oss 150 kroner!
Vi nærmer oss med stormskritt, flere av byene våre gjøres klare, det er et utall organisasjoner og felleskap, bestående av offentlige og private aktører som gjør alt de kan for å arbeide for dette. Søker du på smartbyer får du opp utrolig mange nettsteder, det kan virke som de har aktører innafor enhver bransje.
Midt i september vedtok byrådet en ny leilighetsnorm for sentrumsbydelene Sagene, Gamle Oslo, Grünerløkka og St. Hanshaugen.
I denne er det tillatt å bygge boliger helt ned til 30 m², i tillegg til at kravet til antall store leiligheter senkes.
https://www.ao.no/ny-leilighetsnorm-er-vedtatt-av-bystyret/s/5-128-1152426
Dette gjøres for at det skal være mulig for dem som ikke har så store inntekter at de kan kjøpe en vanlig bolig i Oslo, sier våre politikere, og det er mange. Sykepleierindeksen er en av disse indeksene som sier noe om dette,
Til tross for økt lønn og lavere egenkapitalkrav, har ikke sykepleierens mulighet til å kjøpe bolig bedret seg i første halvår av 2025.
https://sykepleien.no/2025/08/sykepleierindeksen-boligmarkedet-glipper-nesten-umulig-kjope-i-oslo
Helsefagarbeidere, tømrere og andre fagarbeidere tjener for lite til å kjøpe bolig i byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, konsekvensen er at arbeidsfolk presses ut av byene.
Vi har tidligere skrevet om den sentraliseringspolitikken som vår regjering fører:
Det føres en poltikk som avfolker distriktene, kommune- og fylkesøkonomien er så trang at tilbud på tilbud legges ned og kuttes i. Skolenedleggelser, kutt i tilbud innafor eldreomsorgen, nedleggelse av kollektivruter foreslås og iverksettes daglig over det ganske land.
Nå behandles kommunebudsjetter i de flest kommuner, og det skal bli interessant å se hva sluttantallet blir på hvor mange grendeskoler som det vedtas å legges ned.
I min egen kommune, Indre Østfold, er det nå vedtatt nedleggelse av to grendeskoler. Dette er i grender hvor det ligger planer om utbygging, boligene som kunne ha blitt bygd der ville være overkommelige å kjøpe for helt vanlige arbeidsfolk. Ei innflytting av unge familier ville antakelig også gitt økt tilflytting av arbeidstakere som sårt trengs i vår kommune. Dette ville gitt økte skatteinntekter til kommunen og det er stor mangel på folk innafor omsorg og helse, så arbeid finnes det også. Med bolig og arbeid innafor samme kommune ville arbeidsreiser og pendling kunne reduseres, og det ville komme alle til gode. Men det vil ikke skje. Nå blir det antakelig fraflytting, for hvem vil bo et sted uten skole i nærmiljøet.
Det foregår en bevisst distriktspolitikk som fører til avfolking og sentralisering. Og hvor skal det bli av alle folka, de skal sjølsagt tvinges inn i smartbyene. Smartbyene som står der klare, med bittesmå leiligheter som «alle» kan ha råd til, du trenger heller ikke bil når du bor der, for alt skal være i gåavstand. Og har du en tanke om å reise ut av byen til et sted uten tog- eller bussforbindelse finnes det antakelig en bildelingstjeneste et sted i byen.
Er man derimot litt skeptisk til konseptet smartby eller 15-minutters byer som det også blir kalt, blir man sjølsagt putta i kategorien ekstremist, og hvem tør hevde noe som kan være det, i disse kanselleringstider.
Dagsavisen hadde en artikkel om slike med overskrifta:
Antivaxxernes nye hatobjekt: 15-minuttersbyer
Klimafornektere, vaksinemotstandere, antisemitter og andre ekstremister har funnet en ny ting å hate: Gåvennlige byer.
Her framsnakkes 15-minutters byene uten et kritisk blikk, men det er ikke uvanlig av MSM journalister nå til dags.
Vi har skrevet om smartbyer i flere artikler her på steigan.no og vi nærmer oss, med media som naive promotører.
Vi er på vei, på god vei inn i dette framtidssamfunnet som er utførlig beskrevet og fortalt om av Klaus Schwab både i bøker og videoer, det som ligger til grunn for det meste av samfunnsplanleggingen våre regjeringer jobber etter. WEF og EU har dette som sin plan (og ideologi) og vi følger dette helt uten motforestillinger.
Som en del av Agenda 2030 og World Economic Forums «Great Reset» pågår det et verdensomspennende arbeid for å skape en overnasjonal styring av verdens byer i en retning som passer finanskapitalen, men som ikke har noen ting å gjøre med lokaldemokrati og folkestyre. Det kalles «smarte byer» eller «Smart Cities», som det heter på WEF-språket.
World Economic Forum skriver på sine nettsider:
Om å beskytte innbyggerne i smarte byer.
Ledet av World Economic Forum er G20 Global Smart Cities Alliance on Technology Governance det største globale initiativet som tar sikte på å sikre ansvarlig og etisk bruk av smartbyteknologier.
Den utvikler, tester og implementerer globale standarder og retningslinjer for å sikre at data som samles inn på offentlige steder, brukes trygt og etisk, reduserer potensielle risikoer og fremmer tillit hos befolkningen.
Alliansen representerer mer enn 200 000 byer og lokale myndigheter, selskaper, oppstartsbedrifter, forskningsinstitusjoner og ideelle organisasjoner, og leder en rekke initiativer i mer enn 36 pionerbyer rundt om i verden med fokus på smart bystyring gjennom mobilitet, administrasjon, infrastruktur, energi, samt kulturelle og kreative næringer.
Hva med de avfolka distriktene, og landbruket?
Distriktene kan jo brukes til «grønn kraftproduksjon» og turisme. Landbruket forsvinner med unntak av på de lettdrevne arealene og der skal det helst drives stort, mekanisk og uten folk. Distriktene og utmarka skal kun være et rekreasjonsområde som folk med penger kan besøke i ferier og fritid, vandre på tur i, posere på bilder i og slippe å plages med beitedyr og husdyrskitt i stiene. De litt mindre tilgjengelige og spektakulære stedene kan jo teppelegges med sol- og vindkraftindustri.
Er det virkelig slik vi ønsker at framtida skal være? Jeg tror ikke vi, menneskene i Norge får det noe bedre i et slikt samfunn. Noen vil sjølsagt tjene penger på dette, men det vil være en kortsiktig gevinst for noen veldig få.
Mange av oss ser verdien i at hele landet er i bruk, at det produseres mat til det norske folk der det mulig, at det blir flere ikke færre bønder, at det er lys i hus over det ganske land, skoler, sjukehjem og tilgjengelige velferdstilbud.
Vi ønsker oss politikere som ikke bare snakker om dette i valgkampen, men som viser det når det kommer til praktisk politikk.
Vi har råd til dette i Norge og på sikt tror jeg det vil lønne seg også, da vil vi også få en befolkning som bidrar med arbeid og betaler sin skatt med glede til fellesskapet. Her må samfunnsøkonomene på banen og beregne på langsiktige investeringer, vi har 700 000 i arbeidsfør alder som står utafor arbeid og utdanning i dag, mange av disse kunne bidra dersom de hadde opplevd at de var verdifulle.
Men jeg er kanskje bare ei som drømmer om at det var mulig med ei anna framtid for de som vil, men jeg legger også merke til at jeg ikke er aleine om disse drømmene, det er flere som vil hoppe av hamsterhjulet og flytte ut i distriktene, være mer sjølforsynt og oppleve verdien av å skape ei framtid på lag med naturen ikke mot den – leve litt mer bærekraftig på ekte vis. Det er bare så synd at det er så få av våre politikere på Stortinget, som deler disse drømmene, eller gir folk mulighet og frihet til å kunne velge.
