib og Hodeidah, angrep Ansarallah flyplassen Khamis Mushait og et oljeanlegg i Yanbu i forrige onsdag, opplyste Houthi-bevegelsens militære talsmann, Yahya Saree.
Rapporter om at de skal ha skutt ned et saudisk F-15-fly reiser spørsmål om det saudiske luftherredømmet.
Selv i sine anklager mot Ansarallah avslører Riyadh at Saudi-Arabia er presset.
Falske anklager
Det hviler unektelig noe ufrivillig ynkelig over anklagene fra Riyadh om at Ansarallah i Jemen har målrettet angrep mot den hellige byen Mekka. Dette er da også “reine fabrikasjoner”, fastslår Konferansen av jemenittiske skriftlærde i sin uttalelse fra Sana. Den advarer andre land, ikke minst de arabiske og muslimske landene som er samlet i OIC, mot å innlate seg på kongedømmets svertekampanje. Dette vil bare skape splittelse innen den muslimske verden som vil involvere de hellige stedene som Saudi-Arabia har formynderskap over og ansvar for å beskytte.
Anklagene er så betent ladet at de umiddelbart slår tilbake på nettopp Saudi-Arabia. Her fins det ingen skiller mellom sunni- og sjia-muslimer eller mellom ulike lovskoler innen sunni og mellom fraksjoner innen sjia, som den mellom “Femmerne”, zadi-islam som Houthi-bevegelsen sverger til, eller “Tolverne” som Den islamske republikken i Teheran sokner til. Det gjør at Houthiene i mange teologiske spørsmål ligger nærmere den saudiske statsreligionen wahhabismen enn sjia-islam slik den forkynnes fra Qom og Mashhad i Iran.
Presidenten for det øverste politiske rådet i Jemen, Mahdi al-Mashat, og den militære ledelsen har begge avkreftet anklagene fra politisk hold.
Anklagene er så lett gjennomskuelige at det i seg sjøl virker skremmende. Mekka og Medina er naturligvis ikke mål for muslimers militære angrep, heller ikke fra Daesh (Den islamske staten). Å trekke det religiøse kortet avslører samtidig hvor alvorlig kronprins Muhammad bin Salman, landets de facto leder, og kongedømmet anser situasjonen i Jemen og i Golfen for å være. Ingen av landene i den saudiske koalisjonen med hensyn til skipstrafikken i Rødehavet vil kunne stille seg bak anklagene og ha ryggen fri mellom seg og befolkningen i landene.
De lærde advarer andre land mot å slutte seg til kampanjen mot Jemen og derigjennom skape ytterligere splittelse blant muslimer. Anklagene åpner dessuten for å gi Israel «en verdifull mulighet» til å angripe islamske helligdommer og så splid i den muslimske verden. Saudi-Arabia forsøker å utnytte sin rolle som vokter av de to hellige moskeene til «koloniale formål, med sikte på å splitte den islamske verden og kontrollere muslimers rikdom» for å sverte Jemens motstandskamp. Riyadh vil mislykkes «akkurat som tidligere forsøk har gjort», slår de lærde fast.
De lærde roste stormuftiene i Oman og Libya, og rettet en direkte appell til sentrale muslimske religiøse institusjoner om å kreve en slutt på blokaden av Jemen. Appellen er stilet til blant andre Al-Azhar-universitetet i Kairo, grunnlagt i 970 og en ledende autoritet på sunni-islam.
Den er rettet til den uavhengige og overveiende sunnimuslimske Den internasjonale unionen av muslimske lærde (IUMS, Ittiḥad al-Alami li-Ulamaʼ al-Muslimin) som ble opprettet så seint som i 2004 og har blitt ledet av kurderen sjeik Ali al-Qaradaghi (fra Nord-Irak med statsborgersksap fra Qatar), siden 2022. Hovedkontoret er delt mellom Qatar og Dublin i Irland og har som mål å arbeide for å sentralisere internasjonal islamsk rettslære. IUMS omfatter vel 95.000 skriftlærde fra 67 organisasjoner.
En tredje adresse er svært interessant, nemlig den ikke-statlige Den muslimske verdensligaen (Muslim World League, MWL, Rabiṭat al-Alam al-Islami) med sete i Mekka.
Den skal angivelig fremme moderate verdier i islam, i dag under den saudiarabiske generalsekretæren Mohammad bin Abdulkarim al-Issa, tidligere justisminister i kongedømmet som har gjort MWL til “en av de mest fremtredende institusjonelle stemmene for interreligiøst samarbeid og avvisning av ekstremisme på verdensbasis,” ifølge FN (“United Nations Honors Muslim World League’s Mohammad Al-Issa for Global Diplomacy and Combating Hate” www.prnewswire.com)
«Den virkelige faren for hellige Mekka og den hellige Kaba ligger i de amerikanske og vestlige militærbasene» på Den arabiske halvøy, het det i uttalelsen fra de lærde.
Fyrer av gamle anklager
Anklagene blir naturligvis avfeid på politisk og militært hold i Sana. Lederen for Jemens øverste politiske råd som er bekledd av Ansarallah, omtaler påstandene fra Riyadh som kong Salman bin Abdulaziz as-Saud (90) nå har gjentatt, som «et desperat forsøk på å samle folkene».
– Løgner lurer ikke lenger folkene i vår arabiske og islamske nasjon, akkurat som påstander om trusler mot internasjonal skipsfart heller ikke lyktes tidligere, understreker Mahdi al-Mashat, rådets leder, og viser til at jemenittene er forpliktet til å beskytte islamske helligdommer og at de er «beredt til å ofre seg selv for å forsvare Guds hellige hus».
Sana viser til gamle anklager fra Saudi-Arabia i 2017 da den saudiarabisk-ledede koalisjonen hevdet å ha avskåret et jemenittisk ballistisk missil på vei mot Mekka.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
