
Tysklands nærings- og energiminister Katherina Reiche, CDU gjesteskribent i FAZ, Frankfurter Allgemeine Zeitung. Overskriften var «Slutt med selvbedraget i energipolitikken». I virkeligheten er det et nytt energiskifte på gang, tilbake til fossil energi som grunnlag. Det kan ikke hun ikke hevde, hun pakker politikkendringa inn i ord som skal mildne klimaalarmistene.

Men de grønne skjønte poenget. Artikkelen har skapt mye debatt i Tyskland de siste dagene – både ros fra høyre/industri-hold og sterk kritikk fra venstre, Grønne og fornybarbransjen. Ved hjelp av kunstig intelligens har Politikus fått redigert et oversatt sammendrag av artikkelen for å respektere opphavsretten til FAZ.

Reiche har vært valgt til Forbundsdagen i 17 år, er utdanna kjemiker, har hatt statssekretæroppgaver, var administrerende direktør i foreningen for tyske kommunale energiselskaper fra 2015-2019, hun var administrerende direktør i Westenergie AG, datterselskap av nettselskapet E.ON fra 2020 til 2025. I motsetning til de tidligere grønne dommedagsdrømmende ministrene har Reiche en helt annen realistisk bakgrunn. FAZ innleder med følgende:
Tyskland dekker bare en femdel av energiforbruket sitt med fornybar energi. Industrien lider under de høye prisene. Nå er det på tide med en seriøs energipolitikk, skriver nærings- og energiministeren – og forklarer her sin strategi.
Næringsminister Katharina Reiche i Tyskland slår alarm om landets energipolitikk. Hun innrømmer at Tyskland bare dekker litt over en femdel av det totale energiforbruket med fornybar energi, til tross for mange års ambisiøse mål og store subsidier.
Ministeren avviser den enkle løsninga som mange foreslår, som SV og MDG i Norge, at vi bare må bygge ut mer vind- og solkraft raskere:
«Nei, så enkelt er det dessverre ikke».
Hun peker på at strømprisene har eksplodert, og at tyske husholdninger betaler opptil 37 cent [4,14 NOK,red] per kilowattime – ni cent over EU-gjennomsnittet. Industrien lider, og deindustrialiseringen akselererer.
Et sentralt poeng er de skyhøye systemkostnadene ved dagens fornybarpolitikk:
Alt dette summerer seg til systemkostnader på over 36 milliarder euro i året – det vil si 430 euro per tysker.
[I norske kroner, ca 400 milliarder og 4 500 kr per innbygger]
Hun kritiserer spesielt at staten betaler enorme summer for å stenge ned vind- og solanlegg når nettet ikke klarer å ta imot strømmen:
Det finnes ingen annen bransje som får garantert finansiering i over 20 år – og som til og med får erstatning når produktet deres ikke blir brukt.
Ministeren advarer om at kostnadene vil stige til 90 milliarder euro [1006 milliarder NOK] per år innen 2035 hvis ingenting endres. Hun peker på at Tyskland har stengt ned 20 GW sikker, CO2-fri kjernekraft, og at en markedsmodell som ignorerer virkeligheten har bidratt til problemene.
Reiche oppsummerer: Den tyske energipolitikken har mislykkes.
Til tross for massive subsidier og høye ambisjoner dekker fornybar energi bare en femdel av Tysklands totale energiforbruk. Strømprisene har eksplodert, industrien er i krise, og avindustrialiseringen er i full gang. Systemkostnadene er allerede skyhøye og vil fortsette å stige dramatisk.
I stedet har pålitelig kjernekraft blitt stengt ned, det er bygd ut uregulerbar sol- og vindkraft uten å ta hensyn til nettets kapasitet, og landet endt opp med et system der staten subsidierer strøm som må kastes bort på grunn av fravær av lagringsmuligheter.
Hun avslutter med en klar og ubehagelig konklusjon:
En ubehagelig sannhet har blitt tiet i hjel for lenge: En energipolitikk som ignorerer systemkostnadene, vil til slutt ruinere det landet den later som den skal redde.
Retrett fra «Energiewende»(energiendringa) — en ny energivending
Oppslutninga om den mislykte grønne ideologien står sterkt. En ny politikk må pakkes inn i politisk korrekte fraser. Men tilhengerne av den mislykte politikken har skjønt budskapet. De ser realiteten i det hun sier.
Reiche vil nå:
- Bremse den ukontrollerte utbygginga av sol og vind.
- Tvinge fornybaraktørene til å ta noe av de reelle kostnadene i stedet for å legge alt på forbrukerne.
- Behold gass som en nødvendig del av energimiksen i overskuelig framtid.
- Bygge ut sikre, regulerbare kraftverk i tillegg til fornybart.
- Innføre en mer realistisk markedsmodell som belønner pålitelighet, ikke bare maksimal produksjon av ustabil kraft.
Tysk næringsliv og den tyske befolkninga, vil de få bedre et energitilbud?
Denne artikkelen ble publissert av Politikus.
oss 150 kroner!


