oss 150 kroner!
7. mai ble det holdt et stort folkemøte på Tonstad i Sirdal om kommunens behandling av det britiske selskapet GreenScales planer om å etablere et stort datasenter på Ertsmyra ved Tonstad. Det er allerede ryddet skog, stengt turstier og gjerdet inne et stort området på den planlagte datasentertomta.
I etterkant har Statsforvalteren i Agder krevd at Sirdal kommune behandler klagene fra naboene til datasentertomta. Statsforvalteren skriver at vedtaket framstår som «tvilsomt rettslig», og understreker derfor at klagebehandlingen er særlig viktig.
Jeg har tidligere skrevet om dette prosjektet, blant annet i en kronikk i Fædrelandsvennen. Jeg ble også bedt om å holde en innledning – sammen med flere andre – på folkemøtet. Det følgende er manus til kåseriet jeg holdt der.
– kåseri til folkemøte
Kjære alle sammen.
For nøyaktig tretti år siden var jeg, utsendt fra skolen min, på en datamesse for lærere i Sandvika.
Der stilte en innleder et enkelt spørsmål: – Hvem av dere har vært på Internett?
En håndfull hender kom forsiktig i været. Lite ante vi den gangen hvilke konsekvenser internett skulle få – for skolen, for samfunnet, for verden – og for livene våre.
Har internett har vært en velsignelse eller en forbannelse for menneskeheten, alt i alt? Det er ikke det vi skal snakke om i dag.
Men én ting er helt ubestridelig: For innerst i nettet sitter noen feite edderkopper og suger livskraft ut av de som blir fanget i nettet.
Internett har skapt de rikeste og mektigste selskapene – og de rikeste og mektigste menneskene – i menneskehetens historie. Vi vet alle hvem disse edderkoppene er. Det er disse selskapene Greenscale ønsker å få som kunder på datasenteret som er planlagt her i Sirdal.
I Stavanger Aftenblad 2. juni 2025 står det svart på hvitt:
Greenscale jobber mot de fem største teknologiselskapene i verden:
Google. Microsoft. Meta. Apple. Amazon Web Services.
Google var rundt årtusenskiftet et lite selskap i Silicon Valley, på randen av konkurs. Så fikk gründerne en genial idé: «Hva om vi overvåker brukerne våre kontinuerlig – og selger dataene videre?»
Slik ble Google pioner for det som i dag kalles overvåkingskapitalisme. Data selges til:
- kommersielle aktører,
- forsikringsselskaper,
- helsevesen,
- arbeidsgivere,
- offentlige myndigheter,
- og etterretningstjenester.
Det er dette datasentrene også brukes til.
Digitaliseringen har selvsagt vært nyttig for oss. Vi bærer alle rundt på en liten dings som i løpet av mikrosekunder kommuniserer med hele kloden. Den kalles smarttelefon. Smart for hvem? Jeg foretrekker å kalle den spiontelefon.
Digitaliseringen har også endret språket vårt:
GreenScale skal ikke bygge et anlegg. Nei, de skal bygge en campus. Campus, så vidt jeg vet, er et universitetsområde. Men her skal det ikke utdannes studenter – bare lagres og utvikle data i golde områder.
Datasentre blir også sammenlignet med parkområder. GreenScale vil bygge Tonstad Datapark.
Før snakket vi om godværsskyer og uværsskyer. Nå snakker vi om Skyen. Det høres nesten himmelsk ut. Men i praksis handler Skyen om enorme, fysiske bygg. Bygg som bruker enorme mengder strøm. Særlig når de skal drive kunstig intelligens.
Et datasenter er et fysisk lager. Et lager for data og regnekraft.
I Norge har vi i dag over hundre datasentre. «Norge har i dag ni ganger mer kapasitet i datasentre per innbygger enn gjennomsnittet i verden» (Stortinget: Innst. 280 S (2024 – 2025)
Likevel: Datasentre er ikke industri. I april 2025 slo Borgarting lagmannsrett fast – i en rettskraftig dom – at datasentre ikke produserer varer og derfor ikke kan regnes som industri i arealplanlegging.
Det betyr at datasentre ikke kan bygges på områder regulert til industri. Likevel omtales dette som «moderne industribygging». Det sier Regjeringen – og ikke minst lobbyorganisasjonen som går under navnet Norsk Datasenter Industri der blant annet GreenScale er medlem. (Også Statkraft faktisk). Det er å seile under falskt flagg.
Dette er ikke fabrikker. Dette er lagerbygg. Store lagerbygg fulle av servere, store datamskiner.
Regjeringen lanserte i 2024 strategien Fremtidens digitale Norge. Målet er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Hvorfor? Det får vi egentlig ikke noe godt svar på. Bortsett fra at alt skal bli mer effektivt.
De sier at:
- 80 prosent av offentlige tjenester skal bruke KI innen 2025.
- 100 prosent innen 2030.
Er det virkelig et slikt samfunn vi ønsker oss?
Strategien sier ingenting om hvordan dette skal fungere for de 660 000 menneskene som står utenfor det digitale universet. Og dette tallet er dynamisk, det vil helt sikkert øke framover.
Jeg leste om en eldre dame som hadde et mareritt om Døden: Hun var kommet til porten til St.Peter, men hadde glemt PIN-koden!
Datasentre blir framstilt som nødvendige for denne utviklingen. Som en del av framtida Som noe uunngåelig. Jeg mener det er en bløff.
Vi får stadig høre at datasentre er en del av det grønne skiftet. Derfor får de grønne navn:
Green Mountain. Green Scale. Ja, norsk vannkraft er grønnere enn kullkraft. Men det betyr ikke at kraftbruken er bærekraftig.
Regjeringen sier at overskuddsvarme skal gjenbrukes. Men det er helt uforpliktende.
La meg gi dere et konkret eksempel fra Bulk Infrastuctures datasenter i Vennesla som markdesfører seg som «Verdens største datasentercampus drevet av 100% grønn energi»:
Storforbruker av kraft – fyrer for kråkene», skrev Fædrelandsvennen i oktober 2025 om spillvarmen fra Bulk Infrastructures datasenter på Støleheia, mellom Vennesla og Kristiansand. Bulk markedsfører seg som «verdens største datasentercampus drevet av 100% grnn energi».
Spørsmålet er da: Hvordan går det egentlig med kråkene – og hva skjedde med den lovede sirkulærparken som skulle utnytte all denne varmen?
I september 2023 skrev Venneslas ordfører Nils Olav Larsen (KrF) og kommunaldirektør Svein Skisland en optimistisk kronikk i Fædrelandsvennen med tittelen «Milliarder investert i ei stor framtid». Her slo de fast, nærmest programmatisk: «Vend deg til navnet Støleheia sirkulærpark.»
De to skisserte store vyer og varme visjoner. Spillvarmen fra datasenteret skulle brukes til vedtørking, drivhus, oppdrett, produksjon insektbasert proteinfôr og resirkulering av klær og tekstiler.
Hvordan gikk det så med disse hete planene?
Vedtørkingen først: Firmaet Trekraft AS skulle tørke 320 000 sekker ved ved hjelp av spillvarmen. Etter to år var selskapet konkurs. I boet fant man en gammel Ford og 2 100 kroner på konto.
Drivhuset som var planlagt, kollapset under ekstremværet i 2024. Oppdrett, tekstilresirkulering og insektavl? Ingen spor å finne.
Det var også snakk om fjernvarme, men kundene ligger for langt unna. Fjernvarmen viste seg rett og slett å være for fjern.
Dermed passer det med et lite dikt:
En rundtur i den sirkulære parken
På søndag gikk vi en tur i skog og mark
til vi kom til den sirkulære park.Vi fant bare et massivt gjerde av stål,
og ingen som dyrker en eneste kål.Vi fant bare en ørken av stein og grus,
og ingen oppdrett av laks og lus.Vi fant ingen kravlende føde for mennesker og dyr,
bare kråker som brenner når de er ute og flyr.
Og så kommer regningen: Statnett planlegger en ny Stemmen transformatorstasjon, i hovedsak for å forsyne Bulk sitt datasenter. Det er reservert hele 2 GW kapasitet på 2040-tallet. Ett datasenter kan dermed bruke strøm tilsvarende hele Agders kraftproduksjon.
Prislapp for Statnetts nye trafo.stasjon: : inntil 1,5 milliarder kroner – betalt av fellesskapet. Dette er statlig subsidiering av datasenterdrift, der over halvparten av eierskapet er plassert i skatteparadis.
Hva får lokalsamfunnet igjen? Vennesla kommune får rundt 258 000 kroner i året i eiendomsskatt. Antall arbeidsplasser på Støleheia: 83.
Regnestykket er enkelt: Offentlige milliarder inn, private gevinster ut. Og Regjeringen nekter å regulere datasentrene.
Og spillvarmen? Bulk fyrer fortsatt for kråkene – helt til kråkene tar fyr.
Men dette er ikke det verste: DN skriver 1. mai under overskrift: «Aasland vil ikke begrense datasentre»:
«Datasentre vil ha mer kraft enn hele det norske forbruket til sammen, men energiministeren vil ikke sette ned foten. Han vil heller ikke sette konkrete mål for nett og kraftproduksjon.»
Minst åtte av datasentrene i Norge utminerer kryptovaluta. Regjeringen har å prøvd å forby dette, men det støter mot bestemmesler i EØS-avtalen.
Datasentre er i ferd med å bli blant Norges største nye kraftforbrukere. De ønsker på sikt tilgang på mer kraft enn det produseres i Norge i dag.
Samtidig svekkes:
- personvernet
- den demokratiske kontrollen
- nasjonalt eierskap
Datasentre tar krafta vår. De tar naturen vår. Og de selger historien med et språk som forvrenger virkeligheten.
Vi står ved et veiskille: Skal Norge være et lavprisområde for globale teknologiselskaper? En ny koloni? Eller skal vi sikre demokratisk kontroll over den digitale infrastrukturen samfunnet vårt er helt avhengig av?
Det som mangler i dag, er ikke datasentre. Det som mangler, er styring, regulering – og nasjonal kontroll.
Noen kilder:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/datasenternaringa/id3112356/?ch=1
