oss 150 kroner!
Det går ikke bra for dem som ikke vil innordne seg, og det gjelder både for «folk og fe».
Kanskje har du lest om geitene i Sogn – nedslakting blei vedtatt i 2023, «for deres eget beste» må vite.
(Bilde fra NRK Vestland mars 2023.)
Det er flere ulike historier om disse geitene, men det har vært geitehold i disse områdene i lang tid. Noen mener disse geitene har brutt seg ut av et fjøs på 30-tallet og andre mener at ei lita gruppe med dyr ble værende igjen i fjellet da stølsdrifta ble avviklet etter krigen. Geitene på Kvist har vært til fascinasjon og glede for både bygdefolk og tilreisende langs fylkesvei 55. I et terreng som ellers ingen hadde utnyttet, har geitene lagt ned en uvurderlig innsats for kulturlandskapet og skapt en turistattraksjon av de sjeldne.
Men de har sjølsagt ikke underlagt seg myndighetenes kontroll. Mattilsynet har ikke hatt kontroll med geitene og slikt går ikke an. Mattilsynet har også reagert på at geitene ikke er merka eller registrerte i en journal, for det skal husdyr være. Men det er mange som mener at dyra er ville og dermed skal få leve sitt eget liv. Det har også vært ulike grupper som har kjempet for at villgeitenes frihet og liv.
Adara Ryum Høeg skreiv om geitene på Kvist her på steigan.no i 2023.
De ville sognegeitene har imidlertid gjort sitt eget avlsarbeid, så å si. De har avlet frem en hardfør og levedyktig bestand, på bekostning av melke- og kjøttkvalitet. Å skulle fremavle en lignende flokk er umulig, og tiden og loven setter sine begrensninger. Slaktes flokken, gror de velholdte liene i Høyanger igjen, og dyrebart forsknings- og genmateriale råtner bort. Snarere enn å utraderes, bør flokkens gener spres, for slik å utføre et ryddearbeid utover hele vårt langstrakte, men etter hvert så tilgrodde land.
Engasjementet for å bevare villgeitene på Kvist, bunner imidlertid ikke i deres usedvanlige søte, stutte føtter og tykke pels. Nei – sogneflokkens genmateriale er unikt og uvurdelig, skriver Adara Ryum Høeg.
Villgeitgruppa og fagfolka i Mattilsynet og NIBIO har vært uenige i mye som ligger til grunn i denne saken.
Villgeitgruppa mener at geitene er ville.
Mattilsynet viser til Naturmangfoldloven, som slår fast at geiter er å regne som «domestiserte arter», og at de dermed ikke faller inn under begrepet vilt uansett hvor lenge de har levd fritt, geitene er forvilla husdyr, ifølge Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning.
For snart et år siden vedtok Stortinget at geiteflokken på Kvist ikke skulle bli avliva innen det gitte fristen, men at det skulle arbeides videre for å finne løsninger som sikret dyrevelferden og ivaretar genmaterialet. Dette blei sjølsagt tolket som at geitene skulle få leve.
NRK 8.4 2025: Stortinget bergar geitene på Kvist
Geitene på Kvist blir ikkje avliva etter at Framstegspartiet sikra fleirtal på Stortinget.Dei berykta geitene på Kvist mellom Høyanger og Balestrand i Vestland har gått fritt i fleire tiår, men lever på lånt tid. No har politikarane bestemt skjebnen til flokken.
Framstegspartiet sikra tysdag fleirtal for å ikkje avvikle flokken innan 2026.Dei støttar forslaget om å arbeide vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene.
– Eg blei utruleg letta då det viste seg at det blir fleirtal. No kan vi sette alt inn for å finne gode løysingar som bergar geitestammen på Kvist, seier stortingsrepresentant for Venstre, Alfred Bjørlo, som også støtta forslaget.
https://www.nrk.no/vestland/stortinget-bergar-geitene-pa-kvist-1.17373454
Men nå er de fleste avlivet likevel og diskusjonen pågår. Mattilsynet sier at mange av geitene hadde jurbetennelse, mens villgeitenes venner mener dette skyldes at kjea var tatt fra mødrene sine.
Sløseriombudsmannen skriver dette 22.4 på sin FB-side:
En stamme med geiter i Sogn har klart seg selv i 80 år. Etter så lang tid må det være greit å omtale de som «villgeiter». De har åpenbart klart å overleve, finne mat, og forplante seg i mange generasjoner.
Men staten mener Mattilsynet har ansvar for å følge opp dyra, siden de stammer fra geiter som var husdyr en gang rundt krigen.
Og det er jo fryktelig vanskelig å få gjort den jobben med dyr som lever ute i det fri i bratte skråninger, og som skyr unna mennesker.
Staten ga derfor geitene et ultimatum i 2023 – dere må bli temmet eller dø!
Når det blir komplisert å monitorere naturen og fylle ut skjemaene som må fylles ut, må naturen tilpasse seg byråkratene.
Nå er det fleste geitene avlivet, siden det viste seg at de ikke kunne temmes:
«Det er ingen som greier å temje desse geitene, uansett kor hardt ein prøvar. Dyr som har vore ute heile sitt liv, klarer du ikkje temje, og du må aldri finne på å ta dei inn i fjøs, det blir som ei fengselscelle» sier bonde Vidar Sandal som har mye erfaring med melkegeiter.
https://www.facebook.com/profile.php?id=100044464058098
Avlivninga var for dyras beste hevder myndighetene som avliva dyra – slik går det med dem som ikke vil innordne seg eller bli temmet, bare så du veit det!
