Gjør politiet seg fortjent til vår tillit?

Jeg ble i forrige uke kontaktet av pastor Jan-Aage Torp i forbindelse med våre artikler om Shada Al-Bargouthi og Lillian Gran sakene her i steigan.no. Han uttrykte sin takknemlighet over det vi har gjort, og vil nå gjøre flere TV-intervjuer med meg om dette. Men allerede under den første samtalen på mobil, ble jeg oppmerksom på at han satt inne med svært viktige opplysninger i forbindelse med Shada-saken. Vi avtalte derfor å møte hverandre på kaffebrenneriet – og det som jeg fikk vite der, oppsiktsvekkende som det er – kommer jeg etter hvert tilbake til.

Pastor Torp har vært engasjert i en rekke barnevernsaker. Så vidt jeg forstår startet det hele med Bodnariu-saken. Denne rumenske familien som av barnevernet ble løst opp ved å plassere de fem barna (ikke mer enn 3 måneder til 9 år gamle) i tre forskjellige fosterhjem. Barnevernet mente at foreldrene var uskikket til å oppdra barn på grunn av det de beskrev som en kristenkonservativ tro. Det var et tiltak som virket uforståelig på pastor Torp og de få andre som engasjerte seg i saken. Barna ble tilbakeført etter en prosess som varte i perioden fra november 2015 til juni året etter.

Dette førte til at han kom i kontakt med den rumenske ambassadøren Adrian Davidoiu, selv engasjert i Bodnariu-saken. Som takk for hjelp og støtte – inviterte han pastor Torp til å delta i feiringen av den rumenske nasjonaldagen 2. desember 2016. Der møtte han den nylig ankomne russiske ambassadøren Teymuraz Ramisjvili. Pastor Torp spurte ham hvilke ting som opptok ham mest i den første tiden etter at han kom til Norge. Hans svar var overraskende, og likevel ikke: Barnevernet.

Pastor Torp ga uttrykk for et ønske om å komme i kontakt med de muslimske ambassadørene.  Den første av disse var den indonesiske ambassadøren Todung Mulya Lubis, forfatter av boken War on Corruption: An Indonesian Experience. Noe senere tok han selv kontakt med den egyptiske ambassadøren Amr Ramadan for å ønske ham velkommen. Etter eget ønske ble han introdusert for den kvinnelige saudi-arabiske ambassadøren Amal Yahya Akmoalimi. Gjennom disse kontaktene var det norske barnevernet et tilbakevendende tema.

Teselskapet

Etter å ha blitt invitert av mannen til den saudi-arabiske ambassadøren den 30. mai 2021, dro pastor Torp sammen med sin kone, pastor Aina, opp til deres bolig i Holmenkollen for å spise lunch. Etter et par timer ankom de kvinnelige ambassadørene både fra Tunis, Amel Ben Younes, og Palestina, Marie Antoinette Khalil Halas Sedin. Begge med et stort følge.

Samtalen gikk sin gang med de vanlig høflighetsfraser, men kom etter et initiativ fra Amel Ben Younes inn på det som er et gjennomgangstema når muslimske representanter møtes: det norske barnevernet. Amal Yahya Akmoalimi, var i likhet med Amel Ben Younes svært kritisk til det norske barnevernet. Det ble gjennom den videre samtalen en svært amper stemning. De pekte på den arrogante og svært så respektløse holdningen de ble møtt med av den daværende norske utenriksministeren –  Ine Eriksen Søreide. De fikk overhodet ikke noe gehør for sine synspunkter. Jeg må i denne sammenheng minne om at opp imot 40% av de sakene som barnevernet engasjerer seg i, berører muslimske familier. Lovgivningen utelukker, og har ingen åpning for barneoppdragelse i henhold til muslimsk tradisjon. Her er det bare det norske som gjelder. Vi vet best, se på oss. Nedlatende overfor islam. Kulturelt diskriminerende, og med rasistiske undertoner.

Riktig intenst ble det først da den palestinske ambassadøren Marie Antoinette Khalil Halas Sedin tok til orde. Hun var rasende i det hun fortalte om Shada-saken. Dette var til da ukjent for pastor Torp og hans kone Aina. Saken opprørte dem alle. Med et kroppsspråk, som ikke var til å ta feil av, fortalte hun dem at Shada – ifølge politiet – var blitt drept. Hun virket sikker på dette – veldig sikker – og viste ingen som helst tegn til tvil.

Det var en rekke vitner til stede, både det saudi-arabiske ekteparet og den tunisiske ambassadøren med følge. I tillegg til pastor Torp og hans kone Aina. Hun har selv bekreftet dette overfor meg.

Dette som den palestinske ambassadøren fortalte dem, er helt i overensstemmelse med det hun også uttalte til det palestinske nyhetsbyrået WAFA (Wikalat al-Anba al-Filastiniya) den 31.08.2019. Politiet hadde forsikret henne om at det som skjedde med Shada var et drap, og at de foreløpig ikke kjente til hvordan det hadde skjedd.

Dette er hva WAFA meldte om tirsdag den 3. september 2019:

«Palestinas ambassadør til Norge, Marie Sedin, møtte i dag norske utenriksmyndigheter for å diskutere drapet i forrige uke på den 17 år gamle jenta Shada Al-Bargouthi. Shada var en palestinsk jente som utvandret til Norge sammen med familien for mer enn 10 år siden. Hun ble funnet død ved et barnevernssenter, ifølge en uttalelse fra det palestinske utenriks- og expatriat-departementet. Marie Sedin diskuterte omstendighetene rundt drapet på Shada og situasjonen til hennes familie.

Norske myndigheter uttalte imidlertid (som jeg allerede har vært inne på) at Shada er norsk statsborger, og at de bare kan samarbeide i den grad loven tillater det. Sedin ba likevel norske myndigheter om å gi saken sin oppmerksomhet og avklare omstendighetene rundt hennes død.

Barnevernet, den statlige etaten som har ansvar for saker knyttet til barn og der Shada ble funnet død, er blitt kritisert for ikke å ha tatt godt nok vare på henne mens hun var i deres omsorg. Hun og hennes yngre søsken ble tatt fra foreldrene for seks år siden, med begrunnelse i at foreldrene ikke tok tilstrekkelig vare på dem».

Ambassadørens uttalelse til VG

Ifølge VG avviste den palestinske ambassadøren Sedin dette i et intervju: «Jeg har ikke sagt at Shada ble drept. Jeg har ikke uttrykt noen mening om hva som skjedde med Shada. Det er ikke min rolle;  jeg kan ikke si noe om det».

Hun sa at hun, ifølge VG, ikke fulgte opp saken videre etter at politiet konkluderte med selvmord, og at hun ikke kan kommentere årsaken til hennes død. Men hvis vi nå ser litt nærmere på hva hun egentlig sier – er det en forsnakkelse eller at hun snakker usant? Ifølge henne fulgte hun opp saken inntil politiet konkluderte med selvmord. Men ifølge dødsattesten og rapporten fra obduksjonen, datert dagen etter at Shada ble funnet død på gulvet, ble det slått fast at hun tok livet av seg ved å henge seg i en iPhone-ledning.

Det må å ha hersket forvirring i politiet – var det et drap, eller var det selvmord? For her har de vært både til og fra. Den 12.08 2019 visste de ikke hva de skulle tro. Var det et drap? Obduksjon ble rekvirert. Den 13.08 var det selvmord. Den 14.08 var det igjen et drap. Den 21.08 var foreldrene på sykehuset i Stavanger. Der kunne de ikke se noe ligatur. Altså kunne det ikke være et selvmord slik politiet beskrev det. Forut for begravelsen to dager senere – den 23.08 – kunne heller ikke de to kvinnene som stelte henne se noe ligatur. Både den 31.08 og 03.09 2019 refererte WAFA (Wikalat al-Anba al-Filastiniya) til uttalelser fra ambassadøren om at  – hun av politiet – var blitt fortalt at Shada var blitt drept.

De to siste referansene kan hun naturligvis benekte. Ved å vise til at de har referert henne feil. Uttalelsen den 30.05 2021 kan hun imidlertid ikke benekte, med det saudi-arabiske ekteparet, den tunisiske ambassadøren  – og pastor Torp og hans kone Aina som vitner.

Til ambassadørens forsvar

Man var fra palestinsk side opprørt over det som hadde skjedd. Ikke minst på grunn av den mangelfulle oppfølgingen fra norsk side. Samtidig ble det vanskelig. Dette skjedde i en tid da Abbas-regimet ønsket å vise handlekraft overfor sin egen befolkning. Fra palestinsk og norsk side ble det – etter at saken ble internasjonalt kjent – nødvendig å tone den ned for å beskytte både seg selv og relasjonen dem imellom. Palestina er jo, som vi alle vet, avhengig av norsk støtte – både økonomisk og politisk. Å følge opp saken videre ville ødelegge for noe av dette.

Abbas’ strategi er å balansere konflikten med Israel opp mot det å ha en god relasjon til de vestlige giverland. En konfrontasjon på grunn av et enkelt dødsfall i Norge var derfor ikke verdt risikoen.

Den palestinske ambassadøren, ble høyst sannsynlig nødt til å følge Ramallah’s linje. Så når de rådende i hjemlandet ønsker å de-eskalere, ble hun derfor nødt til å justere sine uttalelser i forhold til det. Hun må ha blitt satt under press for å legge saken til side.

Det er, etter hva jeg forstår, ikke uvanlig at diplomater i starten er mer åpenhjertige i sine uttalelser, før de lærer seg de formelle spillereglene. Det er krevende for en  ambassadør fra en relativt svak aktør som Palestina å sette seg ut over dette. Så politiske hensyn (bistand, relasjoner, intern palestinsk maktbalanse) forklarer trolig hvorfor ambassadøren i dag offisielt benekter det hun tidligere ga uttrykk for – både overfor WAFA og i dette teselskapet. Det er slik realpolitikk – ikke minste på det diplomatiske plan fungerer.

Det er i lys av dette vi må forstå utenriksminister Ine Eriksen Søreide’s uttalelser om at Shada-saken ikke ble tatt opp under president Mahmoud Abbas’ besøk i Norge. Dette møtet fant sted den 19.09 – 21.09 2019. Fem og en halv uke etter Shada’s død. Tatt i betraktning den oppmerksomhet denne saken fikk i Palestina, er det lite sannsynlig at ikke denne saken kom opp på møtet. Dog måtte han – på samme måte som ambassadøren – innrette seg etter det vi har vært inne på.

Hvor sannsynlig er det at Shada ble drept?

Vi vet med sikkerhet at hun døde av kvelning. Tegn på Cyanose, med blålig/lilla farge på blant annet leppene forårsaket av oksygenmangel i blodet tyder på det. I tillegg til Petechiae, disse små punktformede blødninger i huden forårsaket av små blodkar som sprekker og lekker ut blod i vevet. Med strupetak eller bruk av pute over nese og munn? Dette er det nå opp til politiet å finne ut av.

Dette er hva Yehya Al-Bargouthi forteller oss

Det hun sa stemmer overens med det Shadas’ far forteller: «Jeg så ikke noe notat eller annet som tyder på at Shada begikk selvmord. De fortalte meg muntlig at Shada døde, og at de fant henne liggende på gulvet på sitt rom. Jeg spurte dem deretter om hva som hadde skjedd og hva dødsårsaken kunne være. De fortalte meg at det var mistanke om drap, og at advokaten skulle kontakte meg og fortelle meg alt sammen. Jeg ba om å få en tolk til å bekrefte det politiet fortalte meg. Tolken sa at politiet kom den dagen for å informere meg om dødsfallet og at de ikke kjente til detaljene – de hadde sagt at hun ble funnet død på gulvet. Det er det jeg husker».

«Ambassadøren besøkte oss to ganger, kort tid etter Shadas begravelse den 23.08 2019, sammen med noen fra ambassaden.

Årsaken til det første besøket var for å vise oss sin medfølelse. Under det andre besøket spurte hun oss om årsaken til at barna ble tatt i barnevernets forvaring – og om saken ellers. De hadde med en ansatt som skrev ned alt det som ble sagt. Ambassadøren sa at de fortsatt hadde kontakt med de norske myndighetene – som sa til henne at dette ikke er en sak for de palestinske myndigheter, siden Shada var norsk statsborger».

Foreldrene forteller at ambassadøren – under dette møtet – ikke snakket med dem om at Shada var blitt drept. Det slår meg imidlertid at ambassadøren – etter den tiden som var gått –  fremdeles var i kontakt med myndighetene for å få klarhet i det som skjedde. Jeg tviler på at ambassadøren – etter å ha blitt overbevist av myndighetene om at Shada tok sitt eget liv – ville ha engasjert seg videre på den måten. Til myndighetenes irritasjon.

Rodgeir Vinsrygg

Saken ruller videre, særlig etter VG’s oppslag for tre uker siden. Vi har fått bekreftet fra Møre og Romsdal politidistrikt at det er opprettet straffesak mot ham etter mistanke om brudd på §267.a (om deling av krenkende bilder). Men spørsmålet er jo da: Vi kan langt på vei fastslå at Shada ikke begikk selvmord på den måten som politiet vil ha det til. For hvem tror vel lenger på det de sier? Er det ikke en langt større forbrytelse å lyve på henne et selvmord – og trekke hennes navn ned i søla – enn å anvende bildene for å avsløre at så ikke er tilfelle?

Vinsrygg uttaler at:

«Allerede i 2019 fantes det informasjon om at Shada ble utsatt for alvorlig kriminalitet. Drap var også nevnt. Dette skal normalt føre til etterforskning ved KRIPOS.

VG og andre store medier har valgt å se bort fra informasjonen som fremkommer. I stedet for forteller de leserne sine at det er teamet i Shada-saken og alle andre som er engasjert i å få fram sannheten, som er problemet. Jeg synes bunnen i det norske mediebildet er nådd når VG viser bilde av undertegnede i supermann-drakt for å understreke hvor latterlig dette arbeidet er. Alternativt kunne de spørre riksadvokaten hvorfor en anke står ubesvart, eller hvorfor det ikke finnes noen dokumentliste i saken. 

Artiklene fra WAFA News viser at utenriksdepartementet ved minister Ine Eriksen Søreide har vært på banen allerede fra starten av. Derfor kan Stortinget be om en redegjørelse for hva samtalene med president Abbas dreide seg om, i og med at den palestinske ambassaden i Oslo var informert om et drap». 

Noen ord til slutt fra meg

Jeg venter fortsatt på at «ekspertene» som VG anvender i sine artikler, tar kontakt med meg slik at vi sammen kan gå gjennom det materialet jeg har. Jeg er villig til å gå tilbake på noen av mine konklusjoner som viser seg å ikke holde. Selvfølgelig. Velkommen skal de være. Jeg byr på de beste kanelbollene i byen, og en kopp te eller kaffe.

Jørgen C.Thorkildsen

Psykoterapeut.