
Av Arnt Remy Åvik-Langstrand
Saken rundt Thorbjørn Jagland har utviklet seg i to tydelige spor: et dokumentert juridisk spor og et ubekreftet personlig spor. For å kunne drive reell gravende journalistikk må disse holdes strengt adskilt.
Det ene sporet er formelt og etterprøvbart.
Det andre bygger foreløpig på én anonym kilde i én publisering.
Dette er en gjennomgang av hva som faktisk er dokumentert – og hva som ikke er det.
Det dokumenterte sporet
Økokrim har offentlig bekreftet at det er åpnet etterforskning mot Jagland for mistanke om grov korrupsjon. Dette fremgår av Økokrims egen pressemelding:
https://www.okokrim.no/oekokrim-aapner-etterforskning.6739541-549344.html
Saken har også blitt omtalt internasjonalt, blant annet av Reuters:
Videre har Europarådet opphevet Jaglands immunitet etter anmodning fra norske myndigheter. Dette er bekreftet på Europarådets egne sider:
Beslutningen er også omtalt av internasjonale medier, blant annet Le Monde:
Det er videre rapportert om ransakinger i tilknytning til etterforskningen:
Dette er formelle, verifiserbare tiltak. Immunitetsopphevelse og ransaking skjer ikke uten rettslig grunnlag.
Det ubekreftede sporet
Parallelt publiserte iNyheter en artikkel 24. februar hvor det hevdes at Jagland skal ha vært innlagt etter et selvmordsforsøk. Påstanden baseres på en anonym kilde.
Per nå foreligger det ingen offentlig bekreftelse fra:
– advokat
– helsemyndigheter
– Økokrim
– sykehus
– eller NTB
NTB har ikke publisert en selvstendig bekreftet melding om et selvmordsforsøk. Det som finnes i andre medier er henvisninger til at iNyheter skriver dette.
Videre har Norsk Redaktørforening bestridt fremstillingen om at det skal være inngått en avtale om ikke å omtale saken. Foreningen har opplyst at det ble gitt bakgrunnsinformasjon for presseetiske vurderinger, ikke inngått noen bindende avtale.
Journalistiske kontrollspørsmål
Når en så alvorlig personlig opplysning publiseres midt i en pågående korrupsjonsetterforskning, oppstår en rekke nødvendige kontrollspørsmål:
1. Finnes det mer enn én uavhengig kilde som bekrefter påstanden om selvmordsforsøk?
2. Har advokat Anders Brosveet bekreftet eller avkreftet forholdet skriftlig?
3. Foreligger det noen form for dokumentasjon, direkte eller indirekte, som underbygger påstanden?
4. Er det publisert samtidig imøtegåelse fra Jagland eller hans advokat?
5. Er det foretatt en selvstendig verifisering utover én anonym kilde?
Dette er ikke moralske spørsmål. Det er metodiske spørsmål.
Mulige forklaringsmodeller
I en gravende gjennomgang må flere muligheter vurderes uten forhastede konklusjoner.
Det kan være at påstanden er korrekt, men ikke bekreftet offentlig av hensyn til privatliv.
Det kan være at det foreligger en helsemessig hendelse som er blitt dramatisk tolket.
Det kan være at påstanden er feil.
Per nå finnes det ingen offentlig dokumentasjon som avklarer hvilket av disse alternativene som er riktig.
Skillet som må opprettholdes
Det dokumenterte sporet handler om mulig korrupsjon, immunitetsopphevelse og rettslige tiltak.
Det ubekreftede sporet handler om en påstått personlig krise.
Disse to sporene kan ikke blandes sammen uten dokumentasjon. Å ettergå maktmisbruk er en kjerneoppgave i journalistikken. Å publisere ubekreftede påstander om selvmord er noe helt annet.
Foreløpig status
Det som er sikkert:
Økokrim etterforsker.
Immuniteten er opphevet.
Ransakinger er gjennomført.
Det som ikke er bekreftet i åpne kilder:
At Jagland har forsøkt å ta sitt eget liv.
En gravende journalistikk må derfor gjøre det eneste riktige: stille spørsmålene, innhente svarene, og skille strengt mellom det som kan dokumenteres og det som bare kan påstås.
Saken er ikke avsluttet. Den er i en fase der presisjon er viktigere enn dramatikk.
oss 150 kroner!


