oss 150 kroner!
Norge, et fredelig og demokratisk land med bare gode intensjoner?
Det er slik norske myndigheter fremstiller seg selv, og det pleide å være sant til en viss grad. Men det er vanskelig å si hva andres virkelige intensjoner er, spesielt politikere. Vi hører hva de sier, men hva gjør de egentlig?
Uansett, resultatene av norsk utenrikspolitikk taler for seg selv, ettersom det er å følge «treenigheten» USA/NATO/EU hver gang de lyver oss inn i kriger. Og det gjelder alle partier, fra ytterste venstre (Rødt) til ytterste høyre (FRP) på Stortinget. Hvis hensikten deres var å ødelegge Afghanistan, Irak, Libya, Syria og Ukraina, så lyktes de. Men det var ikke det de sa da de startet krigene.
Jeg er den første kandidaten for et nytt politisk parti, det noe «opprørske» Fred og Rettferdighet (FOR) i Innlandet. Årets valg til Stortinget blir 8. september, men vi vet allerede at det blir det skitneste i Norge, i hvert fall siden 1950-tallet, under McCarthyismen, som også påvirket Norge som alliert av USA og medlem av NATO.
Hvordan det? Rett og slett fordi krigspartiene, det vil si Jonas Gahr Støres arbeiderpartiregjering og alle partiene på Stortinget, frykter FORs initiativ for fred i Ukraina. «Bruk pengene våre på velferd – ikke krig!» som i FORs slagord. https://partiet-for.no/
2. mai skrev jeg på Facebook at stortingspartiene, dvs. krigspartiene, og deres medier, vil starte en svertekampanje mot FOR hvis det viser seg at FOR kan komme inn på Stortinget og snakke sant om NATO, Russland og Ukraina og Norges rolle i krigen.
Jeg tok feil. Det skjedde allerede etter FORs plakatkampanje som startet 16. mai. Etter at NRK (Norges største statlige kringkaster) lot FOR delta i en TV-debatt med to representanter (krigspartiene hadde fire), brøt stormen for alvor løs. Vi pleide å snakke om hvor skitne de amerikanske valgkampene er, nå har Norges valgkamp i 2025 blitt like skitten.
Det startet med at politikere, inkludert Ine Marie Eriksen Søreide (hun var tidligere forsvars- og utenriksminister, 2013–2021), anklaget FOR for noe som ville ha vært ulovlig, nemlig å ha mottatt valgkampstøtte fra Russland.
Det var selvsagt feil. Så burde Søreide og andre som feilaktig anklaget FOR ha bedt om unnskyldning. Deretter gikk de over til å baktale den faktiske norske giveren, Atle Berge.
Flere spark og slag under beltestedet har fulgt fra norske medier og partier som Høyre, Venstre, MDG og SV. Dette har hisset opp mange mot FOR.
«I dag må vi igjen gå til politiet, denne gangen hærverk rettet mot meg og min familie, samt sentralstyremedlem Sjur Cappelen Papazian som ble angrepet og truet» – FORs leder Marielle Leraand på Facebook 2. juni. Så hvem i Norge er egentlig ekstremister, og hvem bør PST holde øye med? FOR eller FORs motstandere i krigspartiene? PST, Norges hemmelige politi, har faktisk sagt at FOR er en slags russiske agenter i Norge, og advart om at Russland søker å påvirke Norges valg via FOR.
I USA prøvde folk å drepe Donald Trump fordi han lovet fred i Ukraina under valgkampen. Det samme skjedde i Slovakia med statsminister Robert Fico i fjor.
Jeg sier selvfølgelig ikke at Trump er en fredspresident. Men det er et faktum at han under valgkampen lovet å avslutte krigen i Ukraina, i løpet av 24 timer. Og en av dem som prøvde å drepe ham var blant Ukrainas såkalte venner, som rekrutterte soldater til krigen på ukrainsk side. Den som prøvde å drepe Fico er også en «venn» av Ukraina.
FOR må kanskje søke om politibeskyttelse i lys av hva som allerede har skjedd og hva Ukrainas norske «venner» kan finne på i fremtiden. Slik har Norge blitt fordi norske politikere sluttet å føre en politikk for å unngå krig og i stedet lærte å elske krig, for å parafrasere Glenn Diesen, som parafraserte Stanley Kubrick i sin klassiske film fra 1964, «Dr. Strangelove», om faren for atomkrig.
Diesen var førstekandidat for FOR i Akershus, men trakk seg fra løpet på grunn av nevnt trakassering fra norske medier og politikere. (Om det er lovlig/mulig å trekke seg når man først har blitt registrert som førstekandidat til et stortingsvalg gjenstår å se.)
Johan Galtung (1930–2024), verdens kanskje ledende ekspert på krigs- og konfliktforskning, ble mobbet ut av Norge, men ble bare mer og mer respektert i utlandet. Derfor må jeg også nevne at det samme kan skje med Glenn Diesen som følge av mobbingen av ham. Han blir til og med baksnakket i en Wikipedia-artikkel som en promotør av «russisk propaganda». Jeg antar at politiske motstandere i Norge også står bak det.
I den virkelige verden er Diesen en respektert kommentator, kjent over hele verden for sin geopolitiske analyse. Han har skrevet 11 relaterte bøker og har blitt rost av blant andre Jeffrey Sachs, John Mearsheimer og Chas Freeman.
Krigen i Ukraina, som også er NATOs stedfortrederkrig mot Russland, er bare den siste i en rekke kriger som norske regjeringer/Stortinget har deltatt i, delvis i strid med folkeretten, alltid som villige tjenere for ‘treenigheten’ USA/NATO/EU.
Norge bidro også til å utløse krigen i Ukraina. 1) Ved å støtte kuppet eller «revolusjonen» mot Ukrainas folkevalgte president Viktor Janukovitsj i 2014, i strid med advarsler fra Russland og ansvarlige personer i Norge/Vesten, inkludert meg. 2) Ved å bevilge penger til kuppmakerne, umiddelbart etter kuppet. Snart kom det også støtte til kuppmakernes krigføring mot sin egen befolkning i øst, på grunn av daværende ‘forsvarsminister’ Ine Eriksen Søreide.
Hun presset gjennom tildelingen, i strid med juridiske rutiner i Norge. Den bombeelskende Søreide mente naturligvis det var viktig å dra Norge inn i nok en krig. Hun er også kjent for å være stolt av at Norge bombet og ødela Libya. Så det er system i vanvidd når Søreide og andre norske politikere er rasende på et fredsparti.
FOR har blitt beskrevet som ekstremt. Men FOR står faktisk for den samme politikken som hele Stortinget har stått for siden 1959, inkludert flere dager etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Det er en moderat, ansvarlig og fornuftig politikk som tjente Norge godt i over 60 år, en politikk som var basert på at Norge ikke skulle levere våpen til land i krig. Dette var inntil regjeringen/Stortinget fikk panikk under tyngden av krigspropaganda, press og trusler fra USA, NATO og EU. Da Rødt, ytterst til venstre, også bukket under for krigspolitikken, ble FOR startet.
En del av svertekampanjen mot FOR er påstanden om at FORs ungdomsparti hyller Nord-Korea. Sannheten er at FOR ikke engang har et ungdomsparti ennå. Det FOR derimot ønsker, er at det må bli slutt på å bruke sult som våpen, dvs. sanksjoner, mot kvinner, barn og menn både i Nord-Korea og andre land. Denne sadistiske politikken støttes også av Norge, mens FOR ønsker en slutt på den. Også det som det eneste partiet i Norge.
2. juni ble valgkampen enda styggere. Siden FOR også er det partiet som mer enn noen andre har uttalt seg mot Israel og Norges støtte til Israel, var det bare et spørsmål om tid før anklager om antisemittisme ville dukke opp. Dette til tross for at partiets nestleder, Peter Eisenstein, faktisk er jøde.
Jeg sendte faktisk denne artikkelen til mer enn ti norske aviser. Ikke én av dem aksepterte den. Det er også et veletablert mønster. Så det er faktisk begrensninger på ytringsfriheten i de «redaktørstyrte mediene», som de roser seg selv for å være. Medier som utgir seg for å være uavhengige, mens de stort sett er statsfinansierte. De eneste mediene du bør lese, mens de advarer mot ekte uavhengige medier og sosiale medier. Politikerne som finansierer dem, sier selvfølgelig det samme.
Eller sagt på en annen måte: det er sterke begrensninger på hva vi kan si om dem, men knapt noen begrensninger på hva de kan si om Norges eneste fredsparti.
Denne artikkelen ble publisert på engelsk på Lars Birkelunds Substack.
Den er oversatt av oss og eventuelle feil eller svakheter i oversettelsen er vårt ansvar. Red.
