oss 150 kroner!
Denne uka slo Indias nasjonale etterforskningsbyrå (NIA) til mot en gruppe på sju utlendinger: seks ukrainere og en amerikaner ved navn Matthew Aaron VanDyke.
De er varetektsfengslet til 27. mars under den beryktede anti-terrorloven UAPA – en lov som gir myndighetene vide fullmakter og ofte brukes mot dissidenter og minoriteter.
Hvem er Matthew Aaron VanDyke?
VanDyke er ingen ukjent figur i de mørke korridorene av vestlig proxy-krigføring. Han har vært krigskorrespondent, dokumentarfilmskaper og selverklært «frihetskjemper» i en rekke konflikter: Irak, Afghanistan, Libya – og selvsagt Ukraina. Han grunnla Sons of Liberty International, en slags privat militær treningsorganisasjon som har operert i gråsoner der statlige aktører ikke vil vise seg fram.
I vestlige medier framstilles han ofte som en romantisk eventyrer, en moderne Lawrence av Arabia. Men realiteten er at han har fungert som en slags leiesoldat i tjeneste for regimeendringsagendaer.
Nå hevder indiske myndigheter at VanDyke og hans ukrainske medhjelpere (navngitt som Hurba Petro, Slyviak Taras, Ivan Sukmanovskyi, Stefankiv Marian, Honcharuk Maksim og Kaminskyi Viktor) har brukt India som transitt for å smugle seg inn i Myanmar via den restriktive delstaten Mizoram. Der skal de ha trent etniske væpnede grupper (EAGs) i drone-krigføring, våpenbruk og taktikk – inkludert import av store mengder droner fra Europa via India.
Trussel mot India – eller mot juntaen i Myanmar?
Det offisielle narrativet fra NIA er at dette utgjør en trussel mot indisk sikkerhet og suverenitet. Noen av disse etniske gruppene i Myanmar skal ha bånd til forbudte opprørsgrupper i Indias nordøst, og drone-teknologi kan jo brukes mot indiske styrker.
Er det virkelig overraskende at folk med bakgrunn fra Ukraina-krigen – der drone-krigføring har vært sentralt – dukker opp for å hjelpe anti-junta-styrkene?
Russisk etterretning som utløste pågripelsen
Ifølge flere indiske kilder var det russisk etterretning som tipset indiske myndigheter om gruppas bevegelser. Dette passer godt inn i det større bildet: Russland støtter juntaen i Myanmar (våpen, olje, diplomati), mens Vesten støtter opprørerne gjennom ulike kanaler – inkludert private aktører som VanDyke. India, som balanserer mellom BRICS, Russland og Vesten, vil ikke ha ustabilitet i nordøst eller en proxy-krig på egen dørstokk.
Reaksjonene taler sitt tydelige språk
USA sier de er «klar over situasjonen» og følger opp via ambassaden – vanlig diplomatisk tåketale.
Ukraina har levert en offisiell protest, avvist anklagene som «orkestrert og politisk motivert» og krevd umiddelbar løslatelse og konsulær tilgang. Typisk Kiev: Alt er russisk desinformasjon, selv når det er indiske myndigheter som slår til.
Hva dette egentlig handler om
Dette er ikke bare en historie om sju arresterte utlendinger. Det er et vindu inn i den nye kalde krigens gråsone-operasjoner: Private krigere, drone-smugling, regimeendring via proxy, og stormakters kamp om innflytelse i Asia. India ønsker ikke å bli en slagmark for andres kriger – verken NATOs eller noen andres.
Mens vestlige medier sannsynligvis vil framstille VanDyke som en uskyldig idealist fanget i en autoritær felle, peker fakta i en annen retning: Dette er konsekvensen av å drive med leiesoldat-virksomhet i en multipolar verden der ikke alle land bøyer seg for Washingtons narrativ.
Spørsmålet er: Hvor mange flere slike grupper opererer i skyggene akkurat nå – og hvem betaler regninga når de blir tatt?
Azov har offisielt åpnet for internasjonale rekrutter – men er det en direkte kobling til de arresterte i India?
Azov-brigaden (nå formelt 12. Spesialstyrkebrigade Azov under Nasjonalgarden) har de siste årene utvidet rekrutteringen til utlendinger. På deres egne nettsider – azov.international og azov.org.ua – ligger det åpent ute: De har en dedikert «Azov International Battalion»-seksjon der de aktivt tar imot søknader fra folk verden over. Prosessen er digitalisert med chatbots på WhatsApp, Telegram og Viber, intervjuer (ofte online), bakgrunnssjekk og kontrakter på opptil tre år (med mulighet til å bryte etter seks måneder). De lover «moderne militære standarder, profesjonalitet, brorskap» og plass i «de heteste frontseksjonene». Flere utenlandske frivillige har allerede fått patches og kjemper side om side med ukrainere.
Vi har ingen indikasjoner på at dette er folk fra Azovs leiesoldatarmé. Det kan være ei uavhengig «spin-off»-gruppe av veteraner som bruker erfaring fra Ukraina (inkl. Azov-stil trening). Eller rett og slett opportunister som utnytter kaoset i Myanmar for å tjene penger/ideologi.
India vil ikke ha proxy-krig på egen dørstokk – verken fra Vesten, Ukraina eller noen andre. Arrestasjonene under UAPA viser at New Delhi tar det alvorlig. Miljøet rundt Azovs internasjonale rekruttering produserer folk og kunnskap som kan dukke opp i slike gråsoner.
