Hjem Internasjonalt

Har kirkeskismaet i 1054 noe å si for sluttspillet i Ukraina?

0
Skismaet i 1054. Kunstnerisk rekonstruksjon i stil med europeisk akademisk historiemaleri fra 1800-tallet. KI-rekonstruksjon som som minner om den akademiske historiemalertradisjonen fra 1800-tallet – kunstnere som Jean-Paul Laurens, Jan Matejko, Anton von Werner eller Konstantin Makovskij.

De lange linjene har mer å si i Europas historie enn de fleste er klar over. Under overflaten finnes det sprekkdannelser som går 1000 eller 2000 år tilbake. En av de alvorlige sprekkene er den som ligger der etter at kirken splittet seg mellom Roma og Konstantinopel i det som er kalt Det store skismaet. Paven i Roma krevde øverste ledelse over hele kristenheten, noe patriarken i Konstantinopel nektet å godta. Bruddet ble et faktum i juli 1054 etter et pavelig besøk i Konstantinopel som endte med at paven og patriarken gjensidig bannlyste hverandre.

Omtrentlig skillelinje

Dette kartet fra Britannica viser omtrentlig hvor skillelinja ble liggende. Et interessant punkt er at skillet på Balkan omtrent fulgte den delelinja Theodosius den store fulgte da han delte Romerriket i 395:

På Balkan er folk stort sett romersk-katolske og bruker det latinske alfabetet vest for denne delelinja og ortodokse og bruker kyrilliske bokstaver øst for linja. Dette skillet er høyst levende den dag i dag og spilte en ikke liten rolle under krigen på Balkan på 1990-tallet.

Hvis vi ser på de lange linjene har Russland gjennom hundrevis av år nesten aldri beveget seg vest for den delelinja som går fra nord til sør i Europa. Unntakene er så få at de bekrefter regelen:

Øst-Polen (1795–1918), Finland (1809–1917), Baltikum (1700-tallet–1918 og igjen 1940–1991) og Bessarabia (Moldova).

Den delinga av Europa som ble avtalt i Jalta i 1945 er noe annet fordi det her var snakk om deling av maktsfærer mellom det USA-dominerte Vest-Europa og det sovjetiskdominerte Øst-Europa.

Putin signaliserer sluttspillet

Under feiringa av marinens dag i St. Petersburg vurderte den russiske presidenten den nåværende politiske situasjonen i Ukraina og sa: «Se hva som skjer i nabolandet. De kjemper alle der, krangler som edderkopper i en krukke», sa presidenten.

Putin bemerket den omfattende korrupsjonen blant ukrainske eliter som stjeler offentlige midler og økonomisk bistand fra vestlige støttespillere. Ifølge ham gjemmer tjenestemenn seg stadig i utlandet på grunn av gjensidige konflikter, noe som fullstendig ødelegger den interne enheten.

Putin la spesiell vekt på spørsmålet om vestlige territorier som ble overført til Kiev etter krigen.

«Stalin ga disse landområdene til Ukraina, men ga dem som en del av én stat. Tilsynelatende falt det ham aldri inn at en situasjon som i dag kunne oppstå. Forresten, jeg er sikker på at Ukraina før eller siden vil miste disse vestlige landområdene. Og det som tilhørte Polen, tilhørte Ungarn, tilhørte Romania, før eller siden, ikke i morgen, kanskje ikke i overmorgen, om et år, to, ti, femten, men alt vil historisk sett falle på plass. Det var bare én garantist for Ukrainas territoriale integritet. Dette er Russland», sa Putin.

Dette er en nøkkel til å forstå hvordan Putin forestiller seg sluttspillet i Ukrainakrigen.

Når Putin snakker om områder som tilhørte Polen må vi huske at Lviv (polsk: Lwów) var under polsk kontroll i to hovedperioder.

1. Hovedperioden under Kongeriket Polen og Den polsk-litauiske union (ca. 1349–1772).

Byen kom under polsk styre fra 1349 (da Kazimierz den store tok kontroll etter arvefølgekrig) til første delingen av Polen i 1772. Det var en kort ungarsk periode 1370–1387, men ellers var Lviv polsk i omtrent 420–425 år.

2. Mellomkrigstida i Den andre polske republikk (1918/1919–1939)

Etter sammenbruddet av Østerrike-Ungarn og polsk-ukrainske kamper (1918–1919) ble Lviv igjen polsk.

Det var Stalin som gjorde Lviv ukrainsk, riktignok sovjetisk-ukrainsk i 1945. I mesteparten av si historie har Lviv altså vært polsk.

Slik jeg tolker dette ønsker Putin å ta kontroll over alt land øst for det som tilhørte Polen fram til 1793, ved Polens andre deling.

Når Putin nevner Ungarn så mener han Habsburg-monarkiet. Habsburg-monarkiet (seinere Keiserdømmet Østerrike og Østerrike-Ungarn) kontrollerte de helt vestlige og sørvestlige delene av dagens Ukraina. Habsburgernes herredømme over disse områdene varte i totalt 146 år, fra den første delinga av Polen i 1772 og fram til slutten av første verdenskrig i 1918, da imperiet kollapset.

Habsburg kontrollerte Øst-Galicia (østlige del av Kongedømmet Galicia og Lodomeria): Store deler av dagens Lviv, Ternopil og Ivano-Frankivsk oblasts (med Lviv/Lemberg som viktig senter). De kontrollerte Bukovina: Dagens Chernivtsi oblast (nordlige del ukrainsk, sørlige rumensk). Annektert 1774. Og de kontrollerte Transcarpathia (Zakarpattia): Dagens Zakarpattia oblast. Dette var del av det ungarske kronlandet under Habsburgene (ikke Galicia).

Og vi går tilbake til Putins uttalelse:

«Forresten, jeg er sikker på at Ukraina før eller siden vil miste disse vestlige landområdene. Og det som tilhørte Polen, tilhørte Ungarn, tilhørte Romania, før eller siden, ikke i morgen, kanskje ikke i overmorgen, om et år, to, ti, femten, men alt vil historisk sett falle på plass».

Man skulle tro at Putin hadde lest vår artikkel:

Jeg understreker at dette ikke er vår mening om hvordan krigen skal avsluttes. Vi har ingen mening om det. Vi har advart mot denne krigen siden februar 2014 og kan ikke ta noe ansvar for at det har gått så ille som det har gått. Dette er i stedet slik det ser ut for oss at maktspillet kommer til å ende. Vi skrev:

Hvis Putin følger ei Machiavellisk linje vil Ukraina bli en redusert stat uten havner. Det finnes Machiavelliske argumenter for at Putin skulle unnlate å ta resten av landet. Mens befolkninga i Novorossija er potensielt pro-russisk, er befolkninga i vest det motsatte. Der står også nazistene og høyrenasjonalistene sterkest.

Lviv og Vest-Ukraina (Galicia) har vært det mest nasjonalistiske, anti-russiske og pro-vestlige området siden uavhengigheten. Dette var tydelig allerede i 2010-valget, der Tymoshenko (og tidligere Yushchenko) fikk massive tall. Svoboda og andre høyrenasjonalistiske krefter har tradisjonelt hatt sitt sterkeste feste her.

Hvis Russland skulle okkupere også denne delen, risikerer de å skaffe seg et langvarig og slitsomt problem.

Men Russland kan heller ikke godta at rest-Ukraina blir et Banderastan stappfullt av hevnlystne nazister utstyrt med NATO-våpen.

Niccolò Machiavelli ville nok ha anbefalt Putin å sikre seg et nøytralt og demilitarisert rest-Ukraina. Og Polen vil nok leve godt med det.

Katarina den store grunnla Odessa som strategisk havneby for Russland.

Det finnes ingen historiske, materielle eller politiske grunner til at Russland skal angripe EU-land

Ikke minst de nordiske aksemaktene pluss Tyskland hausser opp et mulig russisk angrep på vestlige land. Dette er bare for å spre frykt i befolkninga og få oss til å godta at alle sivile formål og vår levestandard ofres til fordel for krigsindustrien og finansfyrstene.

Russland trenger ikke Europa. De kan overlate til Europa å ødelegge seg sjøl, noe som som de allerede gjør etter beste evne, noe som riktignok vil bedrøve russerne. Historisk presedens og Putins siste uttalelser tyder på at Russland heller ikke denne gangen vil erobre områder vest for religionsgrensa.

Putin har allerede sagt at resten kan Polen, Ungarn og Romania slåss om, samtidig som de tar seg av nazistene i Vest-Ukraina.

Vestens «støtte til Ukraina» kan ende med Ukrainas undergang som stat

Den historiske tragedien for Ukraina er at Vestens stedfortrederkrig mot Russland med Ukraina som rambukk og slaktoffer kan ende med at Ukraina går under som stat og blir partert slik Polen ble det på slutten av 1700-tallet.


YouTube player
Forrige artikkelBoligprisene stiger 35% mer enn byggekostnadene – utbyggere og banker tjener rått
Neste artikkelSkjærmysler i Rødehavet
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).