oss 150 kroner!
Et gammelt sagn forteller at Djengis Khan eller hans etterkommere, kom østfra og så Lyngenalpene. Da skjønte de at erobringene stoppet her. Selv om Lyngenhesten kan være et vitnesbyrd på at de mongolske rytterne var her på 1200-tallet, er det vel mer tvilsomt at stepperytterne tok seg turen hit nord. Men slike sagn kommer gjerne fordi Lyngsalpene er mektige og en naturlig forsvarslinje mot «den gyldne horde» som knekte Europa.
Området mellom Lyngen og Kvitsjøen var et felles skatteområde for den dansk-norske kongen og fyrstene fra Novgorod i middelalderen. Også for Tsjudene var det bare unntaksvis at de tok raid-turer vest for Lyngen.
(Tsjuder (slavisk: чудь, finsk: tšuudit) betegner i tidlige russiske annaler forskjellige finsk-ugriske folkeslag i området som nå er Finland, Estland og Nordvest-Russland.)
Nazistene opprettet sin forsvarslinje ved Lyngsalpene da de rømte fra den Røde hær og kampene på Litza-fronten. Det norske forsvaret med NATO overtok tyskernes militære anlegg og ser fortsatt på Lyngen som en militær forsvarslinje.
De tunge militære installasjonene her nord, er vest for Lyngen. Særlig er de på aksen Andenes – Ankenes. Ofotbanen skal være forsyningslinjen til eventuelt kamper i Finland og Sverige. Sykehuset i Narvik fikk bevare akutten fordi det skal være et beredskapssykehus. Evenes flyplass er blitt en framskutt base for F-35 jagerne. Aktiviteten til disse to kampflyene på Evenes har økt til 25 oppdrag i første del av 2025 mot bare 38 i hele 2024. Støyen fra disse flyene er et problem for sivil flytrafikk. Overvåkningsflyene P-8 er og stasjonert på Evenes. Poseidon-flyene sitt operasjonsområde er i polare strøk og overvåker først og fremst ubåter i Barentshavet. De er så avansert at mannskapet måtte læres opp av amerikansk personell pga. lytteutstyret ombord. Orion-flyene som ble erstattet, var dyktig i primæroppgaven å overvåke fiske i vår økonomiske sone.
Forhåndslageret i Bogen, Osmarka Fjellanlegg, lagrer bl.a. et feltsykehus som kan måle seg med de største sykehusene i helseforetakene. Marinebasen i Ramsund er orlogsstasjonen, dvs. et havneanlegg for forsyning og vedlikehold med reparasjonsverksted for den militære flåten her nord. Kystvakta på Sortland blir mer og mer en militær enhet. Riktignok er kystvakta sivil, men får flere militære oppgaver både i fredstid og i kriser. Hovedoppgaven er blitt suverenitetshevdelse på sjøen, ikke ulik F-35 sin oppgave i lufta.
På Andøya ved Nordmelaveien er Andøya Spaceport ferdigbygd for oppskytingsbasen av satellitter. Raketten som ble sendt opp i 1995 fra Andenes, holdt på å starte 3. verdenskrig. Russerne trodde det var en Trident-missil fra en atomubåt i bane på tur til Moskva. Her foregår også utskytingstesting av missiler med nedslagsfelt på øya Ørja i Andfjorden. Disse testene er også for allierte våpen. Flyplassen på Andenes er blitt en militær lufthavn som skal være en mottaksbase for NATO-styrker. Så er det også Andenes, Ramsund, Evenes og Osmarka som er blitt omforente baser med USA der amerikansk lov gjelder. I tillegg er Bardufoss og Setermoen også slike omforente området. Halvparten av de 12 omforente basene med USA, ligger i Nord-Norge og alle vest for Lyngenlinja. Militært holder en fortsatt på Lyngenlinja.
Politisk er Lyngenlinja forlatt. Da Norge gikk inn i NATO etter krigen, garanterte Einar Gerhardsen ovenfor Sovjet at Norge ikke skulle opptre aggressivt ovenfor Sovjet. En skulle ikke ha militære øvelser øst for Lyngenlinja. Det skulle ikke stasjoneres fremmede styrker i landet. Norge skulle ikke ha angrepsstyrker, bare forsvarsstyrker. Og en skulle ikke ha atomvåpen på norsk jord. Det var en forståelse for at Sovjet trengte en sikkerhetsgaranti om vi skulle leve i fred og fordragelighet med vår nabo i øst.
Denne politikken ble først undergravd. Det begynte med at Lyngenlinja ikke ble respektert. Alt tyder på at det var et militærfly, en Sea Harrier fra Royal Navy som traff Widerøes TwinOtter-flyet 11. mars 1982 og 15 mennesker omkom. Den ulykka ble aldri oppklart, for det var en for stor belastning at lovnaden til Sovjet var brutt. Setermoen ble vertskap for amerikanske soldater på øvelse. Etter hvert ble det rullering på mannskapet. Det er det samme som fast stasjonering, for uansett måtte fremmede soldater en gang heim på perm. Vi skulle ikke ha atomvåpen på norsk jord. Tidlig sluttet myndighetene å spørre amerikanske militærfartøy om de hadde atomvåpen med seg. Nå veit de at den ubåtene ved basen de har oppretta rett utenfor Tromsø, har atomvåpen med seg. De har utreda faren for atomforurensning, men ikke risikoen for det militære målet Grøtsund utgjør tett ved landsdelens største by. Vi har heller ingen garanti lenger for om amerikanerne vil plassere atomvåpen på de 12 omforente basene i landet vårt.
Fredslinja er forlatt ved at en politisk har forlatt Lyngenlinja. Nå er målet å skremme Russland. Kystfortene med tilknytta skytefelt legges ned. I stedet skal det etableres 8 skytefelt i Finnmark, tre i fjordene og fem store ute i havet ved territorialgrensa vår. Disse skytefeltene skal være til bruk for marinen og flyvåpenet både for norske og allierte styrker. Det er ingen installasjoner, men medfører store restriksjoner for kystfolket og åpner for at fremmede styrker skal få øve titt og ofte nært Russland. Garnisonen i Porsanger skal lære opp befal, dvs. skole som markerer NATO-tilværelsen i Finnmark. Intensivering av patruljering i Pasvik, er og markering. Lite tyder på at det har vært aktivitet og kapasitet i øst til å true grensa vår i den senere tid. Ønske om militæranlegg og våpenproduksjon i Finnmark er også politiske markeringer der lokalpolitikerne ser ringvirkninger, men ikke farene.
Lyttestasjonene f.eks. i Kirkenes, Vadsø og Vardø er blitt NATO sine ører. Installasjonene bør nok være nærmest mulig det som skal lyttes på. Litt morsomt var det at radaren i Vardø ble forklart med studie av verdensrommet og at en skulle kunne se etter «romskrot». Under en storm i 2000 ble radarkuppelen revet av og antennedisken vistes. Den var rettet direkte mot Russland. En kommentar i lokalavisen var følgende: «Jeg er ikke ekspert, men jeg trodde retningen mot verdensrommet var opp mot himmelen». Radaren har vært et irritasjonsmoment for Russland. Norske og amerikanske myndigheter ble enige om å flytte «Have Stare» fra USA til Vardø. Den fikk da navnet «Globus II» og sto ferdig i 2003. Radaren har en viktig rolle i USAs anti-ballistiske missilforsvar og har derfor vært en diplomatisk belastning.
Fra å innrømme Russland behov for egen sikkerhet, er nå politikken å skremme med tilstedeværelse helt opp mot vår felles grense, med store flåteøvelser som «Joint Viking» og «Nordic Response». Att myndighetene våre tørr. På Kola-halvøya er kanskje verdens største atomvåpenbase. Den er ikke bygd for å ta Norge, men er beregna til rakettkrig over det polare området. Nå risikerer vi at rakettene innstilles på de militære målene som Vardø-radaren, ubåtbasen i Tromsø og de omforente basene vest for Lyngenlinja som ligger i landsdelens tettest befolkede område. NATO og særlig USA er godt fornøyd med at eventuell krigsslag vil stå her, langt unna deres egne land. Samtidig gir Trump inntrykk at det ikke er sikkert at USA vil forsvare oss. Slike signaler øker faren for at vi blir et slagmarked i en fremtidig konfrontasjon mellom stormaktene.
Frode Bygdnes, Harstad
