oss 150 kroner!
På tre år falt den økonomiske tryggheten til nordmenn dramatisk. Bare halvparten av oss regner oss i dag som økonomisk trygge, ifølge en studie som kom tidligere i år.
Dette skriver Forskning.no som fortsetter:
– Alle norske hushold mistet økonomisk trygghet i løpet av 2021 til 2023, sier Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.Også britene ble hardt rammet. Der ble mat og strøm enda dyrere enn i Norge.
Nå har norske og britiske forskere sammenliknet økonomisk utrygghet hos norske og britiske familier under dyrtiden.
– Vi fant det motsatte av det vi forventet oss, sier Poppe om resultatene, som nylig ble publisert i en bok om forbruk og sosial ulikhet.
Hva er dyrtid?
Det begynte med bensin og diesel sommeren 2021. Utover høsten kom strømprisene, og så kom matprisene.
I tillegg ble det dyrere å bo, både på grunn av høye utleiepriser og høy boligrente.
Dette blir som kjent kalt dyrtid og er det som oppstår når helt livsnødvendige varer begynner å øke kraftig i pris.
Hvor godt beskyttet er vi egentlig mot såkalte utgiftssjokk?
Poppe og kollegaenes teori var at den norske velferdsstaten ville gi bedre beskyttelse til utsatte grupper enn den britiske.
Alle fikk støtte vs noen fikk støtte
Men dette var ikke nødvendigvis helt riktig.
– Den økonomiske tryggheten har falt i begge land. Men fallet i Norge har vært større, selv om Norge ennå ikke kommet ned på nivå med Storbritannia, sier Poppe.
Og det har gått hardest utover de dårligst stilte.
Ny dyrtidsrapport: – Det har ikke blitt bedre
Den rapporten det vises til sier at:
* Halvparten av befolkningen er økonomisk trygge.
* 33 prosent er utsatte, som betyr at de er sårbare for store ekstrautgifter.
* 17 prosent av befolkningen sliter eller er ille ute. Disse har ofte betalingsproblemer, ingen sparepenger og må kutte ned på forbruk og utgifter.
– Alle er rammet av dyrtiden, men det går ekstra hardt ut over de som er dårligst stilt, sier forsker Krisztina Gyüre ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met.
Det store koronaranet
Forskning.no har en god beskrivelse av situasjonen. På svært kort tid har store deler av det norske folket fått det fra en del verre til mye verre.
Men de sier ingenting om årsakene. Men hva var det som skjedde i årene 2021 til 2023? Jo, det var naturligvis årene med den verste koronagalskapen da myndighetene gjennomførte en massiv ødeleggelse av norsk økonomi med henvisning til et virus som var noe mindre farlig enn influensaviruset i 2017.
Dette var en del av den globale planen som BlackRock lanserte i august 2019 i Jackson Hole i Wyoming, USA. Toppene i internasjonal finanskapital møttes for å diskutere hva de skulle gjøre med den store finanskrisa som da var i anløp og som tegnet til å bli større enn finanskrisa i 2007–2009.
I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.
På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.
Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to unprecedented policy coordination.
I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.
«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»
Forfatterne av dokumentet var Elga Bartsch, sjef for Macro Research, BlackRock Investment Institute, Jean Boivin – sjef for BlackRock Investment Institute, Stanley Fischer – seniorrådgiver, BlackRock Investment Institute og Philipp Hildebrand, nestleder i styret for BlackRock. Tre av de fire kom fra sentralbanker i USA, Canada og Sveits før de ble hyret av BlackRock.
Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».
Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans». De kalte dette «å gå direkte».
En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!
BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.
I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.
Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi har sett i løpet av «pandemien».
Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.
Og så gjorde myndigheter over hele verden noe de aldri hadde gjort før, de stengte økonomien, gjennomførte lockdown og gjennom sosial distansering og etterhvert også maskepåbud, skapte de en situasjon der den normale økonomien ikke fungerte. Det ble nødvendig å ta opp ekstremt store lån og trekke tusenvis av milliarder dollar ut av statsbudsjettene for å holde samfunnsmaskineriet noenlunde i gang.
Disse enorme overføringene – uten historisk sidestykke – havnet i finansmarkedene og gjorde dermed finanseliten til de ubestridte vinnerne av denne klassekampen ovenfra uten sidestykke.
Krisa 2020–2021 er den største krisa i kapitalismens historie, mye større enn finanskrisa i 2008 og også større enn den krisa som ble utløst i 1929. De som har fulgt med en stund har visst at kapitalismen var overmoden med ei ny krise, slik ikke minst Tollef Hovig har pekt på i en rekke artikler på steigan.no. Men det særegne var at krisa fikk form som ei helsekrise. Vi er midt oppe i den største klassekampen noensinne, og arbeiderklassen har stort sett vært forsvarsløs.
I reine penger er det overført mer enn 6.000 milliarder dollar til finansmarkedene, mens arbeiderklassen, de fattige og middelklassen er de store taperne: The Guardian: Covid-19 har kostet verdens arbeidere 3.700 milliarder dollar.
Den nye fattigdommen i Norge er skapt av koronapolitikken
Alle partiene på Stortinget støttet koronagalskapen og var dermed medskyldige i det største ranet mot norsk arbeiderklasse og middelklasse som er gjennomført noen gang i historien.
Nå kan resultatene av denne politikken leses i folks hverdag.
Og det blir verre.
De samme politikerne som sto sammen om lockdownpolitikken står nå sammen om en militarisering av norsk økonomi som også er uten sidestykke i historien. Denne politikken vil plyndre de offentlige budjsettene for over 1000 milliarder kroner og ytterligere ødelegge budsjettene for skole, utdanning, bolig, samferdsel, kultur, landbruk, transport, kommunikasjon og energi.
Først skyldte de på et virus. Nå skylder de på Putin. Men det handler om at de har forrådt det norske folket til fordel for finanskapitalen.
Norge ligger nær toppen på den internasjonale levekostnadsindeksen:
