oss 150 kroner!
Nasjonalpopulistiske partier må formulere et sammenhengende utenrikspolitisk rammeverk i tråd med Europas kjerneøkonomiske og geopolitiske interesser – dette betyr å bryte med Washington og dets evige kriger.
Dette vil pirre noen venner på den europeiske høyresiden, men venner skylder hverandre harde sannheter. I min siste artikkel for UnHerd argumenterer jeg for at de europeiske suverenistenes og nasjonalpopulistenes kjærlighetsaffære med Trump – som siden han kom tilbake til Det hvite hus har undergravd europeiske interesser på flere måter, senest ved å sprenge Midtøsten i luften – avslører det som uten tvil er bevegelsens mest åpenbare intellektuelle fiasko: En dårlig forståelse av den strukturelle logikken i amerikansk utenrikspolitikk, og et nesten totalt fravær av geopolitisk visjon.
Til sjuende og sist deler praktisk talt alle europeiske høyrepopulistiske partier det samme transatlantiske synet til det liberal-globalistiske etablissementet de hevder å være imot. De fleste virker enten komfortable med Europas strukturelle underordning til Washington – en bemerkelsesverdig posisjon for partier som hevder å kjempe for nasjonal suverenitet – eller genuint blinde for dens strukturelle karakter, noe som fikk dem til å tro at Trump på en eller annen måte ville være annerledes. Faktisk har ting bare blitt verre.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herKrigen mot Iran er faktisk også en krig mot Europa: Hvis stedfortrederkrigen i Ukraina var utformet for å frikoble Europa fra russisk gass, er Iran-krigen rettet mot å frikoble det fra Middelhavsressursene fullstendig. Og dette er for ikke å nevne krigens andre potensielle konsekvenser: Massefluktstrømmer mot Europa, slik tidligere amerikanske Midtøsten-kriger har skapt, og økende press på europeiske regjeringer for å bli mer direkte involvert militært.
Europa står nå overfor to ødeleggende kriger rett utenfor døra – en mot øst, anstiftet av Washington, og en mot sør, aktivt ført av USA. Den første presset Europa inn i økonomisk og geopolitisk vasallskap, men den andre kan være sjokket som til slutt bryter det ned og kaster det ut i økonomisk og sosialt kollaps.
Ikke rart at det begynner å dukke opp kløfter mellom MAGA og den europeiske populistiske leiren, og mest synlig i Tyskland, landet som er hardest økonomisk rammet av disse krigene – med den eurosentriske og antiatlantiske fløyen av AfD som blir stadig mer innflytelsesrik.
Men lignende bruddlinjer vil uunngåelig åpne seg i andre høyrepopulistiske partier over hele kontinentet og utover – og det gjør de faktisk allerede.
Så mye er klart: Ethvert nasjonalpopulistisk parti som ønsker å utfordre den europeiske liberal-globalistiske status quo på alvor – og som ønsker å beholde troverdighet hos velgerne sine – kan ikke begrense seg til innvandringsfiendtlig, anti«woke» og etablissementfiendtlig innenrikspolitikk. Det må formulere et sammenhengende utenrikspolitisk rammeverk i tråd med Europas kjerneøkonomiske og geopolitiske interesser. Slik De Gaulle forsto det for 60 år siden betyr dette nødvendigvis å bryte med Washington og dets evige kriger.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Thomas Fazi.
