oss 150 kroner!
Vel er USAs president ei ufordragelig bølle.
Hvor nær ved å sprekke var Nato i Ankara denne uka? I forkant av møtet i Det atlantiske råd gjentok Donald Trump at USA «må ha Grønland». Han talte som om det ikke er et hvis, men et tidsspørsmål før han tar øya.
Trump gjentok aldri truslene i møtesalen, men hva hadde skjedd om gjorde det? Statsminister Jonas Gahr Støre var krystallklar: Hvis Trump i det formelle møtet hadde gjort krav på Grønland, ville Norge «og flere andre» ha markert motstand. Støre syntes å være utpekt som en slags opposisjonsleder. Men hva hadde skjedd? Ville Trump reist seg opp og forlatt møtesalen? Og på den måten markert at det er slutt på det transatlantiske Nato?
Trump slenger om seg med nedlatende karakteristikker av alle han er uenig med, og det synes å være bred enighet om at USAs president er skolegårdens største bølle. Likevel får han tommel opp av et samla Nato. For er det ikke Trump som har åpna våre naive øyne? Mannen som har fått oss til å forstå at den russiske fare kan møtes på én, og bare én måte: Våpen, og enda mer våpen?
Men trenger vi egentlig flere Kate Hansen Bundt’er og Janne Haaland Matlary’er? Folk som mener at den mest vanvittige militære opprustninga verden noen gang har sett er «uunngåelig»? Hvem er det som tjener på dette?
Overskrift i Aftenposten i går: «Krigen kan gi 1000 nye jobber på Raufoss». Går virkelig veien til fred gjennom et militærindustrielt kompleks på høygir? Et samla Storting ser ut til å mene det, men på vegne av Norges Fredsråd skriver styreleder Syver Kleve Kolstad:
«Den valdelege opprustinga vi ser i dag i Europa – og spesielt i Norden og Arktis – er ikkje fredsskapande. Vi oppmodar alle som ønsker fred om å avvise krava frå politikarane og våpenprodusentane om auka militarisering av samfunnet vårt».
Tidligere direktør i UNESCO, seniorrådgiver i World Summit of Nobel Peace Laureates, Ingeborg Breines: “Mer enn noen gang må fredsbevegelsen samle folk for å stå opp mot Natos udemokratiske, militaristiske og imperialistiske strategi og praksis».
Gjør disse blytunge uttalelsene intet inntrykk på de forsvarspolitisk ansvarlige i SV og Rødt?
Hvor fins de sindige politikerne, de som vil tilbake til forhandlingsbordet? Tenk at jeg skulle komme til å savne utenriksminister James Baker! Mannen som forsikra Gorbatsjov om at Natos militære jurisdiksjon ikke ville flyttes «en tomme østover» – not one inch eastward – dersom et samla Tyskland forble en del av Nato.
Jeg leiter etter den europeiske topp-politikeren som tør å tre ut av taktfast marsj. Hen som våger å gå i Nelson Mandelas fotspor, mannen som gjorde det umulige, da han valgte forsoning med torturistene som holdt ham innesperra i 28 år.
For dette er nemlig helt sant: Vi må gjøre alt som står i vår makt for å forhindre en ny verdenskrig, en krig som med stor sannsynlighet vil utrydde store deler av menneskeheten og gjøre vår klode ubeboelig. Og jeg nekter å gå med på at svaret er våpen, og enda mer våpen.
Ukas lydspor: Espen Berg Trio: ”Entropies”.
Denne artikkelen ble publisert i avisa Klassekampen.
Den gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.
