Hjem Internasjonalt

Ukraina, Vesten og pengene – del 5 Kreditorer ønsker sikkerhet for lån

0
BlackRock planla gigantfond i Ukraina. Nå vil de trekke seg ut.

I boka “Russland, Ukraina og Vesten. En historisk, geopolitisk og kulturell tilnærming” (2023) skriver Jan-Eilert Askerøi om korrupsjonen i Ukraina og om Vestens rolle. I siste kapittel omtales “Ukraina, Vesten og pengene. Noen strøtanker”. Kapittelet omfatter sju deler. Dette er del 5. I forståelse med forfatteren vil vi publisere disse avsnittene som en artikkelserie i sju deler merket emneknaggen @Ukrainakorrupsjon. Red.

Jan E. Askerøi.

Ukrainas gjeld til private selskaper som banker og hedgefonds utgjør grovt regnet halvparten av Ukrainas samlede gjeld. Noen iøynefallende problemer er knyttet til denne typen gjeld.

‘Debt Justice’

‘Gjeldsrettferdighet’ er navnet på en britisk veldedighetsorganisasjon som arbeider for rettferdighet i fordelingen av internasjonal gjeld. De hevder at gjeld til private aktører raskt kan gi hodepine. Kreditorene beskyttes nemlig av vestlige politikere som ikke vil forandre spillereglene. Våre politikere motsetter seg for eksempel lettelser i lånevilkårene. «Mange store banker og spekulanter som BlackRock og JP Morgan tar skyhøye renter på lån til verdens fattigste land […] De tjener millioner på rentebetalinger, mens lavinntektsland står uten penger til å betale for helse, utdanning og klimatiltak«, skriver organisasjonen på sin nettside (Klassekampen 3.7.2023).

BlackRock

Zelenskyj og Larry Fink, sjefen for BlackRock, signerte en avtale 28.12.2022 som tildeler BlackRock den oppgave «å koordinere innsatsen til alle potensielle investorer og deltakere i gjenoppbyggingen av landet og å kanalisere investeringer inn i den ukrainske økonomiens mest relevante og virkningsfulle sektorer». Denne avtalen ble fulgt opp av ’Ukraina Recovery Conference’ (Ukrainas gjenoppbyggingskonferanse) som fant sted i London i juni 2023. Det er snakk om ufattelig store beløp. Gjenoppbyggingen av Ukraina vil trolig medføre forretningsavtaler for rundt 1.000 milliarder dollar skriver Francesca Borri i Klassekampen 22.8.23.

Om denne konferansen rapporterer Thomas Fazi på UnHerd den 5.7.2023, at det var 500 globale virksomheter fra 42 land som deltok. Han bekrefter at Zelenskyj overlot hele gjenoppbyggingsprosessen i 2022 til BlackRock, verdens største kapitalforvalter. BlackRock og banken JP Morgan vil øke private investeringer i sektorer som teknologi, naturressurser, landbruk og helse etter krigen. Men for å gjøre dette vil selskapene åpne opp landet og gjøre det trygt for vestlig kapital. Det betyr, skriver Fazi, styrking av markedsøkonomien, desentralisering, privatisering, reform av statseide foretak og statsadministrasjonen, samt deregulering av arbeidslovgivningen. 

Jordbruk

Viktigst er kanskje reformer som vil tillate utenlandske selskaper å kjøpe opp store deler av Ukrainas jordbruksareal, det berømte svartjordsbelte som ofte kalles ‘Europas brødkurv’. 

Denne prosessen har allerede begynt. Oakland Institute er en progressiv, amerikansk tenketank i California. Den har spesialisert seg på jordbruksinvesteringer i u-land, særlig på spørsmål om transparens, ærlighet og ansvarlighet. I februar 2023 utga de en rapport med den talende tittelen ‘War and Theft: The Takeover of Ukraine’s Agricultural Land’ (‘Krig og tyveri: Overtagelsen av Ukrainas jordbruksland’).

Andre naturressurser

BlackRock og de 500 deltagerne i London er selvfølgelig ute etter profitt. Naturlig nok ønsker de garantier for innsatsen sin. Men Ukraina er bankerott. Hva skal Ukraina tilby investorene? De har ikke annet å tilby enn sine naturrikdommer. Dem er det til gjengjeld mange av. La oss ta to eksempler.

Det første eksemplet gjelder titan, som Ukraina har store forekomster av. Titan er et nøkkelmetall for moderne våpenteknologi. Dette lettmetallet brukes i jagerfly, helikoptere, skip, tanks, langdistanseraketter, ammunisjon og mye annet. Nå importerer USA over 90% av titan-forbruket sitt. USA og Europa frykter at Russland kan finne på å stanse eksporten, noe som vil forårsake krise i fly- og militærindustrien. Derfor er titan unntatt fra Vestens sanksjoner, se David Brennans artikkel i Newsweek 28.1.2023. 

Det andre eksemplet sakses fra innlegget ‘Gullgruven Ukraina’ av Bjørn Vassnes (Klassekampen 3.3.2022). Han beretter at i tillegg til jordbruk og titan sitter Ukraina på rike forekomster av gass, jern, kull, litium og aluminium. Videre har landet en betydelig kjemisk industri og mye kjernekraft. Vassnes avslutter med å sitere fra ‘Business Today India’ som anser Ukraina som en “uberørt, utappet ‘hotspot’ hva naturressurser angår. Et fotfeste her ville bety […] en sterk og sikker strategisk posisjon”. Vassnes antyder at dette kan være en av årsakene til Putins krig mot Ukraina. Men disse ressursene kunne da like gjerne være en forklaring på Vestens støtte?

Kort sagt, med tanke på naturressursene og BlackRock mener noen eksperter at selv om ukrainerne skulle vinne krigen, risikerer de å tape freden.

KOMMENTAR

Sommeren 2023 skrev Financial Times at BlackRock og JPMorgan ville hjelpe Ukrainas med å opprette en Reconstruction Bank med en åpningskapital på 411 milliarder $. 

Men ifølge Bloomberg 5.7.2025 ble planen oppgitt fordi amerikanske myndigheter med Trump som ny president ikke lenger ville støtte den og fordi private investorer da mistet interessen. Dette ble kunngjort på Ukraine Recovery Conference i Roma 10.-11. juli i år. En norsk minister deltok. Men hva annet skjedde der? Jfr Steigans nyhetsbrev av 6.7.2025. 

Hvis krigen skulle ende i Moskvas favør, er jeg spent på i hvilken grad Vesten vil hjelpe Ukraina med å komme på fote igjen.


Del seks i denne serien kommer i morgen.

Artiklene er merket med emneknaggen @Ukrainakorrupsjon.

Forrige artikkelEU traff endelig isfjellet
Neste artikkel– Alle norske hushold mistet økonomisk trygghet i løpet av to år
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.