oss 150 kroner!
Den første nasjonen som industrialiserte seg blir nå avlivet av sin egen elite. Bilproduksjonen er tilbake til 1952-nivået, sementproduksjonen kollapser og hele industrier stenges ned mens nullutslippsfanatikere setter fyr på de siste fungerende ovnene i den grønne rettroenhetens navn.
The Telegraph skriver: British industry is now in terminal decline, killed by expensive energy.
Artikkelen i The Telegraph hevder at britisk industri, særlig produksjon, befinner seg i en irreversibel nedgang, hovedsakelig forårsaket av ekstremt høye energipriser som følge av Storbritannias ambisiøse Net Zero-mål. Storbritannia risikerer å bli den første industrialiserte nasjonen som fullstendig de-industrialiseres, med fabrikker som stenger permanent og markedsandeler som går tapt til globale konkurrenter som Kina, Vietnam og India.
Historisk nedgang
Bilproduksjonen er nede på nivåer fra 1952, samme år som dronning Elizabeth II tiltrådte og Dwight Eisenhower ble valgt i USA. Sementproduksjonen er også tilbake til 1950-tallet. Ifølge Society for Motor Manufacturers and Traders falt bilproduksjonen med 35% i forrige måned, det laveste på 73 år, delvis utløst av et cyberangrep på Jaguar Land Rover. Mineral Products Association rapporterer lignende nivåer for sement.
Situasjonen for Storbritannias stålindustri er kritisk
Storbritannias stålindustri står overfor en eksistensiell krise preget av produksjonsnedgang, høye kostnader, globale handelsbarrierer og overgangen til lavkarbonproduksjon. Industrien, som sysselsetter rundt 32.000 personer direkte og støtter titusenvis i leverandørkjeder, har mistet halvparten av kapasiteten siden 2020. Produksjonen falt med 29% i 2024 til under 4 millioner tonn, og landet er nå rangert som den 36. største stålprodusenten globalt.
Britiske stålprodusenter betaler 25% mer for strøm enn i Frankrike og Tyskland i 2025/26, tilsvarende 26 millioner pund ekstra årlig. Totalt er energiprisene 46% over G7-gjennomsnittet, delvis på grunn av net zero-politikken og manglende subsidier sammenlignet med EU-land.
Aktuelle nedstenginger
Pirelli stenger midlertidig to dekkfabrikker i Staffordshire og Cumbria på grunn av redusert etterspørsel fra bilindustrien. Wedgewood suspenderte produksjonen ved fabrikken sin i 90 dager fra slutten av september. (Wedgwood produserer et bredt utvalg av porselen og interiørprodukter av høy kvalitet, inkludert klassiske serviser, kopper, duftlys, duftpinner og annet tilbehør til hjemmet. Selskapet er kjent for sine ikoniske samlinger og har produsert porselen siden 1700-tallet, med historiske oppfinnelser som jasperware. Porselen: Wedgwood er spesielt kjent for sine serviser i ulike stiler og mønstre, som inkluderer serier som Charnwood, Kingsbridge, og Edme.)
Årsaker
For få år siden utgjorde industrien 12% av BNP, på nivå med Frankrike, med sterke nisjer i kjemikalier, forsvar og farmasøytisk industri. Nå er energiprisene dobbelt så høye som i Frankrike og firedoblet sammenlignet med USA, forverret av Net Zero-politikken. Andre belastninger inkluderer økte arbeidsgiveravgifter, karbonavgifter, avfallsavgifter og strenge planregler som hindrer nybygg. Fabrikker som overlevde verdenskriger, 1970-tallets inflasjon og Thatchers reformer, gir nå opp.
Aggresjon ute i stedet for industri hjemme
Og likevel blir milliarder fortsatt sluset til utlandet for å finansiere stedfortrederkriger, militærhjelp og fantasier om regimeskifte i Russland via et offerlignende Ukraina. Storbritannia kan ikke holde sine egne fabrikker åpne, men de har uendelige penger til NATO-eventyr og offshore-oligarki. Britene fryser i mørket mens byråkrater leker imperium. Det er det virkelige «globale Storbritannia».
Det finnes ingen moderne makt som overlever deindustrialisering. Tyskland er i samme båt. USA desimerer industrien med tollsatser. Russland, etter år med sanksjoner, reindustrialiserte seg under press, og bygger, raffinerer og eksporterer nå med økende selvforsyning. Putin økte nettopp forsvarsindustriell produksjon med 35%. De valgte suverenitet. Storbritannia valgte slaveri.
Overlagt rasering
Og når disse britiske fabrikkene stenger, kommer de aldri tilbake. Fagarbeidere forsvinner, forsyningskjeder oppløses, og markedsandeler slukes av Kina, Vietnam, India – til og med av USA som nå står bak sin nye industrielle tollmur. Dette er den endelige underkastelsen.
Dette er ikke økonomisk dårlig forvaltning, det er politisk drevet rasering, gjennomført av globalistiske eliter og deres favorittmarionetter i Storbritannias politiske klasse.
På samme måte vil den vanvittige kraft- og strømpolitikken i Norge rasere grunnlaget for den til nå svært vellykte kraftkrevende industrien i Norge. Dette er heller ingen tilfeldighet, men en villet politikk
