Hjem Energi

«Skjulte flaskehalser» i globale forsyningskjeder kan true verdensøkonomien

0
Det globale sjakkspillet er mye mer komplisert enn mediene lar oss tro.

Blokkeringa av Hormuzstredet og den fortsatte krigstilstanden i hele Midtøsten truer ikke bare energiforsyninga i hele verden. Som vi har pekt på tidligere står vi overfor en kaskade av kriser i de internasjonale forsyningskjedene. Her tar vi for oss noen av dem.

Nafta

Nafta er en klar, lettflytende og brennbar væske som utvinnes av råolje ved gjentatte destillasjoner. Nafta er en kritisk råvare for petrokjemikalier (plast, bilkomponenter, medisinsk utstyr, halvledere). Sør-Korea har plastpose-mangel; LG Chem og Lotte Chemical kutter produksjon. Japan importerer 60% nafta (over 70% fra Midtøsten). Sør-Korea har begynt å kjøpe russisk nafta igjen.

Diesel

Priser i USA rundt $5,61 per gallon (opp $2 fra i fjor). Kan gi 35% prisøkning på forbruksvarer. Europa risikerer diesel- og flybensinmangel i sommer.

Aluminium

Globalt underskudd på opptil 4 millioner tonn i 2026 (største på over 25 år). Priser kan gå over $4000/tonn (normalt $1500–2500). Iransk missilangrep skadet EGA sitt Al Taweelah-anlegg i UAE, reparasjon kan ta opptil ett år. Gulfen står for ca. 9% av global produksjon.

Helium

Kritisk for chipproduksjon (ingen erstatning). Qatar (ca. 1/3 av verdensforsyningen) stanset produksjon ved Ras Laffan etter iransk angrep, reparasjon kan ta år. Skip omveier rundt Kapp det gode håp gir ekstra tap.

Svovel

Gulfen står for ca. 45% av global forsyning og prisene har steget kraftig. Brukes til gjødsel og kjemikalier → påvirker matpriser. Tyrkia har forbudt eksport, India vurderer restriksjoner.

Tallene ovefor bekreftes av Wood Mackenzie, JPMorgan, BloombergNEF, AAA, US Geological Survey og Japan Petrochemical Industry Association.

Analytiker Zoltan Pozsar sa i 2022: «Forsyningskjeder fungerer bare i fredstid«. Det har vi fått demonstrert til fulle i år.


YouTube player
Forrige artikkelNår varsling blir straff – og systemet skylder borgerne svar
Neste artikkelEmiratene krever spesiell tilgang til dollar og antyder at alternativet er yuan
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).