Satiriskverk av den russiske kunstneren Semjon Skrepetskij (utsnitt).
Russofobi kan ses på som en fordom, og fordommer fører til forhåndsdømming, på alle nivåer i et samfunn, i NATO-landene.
Av Lars Birkelund.
SKYLD PÅ RUSSLAND! er den stående ordren norske ’redaktørstyrte’ medier har. Andre forklaringer finnes ikke når man tiår etter tiår ser at de klandrer Russland 1) uten fnugg av bevis. 2) når det er mer sannsynlig at det er andre som har gjort noe, mens gode nyheter fra/om Russland forties.
Det mest opplagte tilfellet de siste åra er at de ga Russland skylda for å ha sprengt sine egne gassledninger, Nord Stream, til tross for at USA så og si hadde sagt at de skulle gjøre det og oppgitt motivet for det: å selge sin gass til Europa. Dessuten fantes det et mindre uttalt motiv: å hindre gode forbindelser mellom Russland og Europa.
USA lyktes med begge deler da de sprengte Nord Stream (den offisielle og usannsynlige historien lyder nå på at det var noen ukrainere som gjorde det alene på eget initiativ).
Russofobi har blitt dyrket i Norge i 80 år og er en form for rasisme. Det fantes tidligere også, men da mer på linje med andre former for rasisme. Rasisme var i det hele tatt stuereint før (og under) andre verdenskrig i form av ‘vitenskap’ om visse ‘rasers’ overlegenhet/underlegenhet.
Nå er det kun russofobi som er stuereint i Norge, i et land som ellers holder den antirasistiske fanen høyt. Derfor har ikke en gang Antirasistisk Senter noen gang klart å finne tegn på russofobi i Norge og har dessuten ignorert mine forespørsler om samarbeid for å avdekke russofobi. Det hører naturligvis med til historien at AS er statsfinansiert/subsidiert i likhet med de fleste ’redaktørstyrte’ medier i Norge.
I går ble det drept en russisk kunstner, Semyon Skrepetsky, som levde i Polen. Han var kjent for å kritisere Russland og lage karikaturer av Putin. Men han kritiserte også Zelensky/Kiev-regimet, samt at han var oppført på Myrotvorets, den beryktede ukrainske drapslista.
Dette tier sjølsagt norske ’redaktørstyrte’ medier om. I natt kl 02 skrev jeg på Facebook at det ikke vil forundre meg hvis de påstår at Putin drepte ham. Allerede i dag formiddag har de klart å lure den mest godtroende og autoritetstro delen av det norske folk til å tro at det ikke kan være andre enn ’Putin’ som gjorde det, med overskrifter som «Putin-kritiker skutt og drept i Polen». Denne er fra NRK, som viser til en NTB melding, som også andre medier ukritisk formidler videre. I Norge er det nemlig sånn at hvis NRK og NTB har sagt noe så er det ’sant’ sjøl om det er løgn, og da kan de andre mediene trygt videreformidle det: «Putin-kritisk kunstner drept i Polen» (Dagbladet). «Putin-kritisk kunstner drept i Polen» (Nettavisen). «Putin-kritisk kunstner drept i Polen» (TV 2). «Putin-kritisk kunstner drept i Polen» (Aftenposten).
De samme mediene ’vet’ sjølsagt også at det var Russland som angrep en kirke i Kiev i går, med vilje. Det kan ikke ha vært for eksempel ukrainsk luftvern som bommet og traff noe annet, heller ikke rester av raketter som ble nedskutt. Det finnes ellers de som hevder at det var Kiev-regimet som gjorde det for å kunne klandre nettopp Russland. Det er det absolutt forbud mot å si i norske ’redaktørstyrte’ medier, som på den andre siden formidler ’alt’ Zelensky sier.
I går påsto ellers BBC at ‘Putin’ sto bak en rekke brannstiftelser mot eiendommer knyttet til den britiske statsministeren Keir Starmer. Tro det den som vil.
For 20 år siden hadde jeg mer tillit til norske medier. Så da var jeg villig til å tro at Russland drepte Alexander Litvinenko, for å nevne ETT kjent tilfelle. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Også fordi hans far er av en annen oppfatning.
Nederst noen karikaturer som “Putin-kritikeren” lagde av Zelensky sammen med Putin. Jeg takker ukrainske Marta Havrysjko for samlingen som hun publiserte på Facebook og X. Her en av hennes kommentarer:
«I dag ble den russiske kunstneren og politiske flyktningen Semjon Skrepetsky (44) drept i Polen.
Skrepetsky var kjent for sin bitende politiske satire rettet mot Russlands herskende elite, spesielt Putin. I de senere årene hadde han imidlertid også blitt en høylytt kritiker av Ukraina, en holdning som førte til at han ble satt på Myrotvorets’ dødsliste.
Forutsigbart nok har propagandister skyndet seg å legge skylden for hans død på russiske agenter som opererer i EU. Det er et kjent manus: ethvert ubeleilig dødsfall som involverer en Kreml-kritiker må umiddelbart innrammes som et nytt kapittel i Moskvas lange kampanje med transnasjonal terrorisme.
Likevel kan historien være langt mer komplisert enn den ferdige fortellingen som nå legges ut på nettet. Skrepetsky opptok et ubehagelig rom mellom politiske leire, og motarbeidet ikke bare den russiske staten, men også innflytelsesrike aktører på ukrainsk side. Hans død reiser spørsmål som fortjener etterforskning snarere enn ideologiske refleksjoner».
Her er link til artikkelen “Russofobi, hvem tjener på den?”, som jeg skrev i februar 2024. I den finnes også linker til tre andre artikler med samletittelen «Russofobien og dens farlige konsekvenser».