oss 150 kroner!
Matvareprisene stiger, hvem tror du stikker av med fortjenesten? Tips: det er ikke bonden.
Matvareprisene i Norge økte med 5,2% fra desember 2024 til desember 2025, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/matpriser/prisutvikling-2025
Denne økningen var svært mye høyere enn den generelle konsumprisindeksen (KPI), som i samme periode steg med 3,2 prosent.
Enkelte matvaregrupper, som sjokolade, kakao og kaffe, opplevde en enda kraftigere prisvekst.
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/d4dq1j/disse-matvarene-har-steget-mest-i-pris
Bonden får i dag 6,60kr pr liter melk og i butikken betaler du alt fra 20 -25kr literen. Det betyr at mellom 20 -25% av det du betaler går til bonden, resten går til:
- Tine, henting, foredling, pakking og distribusjon.
- Dagligvarekjedene.
- Staten, Moms 15% og andre avgifter.
Hvordan er det med andre matvarer, Anders Nordsat skriver på sin Blogg i går:
Helt uforståelig!
I løpet av de 5 siste årene har prisen en norsk storfebonde mottar for kjøttet sitt økt med 19% (kilde: Landbruksdirektoratet – mai 2021-mai 2026)
I løpet av de 5 siste årene har prisen på storfekjøtt i norske dagligvarebutikker økt med 50% (kilde: SSB)
I samme periode har prisen på matvarer økt med 33% (kilde: SSB)
Men så er det dette med prosenter, da.
Prosenter av et lite tall er noe annet enn prosenter av et stort tall, som vi alle vet.
Prisen til bonden har økt fra 54 til 64 kr/kg. 10 kr/kg, altså.
Vi kan gjøre et moderat anslag på at snittprisen på storfekjøtt i norske butikker i dag ligger på 450 kr/kg. Noen stykningsdeler koster mindre men mange koster mye mer. Hvis vi bruker 450 kr/kg som dagens pris, var denne prisen for 5 år siden 300 kr/kg. En økning på 150 kr/kg.
Bonden får 10 kroner mer og butikken tar 150 kroner mer, altså.
15-ganger’n der, altså.
Dersom prisøkningen i butikk bare skulle gjenspeile økningen i råvarepris, skulle prisøkningen vært på 3 % og ikke 50%!
Av en eller annen merkelig grunn synes visst mange i norsk jordbruk at dette er det beste de kan håpe på og at det er de som må vise måtehold sånn at storfekjøttet ikke blir for dyrt for folk flest!
Dette er faktisk helt uforståelig!
Vi kunne tatt for oss matvare etter matvare og funnet tilsvarende. Maten er dyr for folk i Norge og argumentet med at med at lønna i Norge også er høy holder ikke.
På Bankplassen blogg – en fagblogg av ansatte i Norges Bank, skrev Kristin Mjølnerød og Pål Winje artikkelen: Utviklingen i matprisene i Norge og utlandet, den 23. januar 2026.
Rike land har typisk høyere prisnivåer. Det relativt høye norske prisnivået for matvarer må derfor ses i lys av at inntektsnivået i Norge er høyt sammenliknet med de andre landene.
Prisnivået i Norge er likevel høyere enn hva en slik sammenheng skulle tilsi, se figur 5, venstre del. Isolert sett vil det også føre til at andelen av inntekten vi bruker på mat i Norge blir relativt høy, med mindre forbruksmønsteret i stor grad vris mot billigere varemerker og mindre kjøp av dyrere kategorier.
I tillegg påvirkes budsjettandelen av at nordmenn i mindre grad enn i mange andre høyinntektsland bruker restauranttjenester. Høye lønnskostnader i tjenesteyting, høye alkoholpriser og sterk tradisjon for å spise hjemme bidrar til at mer av matforbruket skjer i husholdningene. Slår vi budsjettandelen for mat og drikke sammen med budsjettandel for restauranttjenester mv., ser vi at for dette målet (mat og drikke hjemme og ute) er Norge om lag på linje med hva inntektsnivået tilsier, se figur 5, høyre del.
https://www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2026/utviklingen-i-matprisene-i-norge-og-utlandet
De tre store dagligvarekonsernene (NorgesGruppen, Coop og Reitan) er de største vinnerne på de høye matprisene. Med en markedsandel på over 96 prosent, dominerer de hele verdikjeden, og rekordhøy omsetning har sikret milliardutbytter til eierne.
Disse konsernene kontrollerer innkjøp, grossistledd og utsalg. Ifølge analyser fra Norges Handelshøyskole (NHH) har matvarekjedene økt sine marginer kraftig, noe som gir økt overskudd. I 2024 omsatte NorgesGruppen for over 118 milliarder og rapporterte om et overskudd på 4,88 milliarder kroner før skatt.
De profilerte eierfamiliene (som Johannson-familien og Reitan-familien) har opplevd en betydelig vekst av formuen over tid, og aktører som Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan troner høyt på inntektstoppen.
Bare fra 2021 til 2023 har de tre store dagligvarekjedene – Norgesgruppen, Coop og Reitan Retail – hatt et samlet overskudd på 15,8 milliarder kroner før skatt.
https://inyheter.no/06/01/2025/milliardprofitt-mens-nordmenn-sliter-med-matprisene
Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan troner øverst på inntektstoppen blant dagligvare-baronene. Han tjente i 2024 like mye som 211 butikkmedarbeidere, eller 324 ammeku-bønder.
https://www.nationen.no/dette-tjente-dagligvaretoppene/s/5-150-139093
Som jeg skreiv her på steigan.no i februar er det på tide at våre politikere vedtar å sette ned matmomsen og kontrollere kjedene!
